Foto: Øverst fra venstre: Stine Berglund, Andreas Dovland, Elise E. Mojord, Aya El-Helou, Kasper Peterson og Henni Camilla Haglund
Under mitt foredrag for Viken Teknologiklynge i Moss traff jeg ambisiøse studenter med et spennende prosjekt som setter innovativ teknologi i perspektiv.
En av mine kjepphester for innovasjon og entreprenørskap er nemlig at vi må lykkes med å koble unge, ambisiøse gründere med erfarne folk fra næringslivet. Derfor var det ekstra hyggelig at Viken Teknologiklynge kobler ledere fra næringslivet sammen med studenter og unge gründere.
Shell Eco-marathon er et global konkurranse der studenter over hele verden designer, bygger og kjører ultra-energieffektive biler. Studentteam fra alle land jobber med innovative løsninger for å forbedre energieffektiviteten.
Studenter – og kanskje Norges fremtidige innovative gründere – på linjen Innovasjon og prosjektledelse ved Høgskolen i Østfold i Fredrikstad trenger din hjelp til et ambisiøst prosjekt.
Les også: Norge faller ned til 13. plass i digital readiness index
Ikke en intelligent bil – men en smartere sjåfør!
Med tanke på alle etiske utfordringer med kunstig intelligens ønsker teamet ikke å gjøre bilen smartere, men sjåføren. De undersøker nå hva slags smartteknologi som kan bidra til dette målet. De aller fleste store bilprodusentene jobber med innovativ teknolog som gjør bilene selvkjørende. Fokuset er teknologier som gjør at du en dag om ikke så veldig lenge vil kunne sette deg i en bil som er helt selvkjørende.
I dette prosjektet er fokuset hvordan de kan bruke innovative verktøy og kollektiv prestasjon for å designe en vinner. Utfordringen i konkurransen er å bygge et ultra effektivt kjøretøy med fokus på miljøet og en grønnere fremtid.
Målet er ikke å gjøre bilen intelligent, men å ta i bruk teknologier som kan gjøre sjåføren smartere.
Les også: Slik vil kjøreautomatisering forandre Norge
200 km på 1 liter drivstoff
Teamet jobber for å kvalifisere seg til å komme til den globale finalen med en bil som går 200 km på 1 liter drivstoff.
Konseptet er å 3D-printe så mye som mulig av en bil og dens deler. Plasten skal være plantebasert eller plast av gjenbruk. De vil designe bilen til å bli minst mulig i størrelse, og legger vekt på den aerodynamiske funksjonen for mindre luftmotstand.
Planen er å presse vekten til under 80 kg, som igjen vil gjøre at bilen trenger mindre energi til å forflyttes.
Kan du hjelpe til å få Norge som vinner?
Målet er ikke bare å delta i den globale finalen, men å parkere Norge på pallen, med en bil som går 200 km på 1 liter drivstoff.
Studentene tar imot all hjelp de kan få i form av ressurser, materialer og bidrag til design. De tar imot alle innspill til tanker og ideer, forskning og anvendelig innovativ teknologi. De sier heller ikke nei til økonomisk støtte om du og din bedrift kan delta i prosjektet.
Kort fortalt; alt du kan tenke deg som vil gjøre denne bilen til en vinner!
Teamet jobber nå for fullt med utarbeidelse av en prosjektplan. De vil ha på plass et prisestimat og finne samarbeidspartnere som ønsker å ta del i dette eventyret.
Les også: Unicorns: Endelig en norsk startup verdt mer enn en milliard dollar
10 deltaker i Shell Eco-marathon prosjektet så langt
Teamet vil bestå av en gruppe kreative, innovative og konkurranselystne studenter fra Innovasjon og prosjektledelse. De samarbeider med studenter fra maskiningeniør og industriell design, samt en håndfull samarbeidspartnere og sponsorer som ønsker å være med på eventyret
Konseptbilen til Shell-ecomarathon vil bruke en bensindrevet forbrenningsmotor. De vil prøve å holde prosjektet i en lav prisklasse, men vil fortsatt ha en motor med tilstrekkelig kraft og med lavt forbruk av drivstoff.
Foreløpig kandidat til motor er en Honda GX35 forbrenningsmotor. Denne 4-takts motortypen har et slagvolum på 35,8 cm³. Den har overliggende kamaksel, er en drivstoffeffektiv variant, med en tørrvekt på 3,33 kg. Drivstofforbruket er 0,71 l / t ved 7000 o / min, og den produserer 1000 watt. Motoren har kraftoverføringen gjennom en lav-vibrerende sentrifugalkobling.
Tanken er da at kraftoverføringen på sin side skal gå til en distribusjonsboks, for eksempel en gir-gruppe som har flere gir. Så snart sentrifugalkoblingen tar tak i kraftoverføringen, på kjøretøyet, utstyrt med valgt girkasse, vil da gradvis nå et høyere gir.
Kraftkurven sies å være størst under akselerasjon. Så snart ønsket hastighet er oppnådd, gir motoren bare effekt til å opprettholde bilen i ønsket hastighet, relativt til den totale friksjonskoeffisienten. Dette gjør at kjøretøyet kan kjøres med minimal friksjon med absolutt minste turtall.
Les også: Hvorfor lykkes ikke norske oppstartsbedrifter internasjonalt?
Den eneste bilen produsert i Norden som klarte å gjennomføre løpet
Vel 30 land var representert i Shell Eco-marathon, i London i 2016, forteller NRK. Utfordringen var å designe og bygge biler som så skal konkurrere i å kjøre lengst mulig på minst mulig energiforbruk.
Begge de norske lagene var meldt opp i klassen UrbanConcept, som er for konseptbiler tilpasset normale veier. Disse bilene må blant annet ha fire hjul og vindusviskere. Laget fra Østfold bygde en helt ny bil, «Varg» – som kjørte på bioetanol.
Studentene fra Høyskolen i Østfold som deltok i 2016, vant konkurransen for design i nettopp denne klassen. Begrunnelse fra Shell Eco Marathon var “Team UC SHELL ECO won because their design was as close to the standards of a real production car as possible, which is a true reflection of the UrbanConcept category.”
Brukte 8000 timer på bilen
Fredrik Johannessen fra Høgskolen i Østfold var både i designer og sjåfør. Han estimerte at laget brukte rundt 8 000 arbeidstimer på design og konstruksjon av bilen. – Vi har fokusert mye på design, og har utviklet et konsept tilpasset et kommersielt marked, fortalte han til NRK. Bilen var håndstøpt på karbon, som ga de full kontroll på linjeføring. De var kjempefornøyde med resultatet, og fikk også mye positiv oppmerksomhet fra andre i London.
Innovativ teknologi, prosjektutvikling og skaperglede
Linjen for Innovasjon og prosjektledelse ved Høgskolen i Østfold, er et treårig bachelorprogram som fokuserer på handlingskraft og skaperglede. Ved IPL utdannes studentene blant annet i bærekraftig innovasjon, prosjektledelse, produkt og tjenesteutvikling, kreativitet og entreprenørskap.
Studentene lærer å jobbe i team fra dag en, og studiet er særlig rettet mot næringslivet med reelle samarbeidsprosjekter. Ved bacheloren utdannes morgendagens skapere, som over tre år opparbeider seg mye praktisk erfaring og faglig tyngde for å lede prosjekter med fokus på utvikling av innovativ teknologi.
Vil du vite mer? Send en e-post til Stine Berglund stine.berglund@hiof.no eller ring Stine på mobil 95970771
Les også: Hvordan kunne fem BI-studenter skape Norges raskest voksende bedrift?
