Verdivurdering bedrift: Hva er ditt selskap verdt? - Tenk Digitalt
Verdivurdering av en bedrift

Verdivurdering bedrift: Hva er ditt selskap verdt?

Verdivurdering av din bedrift er første steg på veien til å finne investorer. Her kan sette deg inn i de vanligste metodene for verdsette ditt foretak.

Uansett om du er leder av et veletablert selskap som søker nye investorer eller gründer i en oppstartsbedrift, så stiller du langt sterkere om du har gjort en grundig analyse.

I denne artikkelen forklarer jeg de mest vanlige modellene for verdivurdering av bedrift.  Jeg tar for meg alt fra oppstarter til børsnoterte selskaper og gir deg konkrete eksempler.

Jeg gir deg også formler med eksempler på utregning, slik at du kan beregne verdien på din egen bedrift.

  • Å verdivurdere selskap som er veletablerte og har forutsigbare inntekter og fortjeneste, er en forholdvis teknisk sak.
  • Å verdivurdere en bedrift i startfasen som ikke har inntekter, forutsigbarhet og gjerne er langt fra å vise overskudd, er en helt annen sak.

Uansett hvilken situasjon du er i er det nyttig å gjøre en grundig analyse. Avhengig av hva slags dialog du har med potensielle investorer eller kjøpere av din bedrift, vil du styrke din forhandlingsposisjon om du har gjennomført en grundig verdivurdering av din bedrift.

Bruk en eller flere av modellene jeg går gjennom til å forsvare og styrke dine argumenter og dokumentere dine vurderinger!

Les også: Derfor trenger du et digitalt markedsføringsbyrå

Verdivurderinger påvirkes av uforutsette omstendigheter

Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet like før koronakrisen slo til. Børsene falt overalt, bare noen få selskap steg i verdi. Reiselivssektoren var hardest rammet. Selskaper som jobber med hjemmelevering og videomøter gikk til himmels.

De største børsindeksene i Europa og USA falt med 25 – 35%

Kursene på verdens børser reiste seg noe tilbake etter fallet, for så brutalt falle igjen etter krigsutbrudd og inflasjon med renteoppgang. Slikt må du ta hensyn til når du gjør en verdivurdering av din bedrift.

Det er ikke vanskelig å forstå at krig, inflasjon og renteoppgang skaper usikre tider og at dette får direkte konsekvenser for investeringsevne og vilje.

Når ser vi enden på nedturen og når er økonomien på vei tilbake?

Har vi bare sett tuppen av isberget og kan vente en kraftig nedkjøling av økonomien med mange flere tapere på børsene enn vinnere?

Ikke godt å si.

Det er lett å peke på historiske paralleller og anta at det vil bli flere magre år med høy arbeidsledighet og lave nivåer på investeringer. Redusert kjøpekraft og tøffere konkurranse. Flere konkurser enn nye oppstartsbedrifter. Kanskje betydelige fall i boligeiendom og sentrumsnære butikklokaler?

Vil det være mulig å gjennomføre kapitalutvidelser fremover?

Vil investorene være interessert i å investere i tøffe tider eller avvente markedet og holde på investeringer de allerede har gjort? Investorene vet også hvor vanskelig det er å få solgt når alle vil selge.

Relevant artikkel: Støtteordninger for norske bedrifter

Investorer med finansene i orden har døren åpen

Investorer som ikke er i en presset situasjon vil investere. Men det kan ta lenger tid å finne dem, og det kan ta lenger tid å overbevise investorer.

Du bør også ha et godt svar på spørsmålet: Hvordan har usikkerheten i verden, og ikke minst renteoppgangen påvirket din virksomhet? Har det blitt lettere eller vanskeligere å nå målene i din forretningsplan? Hva skjer hvis situasjonen bli verre?

Når verden slår seg vrang vil nok ikke investorer ha det like travelt med å gjøre nye investeringer. Men kommer den rette muligheten vil de fortsatt investere. Kanskje først etter en ekstra grundig verdivurdering av din bedrift.

Eksempel: Nyetableringer fallt markant i 2020

Antall nyetableringer i 2020 år var nesten halvert sammenlignet med samme tid året før. Det var dermed færre konkurrenter for de som planla å finne nye investorer.

Den beste investoren finner du kanskje blant dine eksisterende aksjonærer?

Er du førstegangsgründer og synes det er vanskelig å sette deg inn i hvordan en investor tenker? Er det vanskelig å forstå prinsippene for verdivurdering av din bedrift? Da kan det være lurt å skaffe seg en mentor. Om du kvalifiserer kan Innovasjon Norge ta regningen, så du får en rådgiver aldeles gratis. Les mer i artikkelen Slik skaffer du deg gratis mentor

Guide: Verdivurdering av en bedrift

Ønsker du å vite verdien på bedriften din? Vi forklarer hvordan verdien beregnes for bedrifter i ulike stadier, fra oppstart til børsnotert. Inkludert verktøy, formler og eksempler.

Hva skal til for at du får en profesjonell investor til å investere i din bedrift?

Har du å gjøre med en seriegründer som har lykkes og feilet i sine egne prosjekter vil han/hun og andre profesjonelle investorer gjerne se etter to faktorer når de vurderer forretningsmodellen til en oppstartsbedift:

  • Er virksomheten skalerbar? Med andre ord: Er den rigget for eller kan den rigges slik at den tåler vekst? Ikke bare i Norge, men også internasjonalt?
  • Er inntektsstrømmen gjentagende? (Recurring) Med andre ord: Selger bedriften et produkt eller en tjeneste som innebærer månedlig eller årlig fakturering av samme kunde?

Tilfredsstiller du disse kriteriene har du sannsynligvis en oppstartsbedrift som kan være interessant for investorer utover din nærmeste krets. I motsatt fall kan du likevel ha en god forretningsidé og et spennende prosjekt. Problemet kan da være at det er vanskelig å verdivurdere bedriften basert på en forventet, økende inntjening

En investor vil (eller bør) nemlig alltid spørre seg selv: Hvilken forskjell vil mine tilførte midler og kompetanse utgjøre for bedriften?  

Dette ser engleinvestorer etter:

Engleinvestorer investerer mindre beløp i tidlig fase. De investerer i oppstartsbedrifter fordi de potensielle mulighetene er store, selv om det innebærer større risiko enn allerede etablerte selskaper. Dette vil være sentrale faktorer i deres verdivurdering av din bedrift:

  1. Timingen for realisering av din idé
  2. Teamet som skal realisere ideen
  3. Forretningsplanen for din bedrift
  4. Investorens egen potensielle fortjeneste
  5. Tillit til deg og de du har med deg
  6. Risiko i prosjektet

 

Å finne investorer til en oppstartsbedrift kan være krevende. “Engleinvestorer” investerer i oppstartsbedrifter fordi de potensielle mulighetene er store, selv om det innebærer større risiko enn allerede etablerte selskaper.
Å finne investorer til en oppstartsbedrift kan være krevende. “Engleinvestorer” investerer i oppstartsbedrifter fordi de potensielle mulighetene er store, selv om det innebærer større risiko enn allerede etablerte selskaper.

1. Timingen for realiseringen av din idé

Historien er fulle av ideer som har vært glimrende, men som er realisert for tidlig. En profesjonell investor vil derfor ikke bare evaluere ideen i seg selv, men spørre deg og seg selv om det er rette tidspunktet å satse?

2. Teamet som skal realisere idéen

Det første en engleinvestor ser etter et folkene bak ideén. Vanligvis vil oppstartsbedrifter hele tiden utvikle foretningsplanen sin, produktene sine og tjenestene sine. Investorer som kommer inn tidlig er mer opptatt av ledergruppen.

Har lederne tidligere resultater å vise til? Hvilke erfaringer har de? Har de lederegenskaper og forstår forretninger?

3. Foretningsplanen for din bedrift

Hvor god er foretningsplanen? Foretningsplanen din trenger ikke være et 50-siders dokument, faktisk er de beste under 10 sider lange, der en av sidene er et kortfattet sammendrag.  Men du må dokumentere ideén din, strategien din og planen for markedsføring og salg.

Relevant artikkel: Hva er digital strategi? Ingen bedrift klarer seg uten!

Det aller viktigste kriteriet du kan vise til er at du faktisk har salg. At det er kunder der ute som kjøper dine produkter og tjenester. Skal du løse et stort problem som folk er villige til å betale for? Hvor stort er markedet? Hva er din potensielle markedsandel og fortjeneste? Hvilken margin oppnår du og hva er nettoinntekten?

Hva er konkurransefordelen din?

Er produktet eller tjenesten din noe folk “må ha” eller noe folk synes er “fint å ha”? Hvor skalerbar er forretningsmodellen din? Vet du anskaffelseskostnaden per kunde og livstidsverdi? De første kundene dine: hva er tilbakemeldingene? Anbefaler de produktet eller tjenesten din?

 

Business Model Canvas: nine business model building blocks, Osterwalder, Pigneur & al. 2010
Business Model Canvas er et eksempel på en god modell for å visualisere din forretningsmodell. (Kilde Osterwalder, Pigneur & al. 2010)

4. Investorens egen potensielle fortjeneste

Avhengig av hvor langt du er kommet med oppstartsbedriften din vil investoren være mer interessert i å investere i bedriften din om verdifastsettelsen er på et rimelig nivå. Selv om du forventer et overskudd på 10 millioner etter tre år, holder ikke et excel ark med flott utvikling i PE, med mindre du kan dokumentere eller sannsynliggjøre denne utviklingen med en god modell.

Du må legge frem en rimelig verdivurdering av din bedrift basert på hva du allerede har investert i foretningsideén din, slik at investorens potensielle fortjeneste blir betydelig. Husk at du konkurrerer med mange andre spennende prosjekter! Alternativet for en profesjonell investor vil alltid være å investere i børsnoterte selskaper med en “oversiktelig” risiko og perspektiv på mulig avkastning.

5. Tillit til deg og de du har med deg

Det er selvfølgelig veldig viktig at du bygger tillit hos den potensielle investoren. Den beste måten å gjøre det på er å være brutalt ærlig. Du må vise investoren at du kan tallene dine og at du har gjort grundige undersøkelser av konkurrentene.  Den dummeste kommentaren du må unngå er at “ingen gjør det vi gjør”. For mange engleinvestorer betyr det at møtet er over, siden de ikke stoler på at du har gjort grundige nok undersøkelser. Det finnes alltid alternativer!

6. Risiko i prosjektet

3 av 4 oppstartsbedrifter mislykkes i løpet av de første tre årene. Det vet selvfølgelig investorene og du må kunne forklare hvordan du skal håndtere risikoen. Generelt sett ønsker investorer å unngå å investere i selskaper som vil mislykkes. Ingen overraskelse! Du bør som et minimum kunne forklare hvordan du planlegger å finansiere selskapet i neste fase dersom du vil trenge ytterligere investeringer før selskapet tjener penger.  Hvordan vil du drive selskapet dersom du ikke klarer å skaffe mer kapital?

Relevant artikkel: Hvordan lage en profesjonell pitch

Trenger du nye nettsider?

Tenk Digitalt utvikler nettsider som virker! Hensikten med et nettsted er vanligvis å motta bestillinger i en nettbutikk, eller samle kontaktdetaljer til potensielle kunder. Hva vil du at besøkende skal gjøre på ditt nettsted?

Verdivurdering er basert på bedriftens fremtidig fortjeneste

Utgangspunktet for å fastsette verdien til et selskap er vanligvis fremtidig fortjeneste.

På samme måte som du kan sette pengene dine i banken og få renter, kan du kjøpe aksjer i et selskap du regner med vil ha en verdistigning. De fleste allmennaksjeselskap betaler også utbytte. Den samlede avkastningen blir derfor verdiutvikling med tillegg av utbytte.

Det er så enkelt som at når banker tilbyr lave renter, blir aksjer mer attraktive for investorer. Husk at når inflasjonen er høyere enn rentene i banken, taper investoren relativt sett penger ved å spare penger på en bankkonto.

Ustabile markeder fører til en lavere etterspørsel etter aksjer. Fra tid til annen kommer det store økonomiske tilbakeslag, som under finanskrisen i 2008. Slike tilbakeslag kan føre til at aksjemarkedet blir volatilt eller til og med kollapser.

Da vil stort sett alle selskap synke i verdi (som regel med noen få unntak).

Hva er best timing for å få investorer?

Når det er børskrise er det åpenbart et dårlig tidspunkt for å prøve å skaffe penger til en oppstartsbedrift. Da sitter ofte investorene stille, dersom de ikke selge. Nye investeringer sitter langt inne. Med mindre dine produkter eller tjenester kan få et oppsving som følge av krisen.

Jeg vil derimot påstå at akkurat nå er et ypperlig tidspunkt for å skaffe investorer.

Dette var min påstand før koronakrisen.

Nå vil jeg si at de beste prosjektene vil finne investorer. Mange flere vil kvalifisere for ulike støtteordninger og offentlig finansiering.

Det vil nok dessverre bli færre som lykkes med å finne nye investorer. Investeringene som faktisk skjer, og særlig i unoterte oppstartsbedrifter, vil reduseres betydelig i en periode.

 

Likevel er det viktig å huske at det aldri tidligere i historien vært mer kapital tilgjengelig for oppstartsvirksomheter!

Som illustrasjonen nedenfor viser blir det stadig flere unicorns. En unicorn – enhjørning på norsk – er  en oppstartsbedrift som er verdsatt til over en milliard dollar. Les mer om den første norske unicorn – et selskap som er verd mer enn en milliard dollar.

 

Det har aldri blitt investert mer i oppstartsbedrifter. Illustrasjonen viser hyppigheten av nye oppstartsbedrifter som har en verdi på mer enn 1 milliard USD.
Det har aldri blitt investert mer i oppstartsbedrifter. Illustrasjonen viser hyppigheten av nye oppstartsbedrifter som har en verdi på mer enn 1 milliard USD – også kalt en unicorn. (Kilde: CB Insights)

Kriterier for verdivurdering av bedrift

Å verdivurdere en bedrift som har forutsigbare inntekter og fortjeneste, er en forholdvis teknisk sak.

Å verdivurdere et selskap i startgropen som ikke har inntekter, forutsigbarhet og gjerne er langt fra å vise overskudd, er en helt annen sak.

De vanligste kriteriene for verdivurdering av en bedrift:

  • Magefølelse og markedssituasjon
  • Verdivurdering med diskontert fremtidig kontantstrøm
  • PE verdivurdering: Pris/fortjeneste
  • Forventet vekst i resultater
  • Verdibasert prising
  • Verdivurdering av nye bedrifer (startups) (flere metoder)

Magefølelse og markedssituasjon

Jeg synes det er ganske merkelig at folk som skal forklare de ulike metodene for å sette en pris ikke begynner med å forklare at prisen på aksjer er basert på psykologien i markedet. For selvsagt er verdien basert på psykologi.

Det er også grunnen til at det er dager på børsen der nesten alle aksjer stiger eller synker i verdi.

Det er fordi investorer kjenner på magefølelsen. Om aksjemarkedet i Kina faller fordi arbeidsledigheten øker, vil de europeiske og amerikanske markedene sannsynligvis også falle.

Om et selskap i en bransje rapporterer om lav fortjeneste, vil sannsynligvis andre selskaper i samme bransje falle på børsen. Investorer regner med at fortjenesten til disse selskapene også vil reduseres.

The Greater Fool Theory

En kjent teori for å sette verdien av en aksje kalles “teorien om en større idiot” (The greater fool theory). Denne teorien viser hvordan det er magefølelsen som styrer, og handler om at investorer kjøper aksjer som de tror de kan selge videre på et senere tidspunkt til en høyere pris enn det de ga for dem.

Med andre ord: Selg dem til en større idiot.

Ser vi bort fra psykologi, må vi se på de mest brukte metodene som benyttes når man rasjonelt skal regne seg frem til en verdi.

Verdivurdering av bedrift med diskontert fremtidig kontantstrøm

Dette er en måte å beskrive den faktiske verdien på et selskap.

Den diskonterte fremtidige kontantstrømmen til et selskap er all fremtidig kontantstrøm med et «avslag» som reflekterer inflasjon og avkastningen som en investor krever. Dette betyr at selskapet er verdt all dets fremtidige fortjeneste i sum, justert for nåverdien.

Å kalkulere verdien basert på diskontert fremtidig kontantstrøm er basert på fremtidig fortjeneste, som jo er ukjent. En vanlig metode er å beregne utviklingen i forventet diskontert kontantstrøm for de neste fem årene, legge til “restverdien” for fremtiden og kalkulere nåverdien av kontantstrømmen med en diskonteringsrente som ofte ligger i intervallet 10 – 35%.

Verdivurdering: Formel for å beregne Diskontert fremtidig kontantstrøm
Formel for å beregne Diskontert Fremtidig Kontantstrøm

DFK = Diskontert Fremtidig Kontantstrøm

KS = Kontantstrøm – Dette er alle innbetalinger minus alle utbetalinger, litt enkelt forklart. Det inkluderer innskudd av kapital, tilførsel av lån, offentlig støtte så vel som all andre innbetalinger.

r = Diskonteringsrente – Dette er rente eller avkastning som investoren krever. Den er vanligvis vesentlig høyere enn bankrente og skal reflektere kostnaden bedriften har på kapital.

n = Antall år som man beregner verdien for. Vanligvis 3-5 år.

PE verdivurdering: Pris/fortjeneste

En av de enkleste måtene å vurdere en aksje på er å se på PE (Pris/Fortjeneste eller Price/Earning). PE beregnes ved å dele pris per aksje med fortjeneste per aksje.

Historisk sett har den gjennomsnittlige S&P 500 PE indeksen ligget på 15,58 % i snitt siden 1870.

PE indeksen endres raskt og var på sitt laveste i 1970 med 5,31 og på topp i mai 2009 med utrolige 123,73! Riktignok på et tidspunkt da mange selskaper leverte svært dårlige resultater etter finanskrisen i 2008.

“Shiller PE indeksen” er basert på gjennomsnittlig fortjeneste over ti år, justert for inflasjon (se illustrasjon). De siste 20 årene har indeksen variert mellom 15 og 45, og akkurat nå ligger den rundt 31,5. De siste 20 årene har Shiller PE indeksen stort sett ligget i intervallet 20 til 30, så dette er et godt utgangspunkt for verdien på en aksje.

 

 

PE blir ofte benyttet for å vurdere verdien på en aksje. Shiller PE ratio viser samler PE på S&P500
PE blir ofte benyttet for å vurdere verdien på en aksje. Shiller PE indeksen er basert på gjennomsnittlig fortjeneste over ti år justert for inflasjon. (Kilde: Multpl)

 

PE benyttes ofte sammen med fremtidig forventet vekst, samt sammenligning med andre selskaper i samme bransje. Legg til en kvalitativ vurdering av immaterielle verdier, som ledelse, ansatte, konkurransefortrinn og omdømme og du har en god indikasjon på utviklingen fremover.

Verdibasert prising

Utgangspunktet for verdibasert prising er å finne aksjer som er underpriset i forhold til den reelle verdien, for så å få fortjenesten av dette når markedet korrigerer feilen.

Den verdibaserte investoren ser etter selskaper med sterk “grunnmur”. De ser etter solid fortjeneste, utbetaling av utbytte, verdier på bok og kontantstrøm.

Warren Buffet
Warren Buffet

Dette betyr ikke at en investor som følger prinsippene for verdibasert prising vil kjøpe en aksje som har falt i verdi fordi den virker billig. En verdibasert investor vil se på naturlig egenverdi og ikke historisk verdi.

Warren Buffett er kjent for sine verdibaserte investeringer og selskapet hans, Berkshire Hathaway har slått indeksen med 13 % årlig, de siste 50 årene.

Mens “effektive markeds-hypoteser” antar at prisen alltid reflekterer relevant informasjon, antar verdi-investorer det motsatte. De leter etter ineffektivitet, altså aksjer som markedet har priset feil.

 

Ønsker du å vite verdien på din bedrift?

Tenk Digitalt bistår gründere og styrer som har behov for en ekstern verdivurdering av sin virksomhet. Vi benytter fem anerkjente beregningsmodeller, støttet med oppdaterte datasett for å hjelpe deg med å finne en riktig verdi på din bedrift.

 

Verdivurdering av din oppstartsbedrift

De fleste oppstartsbedrifter tjener ikke penger. I tillegg har de gjerne lav omsetning. Den vanligste grunnen til at du trenger investorer er at du trenger å investere penger mens du bygger opp bedriften. Da er ikke PE eller fortjeneste noe investorer kan bruke til å fastsette verdien.

Vi er tilbake til magefølelsen.

Du må overbevise potensielle investorer om at ideen din kommer til å gjøre bedriften din til noe stort. Du må overbevise investoren om at teamet ditt er godt rustet til å gjennomføre ideen og at den fremtidige fortjenesten vil bli stor.

Forenklet sagt er det tre type oppstartsvirksomheter:

  • Har du en helt ny idé med et helt nytt produkt eller tjeneste som ingen andre har tenkt på?
  • Har du en ny måte å løse et problem hvor du bruker eksisterende løsninger, satt sammen på en ny måte?
  • Er det en ny bedrift med kjente produkter eller tjenester som du har tenkt å levere på en ny måte?

Disse tre eksemplene finansieres gjerne i oppstarten av gründeren selv, kanskje med hjelp fra familie og venner.

Mange benytter seg også av diverse offentlige støtteordninger, eksempelvis fra Innovasjon Norge.

På et tidspunkt trenger de fleste bedrifter mer kapital og eksterne investorer. For førstegangsgründeren er det vanskelig å orientere seg i dette landskapet. Det er ofte også vanskelig å forstå hva man skal legge vekt på ved verdivurdering og vite hvordan en profesjonell investor tenker.

Relevant artikkel: Hvordan lykkes med din startup?

I den aller første fasen handler det ofte om å skaffe noen hundre tusen.

De fleste som lykkes med sin oppstart har med seg en eller flere medgründere. Sammen investerer man det man har eller tør, men den aller viktigste innsatsen er ofte ubetalt arbeide.

De fleste forstår også det håpløse i å skyte inn egne penger for så å ta de ut som lønn. Lønn er noe man tar ut først når man har omsetning eller når man har noen som vil investere i bedriften uten selv å bidra med arbeide.

Hvordan priser man en idé?

Først og fremst er det avgjørende at man har nødvendig kompetanse med på laget. Ofte mangler førstegangsgründeren mye på spørsmål som gjelder verdivurdering, finansiering, hvordan skaffe investorer, interne aksjonærforhold, opsjonsavtaler, formaliteter med mer.

En løsning kan være å finne en seriegründer som kan bli med i den aller tidligste fasen. Kanskje som mentor, styreleder eller styremedlem?

Den typiske investoren i en tidlig fase er en som du kjenner fra før, eller en som kjenner en som kjenner deg.

Metoder for verdivurdering av bedrift i startfasen

Metodene for verdivurdering av bedrift som vi har sett på så langt, med unntak av magefølelsen, egner seg best for selskap som er i ordinær drift og har forutsigbare inntekter og fortjeneste.

Men det finnes mange bedrifter som ikke har det – og særlig gjelder dette et oppstartsselskap!

Det finnes mange anerkjente metoder for verdivurdering av bedrifter i startfasen. Her går jeg gjennom verdivurdersingsprinsipper basert på International Private Equity and Venture Capital Guidelines.

Dette er de mest vanlige:

  1. Tidligfase verdivurdering – kontantprinsippet
  2. Målekort metoden
  3. Berkus metoden (sjekkliste)
  4. Risikokapitalmetoden
  5. Neddiskontert fremtidig kontantstrøm med langsiktig vekst
  6. Neddiskontert fremtidig kontantstrøm med multipler

De tre første modellene for verdivurdering brukes på selskap i tidlig fase. De tre siste passer bedre for selskap i vekst eller skaleringsfase.

1. Tidligfaseverdivurdering – kontantprinsippet

Denne modellen kan benyttes dersom det er en eller flere gründere som jobber uten å ta ut vesentlig lønn og hvor innskutt kapital er basert på egne oppsparte midler og eventuell offentlig støtte. Dette er gjerne aktuelt når selskapet går over i en fase der det er behov for tilførsel av arbeidskapital eller ny kompetanse. Gründerne inviterer familie, venner og kjente, eller personer som har viktig kompetanse til å delta på «kostpris».

Prinsippet er svært enkelt:

Verdien fastsettes etter all innsats som er tilført prosjektet i form av tid, innskudd og/eller offentlig støtte.

Dette er en modell for verdivurdering av bedrifter i tidlig fase og virker best når det er behov for å styrke selskapet med kompetanse gründerne ellers ikke har råd til å ansette. Modellen egner seg også når du inviterer familie og venner som kan bidra med egenkapital.

Eksempel på tidligfase verdivurdering av bedrift – kontantprinsippet

Du og dine medgründere har investert 300.000,- og lagt ned tre årsverk i utvikling av ideen uten å ta ut lønn. Kanskje har dere søkt og fått 100.000 i tilskudd til markedsavklaring fra Innovasjon Norge.

Dere har testet ideen og kundene responderer positivt. Du har med andre ord kommet et stykke på vei. Sannsynligheten er da stor for at du kan få ytterligere opp til 750.000 i tilskudd til kommersialisering fra Innovasjon Norge.

Merk at det stilles krav til egenfinansiering og eksterne investorer for at du skal få disse tilskuddene.

Hvordan priser du bedriften og ideen?

En nybegynnerfeil mange gjør, er å invitere venner og kjente i en tidlig fase og prise selskapet alt for høyt. Ofte må man gå tilbake og be om enda mer penger. De som investerer til en høy verdi blir skuffet og utålmodige.

Kommer du et steg videre og møter profesjonelle investorer med mer edruelig eller “riktig” verdifastsettelse. Har du priset selskapet for høyt i første runde, sitter du der med dine nærmeste venner og familie som hjalp deg på veien, men kanskje betalte alt for mye for aksjene.

Få med de beste på laget

I den tidlige fasen er det avgjørende å få med de beste på laget. Ikke bare dine medgründere, men også de riktige menneskene som investerer i selskapet.

Gjerne noen som kan bidra med mer enn penger.

Er du heldig, finner du en seriegründer som har erfaring både med å starte selskaper, men også erfaring med verdivurdering av bedrift og investorer.

Budskapet til en seriegründer er gjerne at dere vil ha med vedkommende for kompetansen vel så mye som pengene. Invitasjonen kan være til pari kurs. Og da mener jeg ikke nødvendigvis pålydende aksjekurs, men summen av verdier som er tilført selskapet til nå.

Gjør det enkelt og bruk Innovasjon Norges timepris på egeninnsats, kr. 700,- per time når du regner verdien av ubetalt arbeide. Skal du kjøpe tjenester fra “din” seriegründer, betaler du 1.050,- per time, som også er veiledende sats fra IN når det gjelder mentorer. (Og langt lavere enn proffene tar seg betalt som konsulenter.)

Ett årsverk (selv om du sannsynligvis har jobbet døgnet rundt) verdsettes på denne måten til cirka 1,2 millioner kroner.

Sjekk Innovasjon Norges oppdaterte timesatser her.

Kan du dokumentere at dere meningsfylt har brukt 3 årsverk på å utvikle ideen, kan et eksempel på en tidlig fase verdivurdering av din bedrift se slik ut:

  • Aksjeinnskudd kr. 300.000,-
  • Ubetalt 3 årsverk: kr. 3.600.000,-
  • Støtte fra IN: kr. 600.000,-

Sum 4.5 millioner kroner.

Du inviterer din seriegründer inn med kr. 500.000,- og totalt vil verdien etter emisjonen (eller et konvertibelt lån) være 5 millioner kroner. Seriegründeren får 10 % andel av selskapet til en rimelig pris. Dette forutsetter at alt annet er på plass.

Avtal på forhånd hvor mye tid som skal brukes på selskapet

Så kommer det viktige: Seriegründere som investerer i slike selskaper har gjerne mye relevant kompetanse, men de har ofte lite tid.

Derfor er det viktig på forhånd å avklare hvor mye tid som det forventes at seriegründeren/investoren faktisk skal bruke på selskapet i de kommende årene.

En måte å avtale dette på, kan f.eks være 2 styremøter i måneden á 4 timer samt å være tilgjengelig inntil 8 timer i måneden de neste to år uten å bli honorert.

Det vil si at for å få investere til “pari” kurs må vedkommende stille med inntil 192 timer påfølgende år uten å bli honorert. Dette forutsetter at gründerne heller ikke tar ut lønn (eller minimalt av lønn)

Om økonomien i selskapet tillater at gründerne tar ut lønn, kan man avtale at seriegründeren får betalt som en brøk av den lønnen gründerne (øvrige aksjonærer) tar ut.

Er vedkommende også aktuell som leverandør av timer inn til prosjektet ut over “dugnaden”, avtal på forhånd at det skal betales etter avtale med kr. 1.050,- per time. Ha alt i orden og avklart fra første stund, så oppstår det ikke unødvendige konflikter i den krevende oppstartsfasen.

2. Verdifastsettelse med målekortmetoden

Målekortmetoden er beregnet på oppstartsselskap som ikke har vesentlig omsetning og er best egnet til verdivurdering av bedrifer i den tidlige utviklingsfasen.

Denne metoden for verdivurdering av bedrift er basert på hvordan oppstartsselskapet yter sammenlignet med andre tilsvarende selskaper. Man ser på andre selskaper som nylig har gjennomført kapitalutvidelser eller blitt solgt.

Metoden ble opprinnelig utviklet av Angel Capital Association i 2001 og har blitt oppdatert og forbedret i flere omganger.

Selskapet sammenlignes med andre tilsvarende selskap etter:

  1. Hvor god er ledelsen (0-30%)
  2. Størrelsen på forretningsmuligheten (0-25%)
  3. Hvor godt produktet eller tjenesten er og hvor godt det er beskyttet (0-15%)
  4. Konkurranseforhold (0-10%)
  5. Strategiske partnere og salgskanal (0-10%)
  6. Behov for ytterligere kapital (0-5%)
  7. Annet (0-5%)

Oppstartsselskapets verdi fastsettes ved å sammenligne selskapet med andre tilsvarende oppstartsselskap. Da ser du på gjennomførte kapitalutvidelser, eller prisen selskapet er solgt for i samme bransje og samme geografiske område.

Det går altså ikke å sammenligne norske selskaper med for eksempel amerikanske selskaper.

Eksempel på verdivurdering av bedrift med målekortmetoden

Målekortmetoden sammenligner tidligfaseselskap med uvesentlig omsetning med andre lignende selskap i et poengsystem eller målekort. Du kan bruke følgende eksempler på indikatorer og vekt:

1. Hvor god er ledelsen (vekt 30%)

La oss anta at selskapet har ledere med erfaring fra bransjen og suksessfull erfaring fra annen oppstart. Man sammenligner med andre lignende selskap og vurderer ledelsen i forhold til ledelsen i disse selskapene. La oss anta en pluss for erfaring men kanskje trekk for andre forhold, slik at eksempelbedriften får 8 av 10 poeng. (30%*8/10= 24%)

2. Størrelsen på forretningsmuligheten (25%)

Selskapet har store ambisjoner og ønsker å løse et stort problem for mange mennesker. Lykkes de kan omsetning bli flere hundre millioner kroner – om ikke milliarder – med netto-marginer over 20%. Dette selskapet har med andre ord en stor forretningsmulighet. Sammenlignet med andre norske oppstartsvirksomheter er det få som kan måle seg og selskapet oppnår toppscore på 10 poeng. (25%*10/10=25%)

3. Hvor godt produktet eller tjenesten er og hvor godt det er beskyttet (15%)

Produktet selskapet skal lansere virker spennende og har stort potensiale med en smart vri i forhold til konkurrentene. Det finnes imidlertid mange konkurrenter og det er lett for andre å kopiere produktets egenskaper. Selskapet har ingen patenter. Sammenlignet med lignende selskap oppnår de 6 av 10 poeng. (15%*6/10=9%)

4. Konkurranseforhold (10%)

Som nevnt over er det mange konkurrenter og selv om selskapets produkt er unikt er det mange andre som forsøker å løse det samme problemet. Sammenlignet med lignende oppstartselskap oppnår eksempelet 2 av 10 poeng. (10%*2/10=2%)

5. Strategiske partnere og salgskanal (10%)

Selskapet har inngått avtaler med forskningspartnere, internasjonale produsenter, samt signert de første forhandlerne. Særlig har de nådd en milepæl ved å inngå en stor distribusjonsavtale med et ledende amerikansk selskap som kan sikre rask vekst i etterspørselen etter selskapets produkt. 6 av 10 mulige (10%*6/10=6%)

6. Behov for ytterligere kapital (10%)

Selskapet ønsker å reise kapital for å få lansert produktet, men det er stor sannsynlighet for at de vil trenge ytterligere kapitalinnskudd i årene som kommer. De fleste profesjonelle investorer investerer bare i selskap dersom de kan følge opp med ytterligere investeringer – men de foretrekker selskap som er/blir fullfinansiert. 4 av 10 poeng (10%*4/10=4%)

Totalt scorer eksempelselskapet 70% når alle faktorene legges sammen.

Antar vi at oppstartsselskapene som vi sammenligner med har en gjennomsnittlig verdivurdering på 20 millioner kroner, vil selskapets verdi etter denne metoden være 14 millioner kroner.

Legg merke til hvor stor vekt det legges på ledelse og størrelse på forretningsmuligheten!

3. Berkusmetoden: Verdifastsettelse basert på immaterielle eiendeler i tidlig fase

Denne metoden er basert på at immaterielle eiendeler i en tidlig fase er grunnlaget for fremtidig suksess. For oppstartsselskaper er det de immaterielle verdiene som er  verdifulle.

Berkus-metoden ble etablert av engleinvestoren Dave Berkus. Han har deltatt i mer enn 140 oppstartsselskaper i tidlig fase, og foreslo denne metoden i 1996. Modellen ble utvidet i 2016.

Berkusmetoden legger til grunn en fast maksimal verdsettelse basert på regionen og tildeler selskapet en poengsum for de 5 kriteriene. Den vektede summen av poengene for hvert kriterium avgjør verdien.

Berkus mener at problemet med verdivurdering av bedrifter i startfasen er at bare ett av tusen selskap treffer eller overgår forventede resultater. Hvorfor bruke finansielle forventninger til verdifastsettelse når vi vet at dette er upålitelig?

Berkus skriver videre at hans første vurdering er hvorvidt han tror at selskapet kan ha en omsetning på 20 millioner USD (180 MNOK) i løpet av fem år. Forutsatt at selskapet lykkes. Dersom selskapet ikke har dette potensialet vil han ikke bruke tid på resten av analysen.

Andre investorer kan ha andre terskler. Det er likevel en pekepinn for alle gründere: Sørg for at idéen din har stort nok potensiale eller fortsett å utvikle idéen slik at potensialet blir større.

Du kan også benytte dette beløpet for å justere maks-verdiene i kriteriene under. Tenker du at omsetningen om fem år er maksimalt halvparten av dette, halverer du maksbeløpet.

Følgende kriterier vurderes:

  1. Hvor god er ideen – Businessrisk (Inntil 4 millioner NOK)
  2. Prototype som reduserer teknologirisiko – Development risk (Inntil 4 millioner NOK)
  3. Kvaliteten på ledergruppen – Execution risk (Inntil 4 millioner NOK)
  4. Strategiske avtaler – Investment risk (Inntil 4 millioner NOK)
  5. Lanserte produkter og salg – Marketing risk (Inntil 4 millioner NOK)

 

Verdivurdering: Berkus metoden er en enkel metode for å fastsette verdien av en oppstartsvirksomhet i tidlig fase
Berkusmetoden er en enkel metode for å fastsette verdien av en oppstartsvirksomhet i tidlig fase

Merk at 2 millioner USD eller 18 millioner NOK er maksimum verdi for et tidligfase oppstartsselskap i denne modellen. Og for de aller fleste selskap i tidlig fase er beløpene vesentlig lavere.

Eksempel på verdivurdering av bedrift med Berkusmetoden

Denne metoden er basert på at det er de immaterielle verdiene som er verdifulle i oppstartsselskaper.

Berkusmetoden legger til grunn en fast maksimal verdsettelse basert på regionen og tildeler selskapet en poengsum for de 5 kriteriene. Maksimal verdi etter denne metoden er 20 millioner kroner.  Dette forutsetter også at selskapet må ha en mulighet til å nå 200 millioner kroner i omsetning i løpet av fem år.

For de fleste selskap i tidlig fase er verdien vesentlig lavere. Tenker du at omsetningen om fem år er maksimalt 100 millioner, halverer du maksbeløpet.

Følgende kriterier vurderes:

1. Hvor god er ideén – Forretningsrisiko (Inntil 4 millioner NOK)

Fortsetter vi med eksempelet over kan vi anta en høy score på ideén med litt lavere score på risiko. Vi antar 75% (3M)

2. Prototype som reduserer teknologirisiko – Development risk (Inntil 4 millioner NOK)

Selskapet har et produkt som er klart til lansering og oppnår full score 100% (4M)

3. Kvaliteten på ledergruppen – Execution risk (Inntil 4 millioner NOK)

Ledergruppen er god og har stor gjennomføringsevne. Vi anslår 80%. (3,2M)

4. Strategiske avtaler – Investment risk (Inntil 4 millioner NOK)

Som vi husker fra eksempelet over har selskapet inngått flere strategiske avtaler, vi vurderte det til 60% (2,4M)

5. Lanserte produkter og salg – Marketing risk (Inntil 4 millioner NOK)

Selskapet har inget vesentlig salg og står like foran lansering. I selskapets tilfelle blir det 0% på dette punktet.

Med et potensiale på mer enn 200 millioner i omsetning om fem år vurderes selskapet til 12,6 millioner kroner etter Berkusmetoden før selskapet har omsetning.

4. Verdivurdering av bedrift med risikokapitalmetoden

Risikokapitalmetoden er en enkel og rask tilnærming til verdivurdering av en bedrift.

Den benyttes til å estimere exit-verdien eller salgsverdien til et selskap basert på siste kjente prognostiserte resultat uten å ta hensyn til kontantstrøm for årene frem til resultatet forventes.

Salgsverdien beregnes ved å ta EBITDA for det siste prosjekterte året og multiplisere dette med kjente EBITDA multipler for samme sektor. Dretter diskonteres verdien med en årlig relativt høy rabatt for å få nåverdien. Rabatten hensyntar avkastningen som et risikokapitalselskap krever.

Rabatten blir fastsatt etter hvilket stadium oppstartsselskapet er i. Dette er vanlige rabatter:

  • Idefasen 135%
  • Utviklingsstadiet 115%
  • Oppstartsfase 90%
  • Skaleringsfase 50%
Verdivurdering etter risikokapital metoden
Verdivurdering etter risikokapital metoden

Formel

Dette er formelen som benyttes for å kalkulere verdien etter risikokapitalmetoden. Metoden forenkler kontantstrøm analysen, da bare siste året eller salgsåret tillegges vekt ved verdivurdering.

Siste EBITDA = Forventet driftsresultat før kapitalkostnad, skatt og avskrivning i salgsåret (typisk 3-5 år senere/siste prognose)

M = Multipel av EBITDA for sammenlignbare selskap

r = Diskonteringsrente – Rente eller avkastning som investoren krever. (Se over)

n = Antall år som man beregner verdien for.

IK = Investert Kapital (Beløpet som investeres)

Eksempel på verdivurdering av bedrift etter risikokapitalmetoden

Risikokapitalmetoden benyttes til å estimere verdien basert på forventet oppnådd resultat etter 3 – 5 år fratrukket en relativt høy årlig rabatt.

Eksempelselskapet vårt har et potensiale på 200 millioner i omsetning innen fem år. Det forventes en netto margin (EBITDA) på 20% eller 40 millioner kroner.

Exit Verdien beregnes ved først å ta EBITDA for det siste året og multiplisere dette med kjente EBITDA multipler for samme sektor. La oss anta 20 som sammenlignbar multippel. Det gir et grunnlag på 600 millioner

Selskapet er i utviklingsstadiet så grunnlaget diskonteres med en årlig rabatt på 115% for å få nåverdien. Fratrukket investeringen gir dette exit verdien.

Exit verdien = 40 MNOK * 20 / 2,15 ^5 – 2 MNOK (investering)

Verdivurdering av bedriften tilsier 15 millioner kroner etter risikokapitalmetoden før kapitalutvidelsen.

PS: Det er sjelden man benytter mer enn tre års prognoser for et selskap som ikke har omsetning – regnestykket blir nokså likt. De fleste risikokapital selskap investerer i bedrifter som har kommet noe lenger enn vårt eksempelselskap.

5. Verdivurdering av bedrift basert på neddiskontert fremtidig kontantstrøm med langsiktig vekst

Dette er en av de mest vanlige modellene for verdivurdering av børsnoterte selskaper. Modellen tar utgangspunkt i at selskapet vil fortsette å vokse i jevn og konstant takt tilsvarende forventningene for andre selskap i sektoren.

Avhengig av sektor vil det hensyntas en vekstrate mellom 0,1% til 2,5% og en «overlevelsesrate» basert på hvor stor andel av oppstartsselskap i den aktuelle sektoren som overlever hensyntatt hvor langt frem man prognostiserer fri kontantstrøm.

Modellen passer best for oppstartsselskap i en skaleringsfase.

Først beregnes fri kontantstrøm for siste prognostiserte år (typisk 3 – 5 år). Fri kontantstrøm er litt forenklet fortjeneste + avskrivninger + tilført kapital eller lån + kapitalutgifter.

Deretter beregnes den langsiktige vekstraten.

Formelen ser slik ut:

Verdivurdering etter Neddiskontert fremtidig kontantstrøm med langsiktig vekst
Verdivurdering av bedrift etter Neddiskontert fremtidig kontantstrøm med langsiktig vekst

Formelen

FK = Fri kontantstrøm (Fee cash flow to equity)

o = Overlevelsesrate

v = Vekstrate

r = Diskonteringsrente

Eksempel på Neddiskontert fremtidig kontantstrøm med langsiktig vekst

La oss nå se for oss at eksempelselskapet vårt har kommet i gang med salget og befinner seg i skaleringsfasen.

Selskapets prognoser tilsier en fri kontantstrøm tre år senere på 40 millioner kroner. Sektoren har en vekstrate på 1,5% og en overlevelsesrate på 67% over tre år. Vi antar en diskonteringsrente på 12%

NFK/LV = 40 MNOK * 67% * 1,015 / 12%.

Selskapet vurderes til 227 millioner kroner etter Neddiskontert fremtidig kontantstrøm med langsiktig vekst.

Tenker vi oss at eksempelselskapet har kommet to år lenger enn forrige runde – og fortsatt har samme prognose, ser vi hvordan verdien har steget. Men det er svært få oppstartselskaper som klarer en så rask vekst! Det er altså mer sannsynlig at selskapet bruker mer enn to år på denne utviklingen.

6. Verdivurdering av bedrift basert på neddiskontert fremtidig kontantstrøm med multipler

Den femte modellen for verdivurdering av bedrifter i startfasen baserer seg på fremtidig kontantstrøm sammenlignet med lignende selskap med hensyn til overlevelsesraten for sektoren.

Dette gir en enkel formel:

Verdivurdering etter Neddiskontert fremtidig kontantstrøm med multipler
Verdivurdering av bedrift etter Neddiskontert fremtidig kontantstrøm med multipler

 

EBITDA = Resultat før kapitalkostnad, skatt, avskrivning og amortisering, for siste prognostiserte år.

 Eksempel basert på neddiskontert fremtidig kontantstrøm med multipler

Vi antar at EBITDA tilsvarer Fri kontantstrøm på 40 MNOK og for øvrig med samme overlevelserate på 67%. Multippelen for bransjen, basert på tre års prognose er for eksempelselskapet 8,5.

NFK/M = 40 MNOK * 8,5 * 67%

Verdivurdering av bedriften indikerer 228 millioner kroner før kapitalinnskudd etter Neddiskontert fremtidig kontantstrøm med multipler.

Det vil gi en hyggelig verdiøkning for investorer som investerte når eksempelselskapet var priset til 11 – 14 millioner kroner.

Ved å benytte multippel fra lignende selskap får man en mer rettferdig prising, dersom likheten er stor med de aktuelle selskapene.

Vekting av de ulike modellene

Avhengig av hvilken fase oppstartsselskapet er i vil de ulike modellene tillegges forskjellig vekt. Målekort og Berkusmodellene veier tyngre i tidligfaseselskap, mens modeller basert på diskontert fremtidig kontantstrøm får større vekt i selskap som er i skaleringsfase.

Guide: En digital strategi som virker!

Last ned vår praktiske guide til hvordan du kan utvikle en digital kommunikasjonsstrategi for din virksomhet. Guiden tar deg gjennom vår fem-stegs prosess for å nå ut til din målgruppe. 

Et alternativ til direkte investering er et konvertibelt lån.

Et konvertibelt lån gjør at en investor kan få en høy rente (typisk mellom 10 og 20 %) på lånet og kan velge å få tilbakebetalt lånet om utviklingen ikke ble som forventet. (Men god nok til at bedriften kan betale tilbake lånet.) Alternativt får långiver en rett til å konvertere lånet til aksjer og velger gjerne dette om forventningene blir innfridd.  Lånet kan typisk løpe i en periode på 2 til 5 år.

Her er et eksempel:

  • Verdivurdering av bedrift: 20 Millioner kroner (før lån)
  • Konverteringslån:  2 millioner kroner – 2 år – 10% årlig rente med rett til å konvertere aksjer til en verdi av 2.4 millioner etter to år. (Tilsvarer 10.71 % av aksjene)
  • Målet er å skaffe kapital for skaleringsstadiet innenfor 2 år, med et mål på verdiutvikling av selskapet til 80 millioner kroner eller mer.
  • Potensiell fortjeneste for investorer: Drøyt fire ganger investert beløp som vil være en god betaling for risikoen.

 

 

I det tidlige stadiet til en oppstartsbedrift er det veldig vanskelig å vurdere verdien basert på fortjeneste og inntekt. Du bør fokusere på hva potensielle investorer kan tjene.
I det tidlige stadiet til en oppstartsbedrift er det vanskelig å verdivurdere en bedrift basert på fortjeneste og inntekt. Du bør fokusere på hva potensielle investorer kan tjene.

 

 

Ønsker du hjelp til å finne investorer?

Tenk Digitalt har en samlet oversikt over alle norske investorer og forteller deg hvordan du kan nå disse. Vi deler med deg vår erfaring og kan også hjelpe deg med offentlige støtteprogrammer.

Investors EXIT fra ditt selskap

For de fleste investorer og gründere ligger den virkelige fortjenesten i å selge selskapet. Jeg sier selge fordi at det er veldig få børsnoteringer sammenlignet med andre transaksjoner. Dette er uansett det spørsmålet profesjonelle investorer vil stille seg selv: Hvor mye kan dette selskapet selges for om tre-fem år?

Det neste spørsmålet er sannsynligvis “hvor mye penger må selskapet ha tilgjengelig  for at det skal vokse til en interessant størrelse?” Og så: Hva tjener vi på det? De færreste profesjonelle investorer gjør en investering uten å være forberedt på å måtte gjøre ytterligere investeringer.

Når du går inn i utgangsstadiet mot EXIT er du ikke lenger en oppstartsbedrift. Videre må verdivurderingen av din bedrift være underlagt dagens marked, tallene dine og mest av alt beregninger for fremtiden. Som vi ser fra eksemplene med Apple, Alphabet og Tesla, glem ikke at de viktigste variablene er beregninger for hva som skjer i fremtiden og investorenes magefølelse.

 

Helt til slutt vil jeg gå gjennom noen velkjente børsnoterte aksjer, og vise deg hvordan du kan forstå deres verdsettelse. 

Teknologiselskaper mest verdt

De fire mest verdifulle selskap på amerikanske børser er alle teknologiselskaper. De har passert en billion dollar i verdi. Dette er Apple (1,4 BUSD), Microsoft (1,2 BUSD), Alphabet (Google – 1 BUSD) og Amazon (1 BUDS).

Tesla (166 Mrd USD) har hatt rakettvekst og verdsatt høyere enn alle andre amerikanske bilprodusenter til sammen.

Hvordan er disse selskapene priset og hvorfor har det betydning for verdivurdering av bedrifter i startgropen?

Jeg vil gå gjennom de viktigste kriteriene investorer bruker når de verdivurderer et selskap og hvordan disse kriteriene gir forskjeller i verdifastsettelse av noen kjente selskaper.

Apple – en kjempe med driv

I skrivende stund er Apple verdt 1,4 billioner dollar.

1.400.000.000.000 amerikanske dollar!

Det er opp 85% i 2019. Apple hadde en omsetning på 260 mrd USD i 2019 (avvikende år) og driftsresultat på 55,3 mrd USD, en liten reduksjon fra året før.

Første kvartal 2020 (som er Q4’19 etter kalenderen) endte med ny rekord og mer enn 200 milliarder NOK i resultat!

Omsetningen endte på 91,8 milliarder USD og resultatet ble 22,2 milliarder USD.

I tillegg har Apple 207 mrd USD i kontanter og omløpsmidler.

Med en pris på 318,3 USD per aksje betyr dette at hver aksje gir en fortjeneste på 11,85 USD for året 2019 (avsluttet i september ’19). Om du sammenligner det med sparing i bank, vil det gi deg cirka 3,7% i avkastning på investeringen.

Og det er før verdiutviklingen på aksjen.

Apple har en PE på 26,77, noe som er litt høyere enn gjennomsnittet av S&P 500 indeksen som er på cirka 24,8.

Om du tar kontantbeholdningen ut av ligningen ender PE for Apple på cirka 23, ytterligere noe bedre dersom kalenderåret benyttes.

S&P Forward PE ratio ligger nå på 19,2. Dette er PE basert på forventet fremtidig resultat, og en god pekepinn på hva investorer er villig til å betale for stabile selskapers forventede fremtidige fortjeneste. Altså en verdivurdering på nesten 20 ganger årlig forventet fortjeneste, som tilsvarer 5% avkastning.

Hvorfor øker Apple kursen med 85%?

Apple er veldig hemmelighetsfulle når det gjelder hva de planlegger å lansere, noe som gjør det vanskelig å forstå verdien av fremtidige produkter.

Apple bruker 16 mrd USD på forskning og utvikling. Dette er mer enn alle andre. Likevel er det forventet salg av iPhone som har størst påvirkning på kursen. Og nå forventes det en «super-syklus» som følge av 5G og nytt design etter 3 år med iPhone X designet.

Apple har svært lojale kunder, og nå er det mange som kommer til å ønske seg en ny telefon.

Apple har i tillegg stor fokus på tjenester som AppStore, Apple Music, Apple TV+ og iCloud. Apple forventes å selge tjenester for mer enn 50 milliarder USD i 2020. Mer enn en dobling siden 2016.

Apple har nå mer enn 1,5 milliarder enheter i bruk hos sine kunder, så potensiale i tjenestene er stort.

Det virkelig store spørsmålet er om Apple kommer til å lansere noe helt nytt?

Spekulasjonene går på om Apple vil lansere AR-briller eller en selvkjørende bil. Begge disse produktkategoriene har et enormt potensiale.

Investorer forventer at Apple vil øke omsetning til 300 milliarder USD i 2021 med et resultat på 62 milliarder USD. Dette gir en Forward PE på 21.

Årsaken til at aksjen har steget med 85% i 2019 er imidlertid magefølelsen.

Alphabets store veddemål

Google restrukturerte for noen år siden og grunnla Alphabet som morselskap. Alphabet er holdingselskapet som eier alle selskapene, både under Google-navnet og alle andre investeringer.

Alphabet er interessant fordi de opererer nærmest som et risikokapitalselskap. Joda, det er inntektene fra reklame i søkemotoren som er bærebjelken. Disse inntektene blir imidlertid investert i omkring ett hundre datterselskaper som fokuserer på å løse store problemer.

Alphabet er verdsatt til drøyt 1 billion USD som gir en PE på 31,5. Omsetningen i 2019 var 162 mrd USD med et resultat på 32 mrd USD.

Årsaken til at Alphabet har en høyere PE enn Apple er magefølelsen.

Det er lettere for investorer å forstå hva Alphabet vil lansere i årene som kommer. Det forventes at det kommer ganske mange nyheter!

Alphabet investerer store summer i viktige og meningsfulle utfordringer. Søkemotoren Google er nå bare en av mange virksomheter.

Google har syv produkter som har mer enn en milliard brukere: Google – søkemotoren, Android – mobil plattform, Maps – kart, Chrome – nettleser, YouTube – video tjeneste, Play Store – App butikk og GMail – epost tjeneste.

Med dette utgangspunktet har de også en unik posisjon til å introdusere nye produkter og tjenester. Alphabet har kjøpt mer enn hundre selskaper de siste årene. De har også investert store summer i kunstig intelligens, robotikk, virtuell virkelighet, internettilgang, tingenes internett, helse og fornybar energi.

Med alle disse investeringene vil Alphabet kunne lansere mange nye produkter og tjenester og potensielt øke omsetning og inntjening vesentlig.  

Alphabet er organisert som et risikokapitalfond. Verdivurderingen er basert på store muligheter for økt fortjeneste i årene som kommer.
Alphabet er organisert som et risikokapitalfond. Verdivurderingen er basert på store muligheter for økt fortjeneste i årene som kommer.

 

Tesla – skyhøye forventninger til fremtiden

Tesla har hatt en enorm kursutvikling i fjor. Det til tross for at omsetningen kun økte med 14,5 % til 24,5 mrd USD. Tesla tjener fortsatt ikke penger, men hadde 862 millioner USD i underskudd i 2019. I skrivende stund har Tesla en markedsverdi på 166 mrd USD. Det er 6,7 ganger omsetningen selv om de taper penger!

Tesla er priset høyere enn alle andre amerikanske bilprodusenter til sammen.

Av alle bilprodusenter er det bare Toyota som er priset høyere, med 191 mrd USD. Toyota leverte 9,6 millioner biler i 2019, mot Teslas 367.000. 26 ganger flere biler!

Hva skyldes dette?

Tesla er I ferd med å øke produksjonskapasiteten dramatisk. De åpnet en ny giagafactory i Kina i 2019. En europeisk fabrikk skal ferdigstilles i Tyskland i 2021. Og ytterligere en fabrikk i Texas skal angivelig starte produksjon i løpet av 2020. Fabrikken i Kina er i ferd med å utvides.

Altså mangedobling av produksjonskapasiteten.

I tillegg ryktes det at Tesla har et nytt solid state batteri med 1 million miles livslengde. Batteriene skal både være mindre og lettere også. Dette forventes å få stor betydning for adopsjon av el-biler.

Tesla har mesteparten av inntektene i dag fra salg av el-biler. Modellene er S – 3 – X og snart Y! Det drypper også inn inntekter fra solcellepaneler og batterier.

Tesla forventes å påbegynne leveranser av Modell Y i løpet av første halvår 2020. I tillegg kommer Tesla Semi, en ny Roadster og Cybertruck som skapte furore med svært fremtidsrettet design. Stor økning i produksjonskapasiteten, samt flere modeller har et kortsiktig potensiale for mer enn en dobling av omsetningen og antall leverte biler.

Det forventes også at Tesla vil lansere flere andre modeller. Blant annet en mindre og billigere modell og en minibuss. Dette er foreløpig rykter, men virker sannsynlig.

Teslas hårete fremtidsvisjoner bestemmer prisen.

Tesla opererer mer som et programvareselskap enn en bilfabrikk. Det er kunstig intelligens, eller mer presist: selvkjørende biler, som er programvaren.

Selskapet planlegger å lansere en tjeneste der alle som eier en Tesla med en kjørecomputer som er forberedt på autopilot, vil kunne leie ut sin selvkjørende bil når de ikke trenger den selv.

Minst ⅔-deler av tiden forventer Musk at en gjennomsnittlig Tesla eier vil leie ut bilen sin. Det fører til at bilen genererer inntekter som mer enn dekker kostnadene ved anskaffelse og drift av bilen for kunden. Og Tesla beholder 30% av omsetningen.

–I think we will be about cash neutral until the robo-taxis are launched. From there Tesla will be very profitable, sa Elon Musk på selskapets investordag i 2019.

Tesla satser hele sin fremtid på en tjeneste der flesteparten av alle bilene de har levert inngår i tilbudet. Dessuten vil et økende antall nye biler hvert år inngå i en flåte med robot-taxier. Det er selvkjørende biler som skaffer inntekter til Tesla og bilens eier når eieren ikke trenger bilen selv.

Galopperende repeterende inntekter

Denne tjenesten kan gi Tesla en repeterende netto-inntekt på anslagsvis 15.000 USD per bil per år, praktisk talt uten kostnad. Kunden sitter igjen med anslagsvis 30.000 USD per år i inntekter. Tesla anslår at omkring en million biler vil ha den selvkjørende computeren innen utgangen av 2020. Ikke bli forundret om de leverer en million biler per år, etterhvert som flere fabrikker og produksjonslinjer ferdigstilles. Etterhvert enda flere.

Om noen år kan Tesla ha 10 millioner robottaxier som tjener 15.000 USD per år til selskapet. Da er dagens kurs ganske lav.

Dette kan snu opp/ned på hele bilindustrien. Konkurrentene – de tradisjonelle bilfabrikkene – ligger angivelig seks år bak! Hvis Elon Musk lykkes med denne visjonen kan dagens markedsverdi på 166 mrd USD være latterlig lav.

Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til når Tesla kan rulle dette ut globalt. Det kan ta lang tid å få myndighetene i hvert enkelt land til å godkjenne selvkjørende biler og i tillegg selvkjørende taxier.

Elon Musk er kjent for å ikke gi presise estimater på når ting vil skje. Men han er også kjent for å gjennomføre planen om enn noe senere enn han opprinnelig forventet.

Jeg er usikker på om det tar fem eller ti år, men før eller senere vil Tesla trolig ha millioner av selvkjørende robot-taxier. Da vil Tesla bli svært lønnsom.

 

Verdivurdering bedrift: Hva har vi lært?

Uansett størrelsen på selskapet ditt, så må det foretas en verdivurdering av bedriften med jevne mellomrom. Årsaken til dette er at verdien forandrer seg for hvert steg virksomheten tar fremover, og jo mer verdi som akkumuleres, jo mer interessant blir bedriften for investorer.

Verdivurdering av en bedrift kan gjøres på mange måter. For å fastsette verdien av selskapet ditt er det derfor hensikstmessig å kjenne til de ulike metodene og benytte den som har størst sjanse for å gi en nøyaktig utregning av din bedriftsverdi.

For sikrest verdivurdering av en bedrift kan det være lurt å benytte seg av flere metoder for verdifastsetting på en og samme gang. Spesielt når det er snakk om verdivurdering av bedrifter i startfasen, er det lurt å sjekke selskapets verdi fra forskjellige ståsteder for å få en mer helhetlig antakelse av bedriftens verdi.

 

Her kan du laste ned artikkelen:

Guide: Verdivurdering av en bedrift

Ønsker du å vite verdien på bedriften din? Vi forklarer hvordan verdien beregnes for bedrifter i ulike stadier, fra oppstart til børsnotert. Inkludert verktøy, formler og eksempler.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Del denne artikkelen

Facebook
Twitter
LinkedIn
Email
WhatsApp
Jan Sollid Storehaug

Jan Sollid Storehaug

Daglig leder i Tenk Digitalt AS og foredragsholder. Jan har et stort engasjement for entreprenørskap og hvordan nye teknologier utfordrer oss og skaper nye muligheter. Les mer om Jans foredrag på Storehaug.no Send gjerne en epost til jan@tenkdigitalt.no eller ring 97512077 for en hyggelig prat!

Vi kan hjelpe deg med:

CTA-contact-us-new.png

Digital strategi

Tenk Digitalt kan hjelpe din bedrift å lage en praktisk plan for digital kommunikasjon og markedsføring. Vi diskuterer din digitale strategi og undersøker dine konkurrenter. Deretter kommer vi med konkrete forslag til forbedringer.

landingpage

Nettsider som virker

Har du nettsider som er godt egnet for digital markedsføring? Vi kan undersøke hvor godt nettstedet virker. Få en gratis vurdering av dine nettsider med konkrete forslag til forbedringer. Små endringer kan gi store resultater!

homepage-seo

Synlighet

Hvordan driver du trafikk til nettsidene dine? Tenk Digitalt kan lage innhold, optimalisere for søk, samt drive trafikk med sosiale medier, e-post og andre kanaler. Effektive nettsider gir mange besøk som konverteres til salg.

Jan Sollid Storehaug markedsføring i sosiale medier

Verdivurdering

Tenk Digitalt bistår gründere eller styrer som vurderer salg av sin virksomhet. Vi hjelper deg med riktig kommunikasjon mot din målgruppe. Første steg er å gjennomføre en grundig verdivurdering av din virksomhet..

Se hvordan trafikken stiger med en blogg

Finne investorer

Vi har oversikt over alle norske investorer og vet hvilke bransjer og hvilke investeringsfaser de er interessert i. Vi kan bistå ved små og store kapitalutvidelser og har deltatt i mange suksessrike norske og internasjonale emisjoner.

analysis-brainstorming-business-1571699

Aksjonærportal

Ønsker du å forbedre kommunikasjonen med dine aksjonærer? Vår aksjonærportal har BankID login for aksjonærer og styre. Løsningen kan brukes ved kapitalutvidelser og oppdaterer aksjonærregisteret med ett klikk.

Oppsummering av ukens digitale nyheter

Motta ukens mest interessante digitale nyheter direkte i innboksen helt gratis! Din e-postadresse er trygg hos oss – og du kan selvfølgelig melde deg av når som helst.

Les de siste digitale nyhetene

Vi gir deg gratis ukens viktigste digitale nyhetene fra norske nettsider som skriver om teknologi, digital markedsføring, gründerstoff, sosiale medier og søkemotorer.

Del denne artikkelen

Ta kontakt

Tenk Digitalt hjelper deg med din digitale strategi, nettsider som konverterer til salg og økt trafikk til dine nettsider. Vi kan også bistå med verdivurdering av din bedrift og bistand til å finne nye aksjonærer. Ta kontakt i dag for en uforpliktende samtale!