De viktigste teknologitrendene Jan Sollid Storehaug

Fremtidens teknologi: Oppfinnelsene som endrer verden i 2030

Fremtidens teknologi testes av oss alle – nesten umerkelig – hver eneste dag. Nye teknologier pøses ut i samfunnet og forandrer våre liv privat og på jobb. 

Hvordan kan du best gjøre deg kjent med og forholde deg til nye teknologier som griper inn i hverandre og konstant forandres?

Teknologiske fremskritt har formet vår verden i århundrer, og de kommer ikke til å avta med det første. Hvert år er vi vitne til overveldende innovasjoner som gjør livene våre enklere og mer spennende.

Det kommende tiåret forventes å bli enda mer transformativt enn noen gang før ettersom teknologiske fremskritt blir mer sofistikerte, intelligente og personlige.

Disse fremskrittene vil berøre alle aspekter av livene våre og samfunnet for øvrig. Fra medisin til transport, utdanning til kommunikasjon og næringsliv til industri, vil hver sektor oppleve betydelige endringer som vil føre oss mot en bedre fremtid.

I denne artikkelen vil jeg utforske noen futuristiske teknologier som vil forme verden fra nå og frem til 2030.

Jobben din vil endres vesentlig

Teknologier utvikles i et raskt tempo frem mot 2030, og dette vil i stor grad påvirke arbeidslivet.

Noen av teknologiene som vil forandre måten vi jobber på inkluderer kunstig intelligens, automatisering, og blockchain teknologi.

Disse teknologiene vil føre til en endring i arbeidsoppgavene som mennesker utfører, men også i arbeidsfordelingen mellom mennesker og maskiner.

Økt digitalisering vil også føre til et behov for å stadig utvikle og oppgradere ferdigheter, og å være i stand til å arbeide mer effektivt i digitale miljøer vil bli stadig mer essensielt.

Det er derfor avgjørende for deg å forberede seg på disse endringene og å tenke på hvordan du kan tilpasse seg en mer teknologidrevet arbeidsplass.

Mye tyder på at teknologien i nær fremtid vil forårsake større endringer for menneskeheten enn all teknologisk utvikling så langt i historien.

Innen enkelte områder skjer utviklingen eksponensielt i en fart menneskeheten aldri tidligere har sett maken til.

Fest setebeltene!

1. Ny teknologi virkeliggjør selvkjørende biler

For bare ti år siden var selvkjørende biler vurdert som science fiction. Alle de store produsentene forbereder nå selvkjørende biler. De er snart på veien nær oss.

Volvo har med sitt  prøveprosjekt i Gøteborg utstyrt 100 familier med selvkjørende biler.

Norge er i verdenstoppen på selvkjørende busser. Nordmenn er blant de i verden som er mest klare for å kjøre buss uten sjåfør, forteller Statens vegvesen. De har allerede bred erfaring fra pilotprosjekter i Kongsberg, Oslo, Bærum, Forus, Gjøvik og på Svalbard.

Med selvkjørende biler kan vi som samfunn spare store beløp på mindre køer. Vi trenger mindre, smalere  veier og får frigjort store arealer som i dag brukes til parkering. Bilen kan settes i arbeide som «taxi» når du ikke bruker den.

Verkstedene må finne seg annet å gjøre fordi vi får langt færre trafikkulykker og vi trenger langt færre biler fordi de få som brukes, brukes mer effektiv.

Helt nye bransjer vil også oppstå med tjenester og yrker til å betjene disse som vi i dag knapt kan forestille oss. Hva skal vi bruke all ledig tid i bilen til?

For første gang blir en stor selvkjørende buss en del av et ordinært rutetilbud i Norge. Etter flere måneder med testing er det endelig klart for at den selvkjørende elbussen går ut i rutetrafikk i Stavanger.

Selvkjørende buss satt i rute i Stavanger

Den høytidelige åpningen skjedde 10. mai 2022 som en del av den ordinære rutetrafikken i Stavanger.

Første selvkjørende buss satt i rute i Stavanger

Selv om det ikke er første gang selvkjørende passasjertransport prøves i skytteltrafikk på utvalgte strekninger (både i Kongsberg og i Oslo har man testet ut selvkjørende små shuttle-busser på enkelte ruter), er det første gang en selvkjørende buss i normal busstørrelse settes i rutetrafikk i Norge, forteller Norsk Elbilforening.

Flere aktører i Europa og USA holder på med lignende prosjekter, men Kolumbus i Rogaland, i samarbeid med Vy, ser ut til å ha vært først, kanskje i hele verden.

Det er ingen tvil om at vi i Norge er blant de fremste i verden når det gjelder utprøving av selvkjørende busser i  kollektivtransport.

Vil vi se selvkjørende biler på veiene innen 2025?

Fem nivåer før bilen er helt selvkjørende

Bilindustrien definerer 5 nivåer for selvkjørende biler, hvor nivå 5 er fullt ut selvkjørende under alle forhold. Andre nivåer krever oppmerksomhet fra fører eller at bilen ikke kan kjøre overalt.

TESLA har mange ganger sagt at deres biler skal kunne oppgraderes til nivå 5 innen 6 måneder.

Elon Musk er dessverre kjent for å love fremskritt raskere enn de kommer. 

FORD og VOLVO hevdet at de ville ha biler uten ratt og bremsepedaler (Nivå 4) klare allerede i 2021. Det så vi som kjent ikke. Enda er det nemlig et stykke frem og enkelte kritikere mener at det aldri vil skje. 

Volvo sier de vil ta fullt ansvar for eventuelle ulykker som skjer med selvkjørende biler. Så gjenstår selvsagt regulatoriske begrensninger som hvor bilene får kjøre, juridiske (hvem er ansvarlig, produsent, fører, bil) og avklaring med forsikringsselskaper. 

Din neste bil er med stor sannsynlighet enda mer selvkjørende. Snart kan den tas i bruk som helt selvkjørende. Enda mangler vi infrastruktur og regelverk.

Ser du etter en foredragsholder som kan fortelle mer om din digitale fremtid på ditt neste arrangement? Sjekk noen av mine referanser her.

I Storbritannia er britene ambisøse og mener at de regulatoriske hindringene er løst og på plass slik at de vil ha selvkjørende biler på veiene i løpet av 2025.

LES OGSÅ: Self-driving revolution to arrive by 2025 

Hva tror du? Når ser vi de første selvkjørende bilene på norske veier? Vil du være først ute?

2. Droner for vare- og persontrafikk

Droner står sentralt når fremtidens teknologi utvikles for en rekke virksomheter, ikke minst hjemkjøringsbransjen. Vil vi se droner for persontrafikk allerede innen 2025?

EU varslet et felleseuropeisk regelverk for varetransport allerede i 2021 og persontrafikk i 2023.

LES OGSÅ: EU Civil drones (unmanned aircraft)

5G-nettet og IOT gjør at NASA´s system for trafikkontroll kan bringe droner i trafikkrommet over oss tidligere enn du kanskje tror? Når Audi og verdens største helikopterprodusent AIRBUS gikk sammen om persondroner begynte det å bli spennende.

Dessverre ble dette prosjektet satt på hold, men andre aktører er ute med store ambisjoner.

Uber satser på å beholde sin posisjon med innovative løsninger og hevder deres salg av av Uber Elevate ikke innbærer reduserte ambisjoner for flyvende taxier.

UBERAIR: Closer than you think | Uber

Regjeringen med dronestrategi

Fem overordnede mål, og 25 initiativ for hvordan norske myndigheter skal legge til rette for økt bruk av droner var resultatet av regjeringens utredning og valg av strategi for dronerbruk.

Norge er i en unik posisjon med mye luftrom, god infrastruktur og høy fagkompetanse i norsk dronebransje.

Norge har det aller beste potensiale for å bli et foregangsland i utvikling og bruk av droneteknologi.

Du kan laste ned strategidokumentet her

Ehang 184 selvstyrende flyvende passasjerdrone Jan Sollid Storehaug
Ehang 184 selvstyrende flyvende passasjerdrone. Foto: Produsenten

Teknologi gjør droner til mye mer enn leketøy

Selvstyrte droner har i løpet av kort tid utviklet seg fra et vanskelig styrt leketøy til en teknologi som vil utfordre mange bransjer. Hundrevis av drone-prosjekter benyttes i landbruket, til inspeksjoner på farlige arbeidsplasser og ikke minst kortdistanseleveranser av fysiske produkter.

Mange hevet øynebrynene da verdensledende e-handelsgiganten Amazon fortalte at de ønsket å bruke droner for leveranser av fysiske produkter til sine kunder.  De startet leveranser fra Amazons lager i Storbritannia. Begrensningen er leveranser inntil ca 2,3 kg, men før dette kan tas i bruk i større skala, måtte regulatoriske forhold avklares. Mye fanfare, men Amazon støtte på utfordringer.

LES OGSÅ: Amazon Drone Delivery Was Supposed to Start By 2018. Here’s What Happened Instead

I mellomtiden har kinesiske JD.com etablert en flåte for leveranser i opp til 24 kilometer, Dominos Pizza i New Zealand tester pizza-leveranser og 7-Eleven gjør det samme i USA.

Ser du etter en foredragsholder til ditt neste arrangement? Se eksempler på foredrag jeg holder her

Drømmen om flyvende biler har fulgt meg så lenge jeg har lest tegneserier. De siste tyve årene har det vært lansert mange slike prosjekter, sågar forsøk på flyvninger, mer eller mindre vellykket.

Den kinesiske produsenten Ehang, har i samarbeid med Microsoft og Lenovo, utviklet verdens første selvkjørende drone for persontrafikk. Den er i produksjon, flyr én person under 100 kg, går på strøm, flyr i 23 minutter med en rekkevidde på 5,5 km.

Igjen er det regulatoriske hindringer som er de største utfordringene. Tenk hvilken enorm betydning selvkjørende flyvende droner vil få for trafikkavviklingen i trafikk-overbelastede byer. Science fiction? Verdens største helikopter-produsent, Airbus har allerede demonstrert en helt selvkjørende drone for passasjertrafikk.

CityAirbus - First full autonomous flight

3. 3D printing

Vi ser en trend hvor de siste tjue års outsourcing av storskala industriproduksjon til lavkostland er i ferd med å snu.

Selv i Norge kan vi ukentlig lese om produksjonsbedrifter som tar produksjonen hjem.

Det er ikke for å erstatte den kinesiske industriarbeideren med en norsk, men fordi robotisering og etterhvert 3D-produksjon gjør det mulig å produsere lokalt til en bedre kvalitet.

3D printere har de siste årene gått fra å være egnet til modellbygging og prototyper i relativt små størrelser, begrenset av kostnader og hastighet på utskrivningen.

Nå kan en 3D-printer skrive ut i store størrelser, helt nye materialer og med en helt annen hastighet.

Flymotor-produsententen General Electric produserer nå motorer med 3D printede deler i karbon-fiber og flytende metall. I skrivende stund skrives det ut hus, metallbroer og mat. For 250 pund kan du i spise et 3-retters måltid, servert fra verdens første 3-D print restaurant i London (restaurant-kritikerne ga tommel opp for utseende og smak).

I de mest optimistiske fremtidsscenarioene har forskere sett for seg at vi vil være i stand til å 3D-printe menneskelige organer. Forskere i Madrid har sammen med selskapet BioDan demonstrert en 3D printer som printer menneskelig hud. Det er ikke vanskelig å forestille seg hva dette vil bety for transplantasjoner til brannskadde eller for kosmetikkindustrien.

Fremtidens teknologi tillater 3D-printing av all slags materiale

3D-printere kan nå skrive ut nær sagt hva som helst i hvilke som helst materiale. De blir raskere, rimeligere og enklere i bruk.

Med ny teknologi og bedre programvare kan vi simulere hva som helst og teste det ut virtuelt før det skrives ut. Det ligger enorme kostnadsbesparelser i teknologien og den vil snu opp ned på verdikjeder som vi kjenner i dag.

LES OGSÅ: 3D printer-markedet vil seksdobles neste tiår

Teknologien er så god at delene brukes i biler og fly, det skrives ut mat, hele hus og det gjøres store fremskritt til og med på menneskelige organer. I en fremtid ikke langt unna vil vi laste ned design fra nettet og skrive ut det vi trenger hjemme og på kontoret.

Frister det med en 3D-printet EL-bil til under 80.000,- kroner?

Kinesiske XEV vil masseprodusere bilen og har allerede fått 7.000 bestillinger fra europeiske kunder. Bilindustrien har lenge brukt 3D-print til enkelte deler, men dette er en komplett bil bestående av kun 57 deler – alle 3D-printet – i masseproduksjon. Blir spennende å se om den kommer til Norge og hva slags score den får på kræsjtester?

LSEV - 3D Printed Electric Car

I “litt” høyere prisklasse finner du f.eks denne 3D-printede bilen.

World Exclusive! CZINGER 21C FIRST DRIVE: $2m, 1,233bhp 3D-printed hypercar | Top Gear

3D Printet hus

Kan det friste med et 3D printet hus til 30.000,- kroner? Laget på under et døgn?

Hus kan printes på stedet og kan være en effektiv løsning for de mer enn 500.000 hjemløse amerikanere og ikke minst i utviklingsland, forteller Jason Ballard i ICON. Per i dag tilfredsstiller ikke disse norske standarder, hverken teknisk eller arkitektonisk, men utviklingen går fort så byggebransjen bør følge med.

New Story + ICON : 3D Printed Homes for the Developing World

I Italia ble dette 3D-printede designhuset skrevet ut i løpet av 48 timer over en uke.

Huset ble vist frem på Milano Design Week  av CLS Architetti og er et eksempel på hvordan ny teknologi utvider mulighetene for hva som kan 3D-printes. Huset er bygd av resirkulerbare materialer som kan brukes på nytt etter sin levetid til å printe andre hus eller objekter.

Hva tror du? Blir det mer fart på 3D-printing når italienske designere kaster seg over den nye teknologien?

LES OGSÅ: 8 Amazing 3D Printed House Projects in 2021

It Took Around 45 Hours Of 3D Printing To Build This 1,076 Square-Foot House

3D-printet hornhinne

Forskere på New Castle Universitet klarer på under ti minutter å 3D-printe en ny hornhinne for transplantasjon.

Forskerne tar utgangspunkt i stamceller og mener at millioner av mennesker med denne teknologien vil kunne få synet tilbake. Tenk hvilke andre muligheter som ligger i 3D-printing og hvordan ny teknologi kan endre selv grunnleggende biologiske forutsetninger?

Menneskelig hud er allerede laget og en startup er allerede i gang med det ambisiøse målet å skrive ut et menneskelig hjerte. Nylig ble det presentert en ny 3D-printer som kunne skrive ut samtidig fem ulike materialer i en enkeltstående jobb.

3D-printerne blir raskere og raskere takket være ny programvare og ny teknologi, prisene faller og det er snart ingen grenser for hvilke materialer som kan skrives ut. I en fremtid ikke langt unna vil vi laste ned design fra nettet og skrive ut det vi trenger hjemme og på kontoret.

Menneskelige muskler over robotskjelett

Ett skritt nærmere SCI-FI cyborger? Forskere på University of Tokyo har lykkes å gro menneskelige muskler over et robotskjelett.

Som om vi ikke grøsser av å se Boston Dynamics roboter i fri dressur, så tilater antakelig fremtidens teknologi laboratoriebygd menneskelig muskulatur i fusjon med 3D-printet robotskjelett. Ikke bar kan det erstatte, men kanskje til og med skape helt nye organismer.

LES OGSÅ: Topp 9 vanvittige 3D-printede objekter

I dette tilfellet har de lykkes med å lage en «menneskelig finger» men peker på uante muligheter etterhvert som teknologien utvikler seg.

4. Robotene kommer ikke, de er her allerede

Kunstig intelligens kommer til robotene i en hastighet du kanskje ikke er forberedt på?

Ny teknologi og AI har blitt bedre enn mennesket til å gjenkjenne ansikter, manøvrere i rom, oversette tekst og se sammenheng. Google Pixel Bud simultanoversetter snart alle verdens språk. Roboter har lenge jobbet i industrien med dedikerte oppgaver. Nå ser vi fremveksten av roboter som kan løse generelle oppgaver. Kunstig intelligens sprer seg snart til alle fysiske objekter og verden er snart en eneste stor datamaskin.

Fremtidens teknologi er allerede her. Snart vil du merke fremveksten av AI-styrte roboter som evner å løse oppgaver som vi tidligere kun kunne se i SCI-FI-filmer. Robotenes OS er fri kildekode med nye moduler som legges til løpende. Du kan laste ned, modifisere og kjøre programvaren i skyen med tilnærmet ubegrenset kapasitet.

Skal vi ønske robotene velkommen?

Vil arbeidsplassene som forsvinner som følge av automatisering ble erstattet av nye arbeidsplasser vi i dag kanskje ikke vet hva er? Hva slags ny kompetanse må vi tilegne oss?

Vil den økte verdiskapningen robotene bidrar med komme “alle” til gode, eller kun noen få? Er vi på vei inn i et samfunn hvor mennesker er i ferd med å bli overflødige i produksjonen? Hva skal vi bruke ledig tid til? Er spørsmålet om en universell “borgerlønn” mer aktuelt for at alle skal ta del i verdiskapningen?

Boston Dynamics humanoid Atlas kan nå løpe utendørs

Si hei til robot Atlas i siste versjon. Like god inne som utendørs. Går på strøm og balanserer i terreng og unngår hindringer.

Atlas | Partners in Parkour

Det er enda et stykke igjen til vi vil se Atlas rusle rundt i private hjem, men kanskje ikke så lenge til roboten slår seg sammen med “robothunden” Spot Mini? Den kan du kjøpe på nett i dag.

Atlas Gets a Grip | Boston Dynamics

 

Robothunden Spot Mini er til salgs

For et begrenset utvalg av kunder leverer nå Boston Dynamics “robothunden” Spot Mini. Sjekk lanseringsvideoen her og forestill deg bruksområder. Kanskje for din bedrift?

Les mer i artikkelen “Til salgs: Se siste video med robothunden Spot Mini

Spot Launch

Robot som imiterer en Chef på kjøkkenet

Trenger du hjelp til å lage middag i dag? Hva med en robot som imiterer en chefs bevegelser ned i minste detalj? AI og tilkoblet nettet for utveksling av erfaringer og nye resepter? Er det fremtidens kjøkken du ser her? Hva tror du? PS: Den tar også oppvasken. Vil ny teknologi erstatte mennesker også på kjøkkenet?

Er barristaene neste gruppe ut til å bli automatisert?

Innvendinger mot roboter i restaurantnæringen er mange: Mat handler ikke om teknologi men om smak, nøye utvalg av råvarer og er en jobb som bare kan utføres av mennesker, mener mange.

LES MER og se flere roboter her: Robot vs menneske: Når robotikk tar over for evolusjon

I USA har dårlige betalte jobber på hamburgersjappe og restauranter vært en typisk jobb for studenter. I økonomiske nedgangstider har jobbene blitt tatt av desperate familier som må ha to-tre jobber for å få endene til å møtes. På mange måter har disse lavtlønnede jobbene vært et sosialt sikkerhetsnett – siste utvei for de med lavest inntekt. Hva tror du? Vil roboter automatisere bort jobber i hotell og restaurantnæringen i Norge?

5. Virtuell og utvidet virkelighet (AR) i metaverse

Virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) er teknologi som har vært rundt oss en god stund.

Mange har opplevd VR i en kinosal i Disneyland, sågar i 4D med vind, regn og bevegelse som en ekstra dimensjon. Mange husker også Google brillene som ble lansert i 2015, men som floppet. Nå står vi foran en definitivt gjennombrudd for disse teknologiene.

En markør for gjennombrudd av utvidet virkelighet var fenomenet Pokemon GO. Nærmest over natten var over hundre millioner apper nedlastet og mer enn 1,7 milliarder kroner ble omsatt den første uken av utålmodige spillere. Teknologien er gammel, men timingen var riktig. Pokemon GO traff en nostalgibølge hos de som før hadde spilt Pokemon, smarttelefonene var blitt superkraftige og folk var vant til å dele sin lokasjon (som vi tidligere var skeptiske til).

For deg som ikke ble bitt av basillen, var suksessen kanskje vanskelig å forstå.

Viktigere er, at dette for alvor ble startskuddet for tusenvis av kreative startups, som ser på nye muligheter til å ta i bruk utvidet virkelighet. Disse kreative miljøene former fremtidens teknologi mens vi andre forsøker som best vi kan å forholde oss til de hyppige omveltningene.

Metavers er et varsel om det neste store.

Ordet “Metaverse” var i finalen med andreplass i Oxfords kåring av årets ord for 2022. Likevel er det de færreste som klarer å forklare hva metavers egentlig er.

VR og AR-teknologien er en liten del av metaverset, hvor også blockchain, NFTer og WEB3 på ulike måter inngår.

Selv om ordet enda ikke har et  klart definert innhold, kan du være trygg på at vi kommer til å høre mer om metavers i årene som kommer.

LES OGSÅ: Metavers – allerede et utdatert begrep?

Gjennombrudd for fremtidens VR-teknologi?

At VR står foran et gjennombrudd skyldes igjen at de store selskapene for alvor satser og lanserer produkter til en pris som er innenfor manges budsjett. Først signal var da Facebook kjøpte Oculus Rift, som leverer en av de tre ledende VR-brillene. Med HTC og Sony er det nå tre produkter til under 10.000 kroner som er solgt til mer enn 120.000 nordmenn.

Til noen hundrelapper kan du også få 3D briller ved hjelp av din smarttelefon. Ved siden av Facebook, har Google, Microsoft og Apple blant mange store selskaper varslet at VR og AR er satsningsområder. Facebook anser VR for å være neste generasjons internett.

Som i mange teknologier, er det spill og underholdningsindustrien som baner vei for fremtidens teknologi. Kvaliteten på programvaren driver industrien fremover, og VR-teknologien utvikles raskere og raskere.

Når Apple kommer på banen med VR/AR-teknologi er det ikke vanskelig å spå at bruken vil skyte fart.

LES OGSÅ: Apple is rumored to have a secret team of hundreds of employees working on virtual and augmented reality projects.

Det er lett å se for seg hvordan VR og AR kan brukes i undervisning og nye former for markedsføring av produkter og tjenester. Forsvaret og politiet kan bruke dette for opplæring i skarpe situasjoner, mens reklamebransjen byr på helt nye opplevelser for kunder som vil prøve produktene i miljøer som ellers ikke er tilgjengelige.

LES OGSÅ: Ansiktsgjenkjenning – det nye grensesnittet

6. Tingenes Internett (IoT)

Tingenes Internett (IoT) har vært et buzzord i årevis, men først nå, eller i nær fremtid vil denne teknologien virkelig gjøre seg gjeldende i hverdagen. At det store gjennombruddet står på trappene skyldes at de tre store, Apple, Amazon og Google, for alvor har kastet seg inn i markedet for hjemmeautomatisering og stemmestyrte enheter.

Ny teknologi koblet 50 Milliarder fysiske objekter til nett i 2020

«Alt» blir koblet til nett med ny teknologi og kunstig intelligens som utveksler læring og kontinuerlig oppdaterer. De store plattformeierne registrerer alle våre online aktiviteter. Hver gang du gjør et google-søk får du ikke bare bedre og bedre svar, men du trener også Googles smarte algoritmer til å utvikle enda bedre tjenester.

Dagens teknologi er allerde på et stadium som kommer til å påvirke mange av fremtidens aktiviteter, både on- og off-line. Alle fysiske objekter som du omgir deg med, vil være koblet til internett. Som Microsoft sjefen sa nylig «Hele verden er i ferd med å bli en eneste stor datamaskin».

Teknologi som endrer tingenes internett har et eksponensielt utviklingsløp
Alt blir koblet til nett og ny teknologi er sannsynligvis eksponensiell

Sensorene blir mindre og mindre energikrevende. I nær fremtid vil vi måtte venne oss til ny teknologi som kan virke ganske overvåkende. Hva med dupeditter installert i klær, vesker, kofferter, klokker, og andre fysiske objekter på jobb eller i hjemmet? Er du klar for en verden hvor alle aktiviteter registreres og hvor gjenstandene dine ikke bare utveksler informasjon med deg, men med resten av verden?

Når ditt hjem snakker med deg og andres hus

World Economic Forum anslår at så mye som 50 % av internett-trafikken i 2025 vil gå mellom gjenstander i private hjem. Ikke bare mellom deg og gjenstandene, men tingene seg i mellom.

Vi vil ha hus som lærer av de som bor i huset, og hus som lærer av andre hus. Høres ut som science fiction?

Google Home
Google Home er en høyttaler som du kan snakke med. Foto: Google

Igjen er det de store selskapene som forteller oss at teknologien står foran et gjennombrudd i nær fremtid. Med Apples IOS følger det som standard med en app som kort og greit heter Hjem.

Med denne kan du allerede i dag styre et hundretalls ulike enheter som er kompatible med standarden. For deg som enda ikke har prøvd denne appen, kan jeg anbefale lyspærer fra Phillips Hue eller enda rimeligere, IKEA. Phillips Hue leverer lyspærer som er internett-tilkoblet med 16 millioner farger. Satt inn i vanlige lamper hjemme, kan du sette scener med farger og lysstyrke tilpasset enhver sinnsstemning. Med appen kan du bestemme hvordan belysningen skal oppføre seg, som for eksempel avslått når du går hjemmefra. Nye produkter som slår av/på, åpner og lukker, styrer kamera, alarmer og nær sagt alt som går på strøm kan styres fra din telefon og selvsagt gjennom Siri – stemmestyring.

Alle plattformeierne oppdaterer kontinuerlig med ny teknologi

Konkurrerende plattformer, Amazon Echo som har vært på markedet en stund, og  Google Home styrer mye av det samme gjennom høyttalere. Alt av lyd og film styres selvsagt gjennom disse enhetene.

Med Google Home får du i tillegg hele Google-universet inn i samtalen. Du snakker til din høyttaler, styrer hjemmet og får svar på dine spørsmål. Listen over bruksmuligheter er lang og nye funksjoner legges til fortløpende.

Eksempler på leverandører med produkter som kan tilkobles er Sony, Bang & Olufsen, WeMo, Philips Hue, Samsung SmartThings, Wink, Insteon, Nest og Ecobee. Snart vil alle leverandører stille med kompatibel teknologi, og fremtidens hjem vil formes av dette. SmartHjem blir snart noe mer enn et buzzord, det er en realitet som lurer rett rundt hjørnet.

7. Blockchain – Internett versjon 2.0

En teknologi, som på lang sikt kommer til å berøre vår fremtid, er Blockchain-teknologien. Blockchain er mest kjent for teknologien bak den digitale valuta Bitcoin. Teknologien omtales nå som versjon 2.0, eller sågar Internett versjon 2.0. Hovedpoenget med blockchain-teknologien er at to parter kan foreta sikre transaksjoner eller en arbeidsoppgave, uten behov for en tredjepart som går god for transaksjonen.

Tenk på Blockchain som en programvare, som kjører på millioner av datamaskiner, hver en identisk kopi av data som samles i blokken. Programmet oppdaterer i sanntid en database hvor alle transaksjoner og informasjon om disse skrives ned i kronologisk rekkefølge. Partene i transaksjonen er sikkert identifisert og måten dette er gjort på, gjør at når blokken først er lukket, så kan den ikke endres.

Transaksjonene ligger etter hverandre og kan ikke korrupteres eller endres.

Nytt i dette, er såkalte smarte kontrakter. Det betyr at det ikke bare er fortløpende data som registreres, men at det også kjøres programmer eller prosedyrer i en blockchain.

Alle bransjer med forretningsmodell som mellommann berøres og utfordres av Blockchain-teknologien.

Dette gjør at komplette prosedyrer, for eksempel et eiendomskjøp, kan kjøres med ny teknologi som Blockchain. Alle bransjer med forretningsmodell som mellommann berøres og utfordres av Blockchain-teknologien.

Eksempler er banker, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere, advokater, regnskap og revisjon. For norske myndigheter åpner teknologien for store besparelser for eksempelvis grunnbok, folkeregister og skatteoppgjør.

En utenlandsbetaling mellom to bedrifter er i dag en relativt kompleks transaksjon. Den går gjennom mange datamaskiner og systemer og tar gjerne flere dager før den endelig er verifisert av mottaker.

Ny teknologi vil i nær fremtid tillate deg å verifisere avsender og mottaker med ett tastetrykk. Snart vil transaksjoner skje uten banker som tredjeparts garantister.

Kryptovalutaer som Bitcoin – som har gått til himmels, falt dramatisk og steget igjen – har av mange blitt blandet sammen med blockchain-teknologi som sådan.

Noen, men ikke alle såkalte kryptovalutaer bygger på blockchain – men teknologien er så mye mer og vi har såvidt sett begynnelsen på det mange kaller internett “v.2.0”.

NFT – Non fungible tokens

2021 var året da alle snakket om NFT. Teknologien bak NFTer åpner for stor verdiskapning langt forbi digital kunst, og vil bli tatt i bruk av mange bransjer i fremtiden.

Kryptovalutaer og smarte kontrakter vil forandre måten vi handler, ikke bare i den digitale verden, mener optimistene.

Pessimistene hevder at det hele er en hype som snart kollapser.

The First 5000 Days

Kunstverket «The First 5000 Days» ble solgt for svimlende 69 million dollar gjennom det anerkjente auksjonshuset Christie’s.

Kunstverket er en NFT, laaget av kunstneren Mike Winkelmann, kjent som Beeple.

Vil NFTer skape nye verdier, og jevnere fordele verdiene til ikke bare digitale fotokunstnere?

LES OGSÅ: NFT – et digitalt kunstverk solgt for 69 million dollar

Blockchain in business 2018-2021

Blockchain handler om skalerbar digital tillit – verifisert. IDC mener at så mange som 25 % av de største selskapene vil bruke blockchainteknologi som et av sine viktigste fundament innen 2021.

Blockchain = Internett v.2.0, mener mange.

Jan Sollid Storehaug Blockchain

«Ekte» kryptovalutaer er riktignok desentralisert og bygger på blockchain, men teknologien er så mye mer. Så mye mer at mange mener det er konturene av et helt nytt internett.

Desentralisert og «demokratisert» hvor transaksjonene går direkte mellom brukerne uten tredjepartsverifisering.

Hele vår samfunnsstruktur bygger på verifisering fra de gamle institusjonene, ikke bare statlige registre, men banker, finansnæringen, forsikring og rettsvesen som sådan, for å nevne noen. Med riktig bruk av blockchain kan verifisering av transaksjoner skje direkte mellom partene, lynkjapt og sikkert.

Hele verdikjeder rykkes opp og helt nye verdikjeder skapes. Med «smarte kontrakter» kan hele forløp programmeres slik at kompliserte transaksjoner skjer lynkjapt og nesten uten kostnader. Blockchain kan fort ende opp med å bli en a fremtidens viktigste teknologier, og den er allerede her.

LES MER i artikkelen Blockchain for nybegynnere

8. Fremtidens teknologi endrer vår levealder og helse

I følge Dr Aubrey de Grey i SENS Research Foundation er det første menneske som når tusen års levetid allerede født. De fleste forskere innen feltet aldringsteknologi er ikke fullt så optismistiske.

Takket være enorme fremskritt i DNA, stamcelle og antialdringsforskning har de satt seg det ambisiøse mål å utrydde sykdommer og ser på aldring som et «teknisk» problem som kan løses.

Aldring er forårsaket av ni biologiske mekanismer, kalt «aldringens kjennetegn».

For å forhindre aldring må vi være i stand til å bremse eller forhindre at disse kjennetegnene på aldring finner sted.

Nylig er det oppdaget de et molekyl som bekjemper effekten av aldring. Stamcelleforskning har gitt oppsiktsvekkende resultater på selv reversering av aldring.

Futuristen Ray Kurzweil mener han vil være blant oss om hundre år

Jeg hadde gleden av å møte en av de mest optimistiske futuristene i Google, godt voksne Ray Kurzweil da han besøkte Oslo.

Jeg spurte han om han i fullt hvor mente han ville være blant oss om hundre år?

Han så på meg som om jeg var fra en annen planet og svarte «sure!» 

Vil fremtidens teknologi gjøre at du kan leve i hundrevis av år?

Hva tenker du om en verden hvor selv døden er en «sykdom» som kan bekjempes? Kan du se for deg å leve i hundrevis av år? Eller sågar forynges biologisk til et passende tidspunkt?

LES OGSÅ: Kan vi stoppe aldring? Nå kan vi reprogrammere aldringsprosessen

Evig 30? Er vår tildelte tid på 70-90 år et kulturelt tankegods?

Hva om ny teknologi gir deg en foryngelse som «restarter» hjernen med fornyet livslyst og optimisme?

Med kunstig intelligens, nanoroboter, DNA-redigering og CRISPR-teknologien skjer det store fremskritt måned for måned. Det høres kanskje fremdeles ut som Sci-Fi for mange, men disse teknologiene kommer til å forme fremtiden i stor grad.

Med «Watson» satt IBM seg et hårete mål om å løse kreftgåten.

Det har vært fartsdumper på veien, men om det er noe smarte algoritmer og AI kan gjøre bedre enn mennesker, så er det å se mønstre i store datasett.

Uansett hvor dyktig en lege er på å holde seg oppdatert på siste forskningsnytt, selv på det smaleste felt, vil datamengden tilgjengelig være så enorm at det ikke er menneskelig mulig å lese alt. En smart algoritme med stor datakapasitet kan gjøre dette bedre. Små avvik og spesielle diagnoser som gjemmer seg i det store havet av informasjon kan finnes lettere av en AI.

IBM Watson kom ikke i mål med sin brede tilnærming, men AI lykkes på stadig flere smalere felt. Eksempelvis med å diagnostisere hudkreft bedre enn leger som har dette som sitt spesialfelt.

Optimistene mener vi det neste tiåret vil finne løsning på de fleste av legevitenskapens uløste problemer.

Verden er snart er en eneste stor datamaskin med all informasjon digitalisert og tilgjengelig.

LES OGSÅ: Øyescanning kan avsløre din risiko for hjerteinfakt

Når stadig smartere algoritmer får tilgang til dette med tilnærmet ubegrenset datakraft vil selv dødelige sykdommer kunne se sin ende.

Nanoroboter

Forskere ved University of Arizona og National Center for Nanoscience and Technology of the Chinese Academy of Sciences lykkes med å injisere nanoroboter i blodstrømmen til mus.

De er programmert til å stanse blodtilførselen til kreftceller uten å skade øvrige celler. Nanoroboten oppfører seg som en «u-båt» og kan droppe «last» med medisin eller målrettet fjerne celler uten å skade andre celler.

Forsøket viser at denne teknologien kan være svært så effektivt i kampen mot kreft. Det demonstrerer fremtidens muligheter for bruk av nanoroboter i målrettet medisin.

Fortsatt gjenstår det mange års testing før dette kan prøves på mennesker og det må undersøkes om dette medfører annen risiko som vi i dag ikke har oversikt over.

En utfordring er at vi ikke vil ha nanoroboter som går løpsk inne I et menneske (eller andre steder)

9. Og sist, men aller mest – kunstig intelligens (AI)

En enkel definisjon på kunstig intelligens er når software er i stand til å gjøre noe som vanligvis gjøres av mennesker, spesielt i interaksjon med mennesker som oppfører seg intelligent.

Etter lanseringen av ChatGPT 4.0 fra OpenAI har vi sett en eksplosjon i praktisk bruk av kunstig intelligens. Antall brukere gikk fra 0 til 100 millioner i løpet av 2 måneder!

Verden har aldri tidligere sett så rask vekst i bruk av ny teknologi. 

Ikke rart verden er sjokkert, på godt og vondt. Bekymringen er blant annet at ChatGPT er upresis og presenterer tekster på løpende bånd som tilsynelatende  er troverdige, men ofte direkte feil.

Arbeidsledighet – AI tar jobben

En annen bekymring er at ChatGPT og lignende tjenester f.eks fra Google, Googles Bard vil erstatte mennesker og ta over jobber i en skala og hastighet vi aldri tidligere har sette.

Joa, ny teknologi har alltid endret arbeidsmarkedet, over tid – ved at folk finner annet arbeide og overlater det tunge eller automatiserbare arbeide til maskiner.

Frykten denne gang er at det skjer så fort at vi ikke rekker å omstille oss og at det vil skape massiv arbeidsløshet.

Økt produktivitet i en ny skala

Kontrollert og brukt på riktig måte er verktøyet imidlertid et imponerende verktøy som gjør oss alle mer effektive. Eksemplene på at ChatGPT er like gode som, og i mange tilfeller overgår mennesker i dyktighet på helt nye områder, kommer på løpende bånd.

ChatGPT består advokateksamenen, “US Medical License Exam” og Whartons MBA Final Exam. Til sammenligning krever US Medical License Exam normalt fire års studier og deretter noen flere års praksis for å å bli lisensiert lege.

ChatGPT gjorde det på to måneder.

GPT-4 leverer bedre resultater enn mennesker med 75 % eller mer på en rekke andre tester i USA: fra LSAT og GRE, til SAT og AP matteeksamen.

Bedre enn spesialisteleger i diagnose

Et AI-system i Kina gir bedre kreftdiagnoser enn de beste legespesialister. AI-systemet kom med riktig diagnose i 85 % av tilfellene, på bare 18 minutter, sammenlignet med de beste nevrologer som kun oppnådde et resultat med 64 % nøyaktighet på 50 minutter.

Microsofts AI Vall-E kan kopiere stemmen din ved å bruke en 3 sekunders lydprøve og fremstå akkurat som deg.

På område etter område vil AI overgå mennesker og det skjer fort.

Vil AI bli bevisst og operere helt på egenhånd?

Siden forskningen på kunstig intelligens startet på 50-tallet, har man  stilt seg det grunnleggende spørsmålet, hva er egentlig menneskelig intelligens? Kan vi snakke om kubstig intelligens på samme mpte som vi snakker om menneskelig intellignes, eller er det noe helt annet som ikke kan sammenlignes? Kan AI bli selvbevisst?

Så langt har vi enda ikke evnet å forstå hvordan menneskelig intelligens fungerer. Forskere har derfor forsøk å dele opp intelligens i ulike områder og sett hvordan datamaskiner kan etterligne disse.

Tilbake i 2015 skrev IT-kjendisene Stephen Hawking, Elon Musk og Bill Gates et åpent brev til menneskeheten hvor de advarte mot kunstig superintelligens.

Deres hovedbudskap var alt vi først burde forske på hvordan vi kan kontrollere en tenkt kunstig super intelligens før vi bruker store ressurser på å utvikle den.

LES OGSÅ: Hva er AI? – Definisjon på kunstig intelligens

Frykten ligger i at om vi lykkes å bygge en bevisst kunstig AI vil dens evolusjon utvikles eksponensielt og på et øyeblikk. Deres frykt er at vi vil møte en superintelligens hinsides vår fatteevne. Hva menneskeheten risikerer å bli utsatt for om dette skjer, vet vi simpelthen ikke.

Til tross for advarselen forskes og investeres det på kunstig intelligens i stor skala.

Facebook, Amazon og Google investerer hundrevis av millioner innen feltet. Toppsjefen i Google mener vi er på vei fra en mobil-først-tankegang til en AI-først-verden.

For å forstå kunstig intelligens, må du forstå forskjellen på menneskelig intelligens, begrenset dedikert kunstig intelligens som er laget for spesifikke oppgaver, maskinlæring, generell kunstig intelligens – og det mest “skremmende” – superintelligens.

LES OGSÅ: Joda, AI kan bli selvbevisst, sier sjefen i Alphabet’s DeepMind

Kunstig intelligens (AI) omslutter oss i dag i mye større grad enn de fleste er klar over. Med AI gjøres det kvantesprang også innen andre teknologier som vil forandre din hverdag og jobb raskere enn de fleste er klar over.

Enda klarer vi ikke å beskrive hva “menneskelig intelligens” er, så det er kanskje ikke så rart at vi går oss bort når vi snakker om kunstig intelligens? Kanskje er det noe helt annet? Vi omtaler for eksempel ikke fly som “kunstige fugler” eller biler som “kunstige hester”.

Jeg kan lede din bedriftsinterne workshop. Se eksempler på tema her

“Kunstig intelligens” i teknologisammenheng er er et område som favner svært mye og omfatter tusenvis av disipliner.

Mange leverandører promoterer sine tjenester som om de er utstyrt med kunstig intelligens, mens det ofte i beste fall er en mer eller mindre smart algoritme de egentlig burde snakke om.

Kunstig intelligens er en teknologi som endrer verden

Oversikt over kunstig intelligens Jan Sollid Storehaug
Ny teknologi og mye brukte begreper innen kunstig intelligens

Den åpenbare fordelen en datamaskin har, over den menneskelige hjerne, er regnekraft og evne til å lagre og behandle enorme mengder med data.

Alpha Go

Ved å utvikle nevrale nettverk som en tilnærming til menneskets intelligens, lykkes Googles Alpha Go å slå verdensmesteren i det kinesiske spillet «Go».

Antall kombinasjonsmuligheter i dette spiller er flere enn antall atomer i universet.

Rå regnekraft kunne aldri løst denne oppgaven.

For å forstå kunstig intelligens må du derfor forlate science fiction fremstillingen av roboter som ser ut og oppfører seg som mennesker.

AI befinner seg riktignok i roboter i ulike former, men ligger som en funksjon i mange teknologier du bruker daglig.

Software i smarttelefoner er en god illustrasjon på nettopp dette. Googlesøk blir bedre dag for dag, Chatbots svarer deg bedre og med mer funksjonalitet enn når du snakker med kundeservice på chat, stemmegjenkjenning og naturlig språk og oversettelser blir bedre og bedre måned for måned. Nå skriver roboter også artikler om varierende emner, skaper musikk, poesi, falske mennesker og videoer.

Det er enda et stykke igjen til at journalisten kan erstattes, roboten kan snakke med naturlig stemme og oversettelser kan skje hundre prosent riktig. Men vi nærmer oss!

LES OGSÅ: En falsk nyhet om The Beatles – AI med nytt album

Fremtidens teknologi vil hoppe over alle hindre og by oss en ny hverdag med nye roller for både maskiner og mennesker, og det kommer til å skje raskere enn du kanskje tror.

Teknologier i forsvarsindustrien som bruker AI

I krig er man alltid uenig i hvem som er “the bad guys”. Nå er forsvarsindustrien nær ferdigstillelse av roboter som tar selvstendige beslutninger om mål og hvem som skal drepes.

Droner er i dag brukt av det amerikanske forsvaret, men de blir fortsatt styrt av mennesker. De som styrer dronene har etiske, legale og operasjonelle rammeverk de må forholde seg til. Beslutningene blir tatt av mennesker.

Hva skjer når drapsdroner blir utstyrt med kunstig intelligens og tar selvstendige beslutninger?

Argumenter som benyttes for kunstig intelligens er blant annet at beslutningene vil være fullstendig “objektive” og at belastningen som droneoperatørene i dag blir utsatt for gjennom sine valg blir eliminert (…) De blir nemlig traumatisert når dronene ender opp med å drepe ikke bare målet, men også sivile, hevdes det.

Vil vi virkelig ha en verden hvor kunstig intelligens tar beslutninger om hvem som skal drepes?

Ansatte protesterte mot Googles “Project Maven”

Heldigvis er det motkrefter. 3.100 Google-ansatte signerte et åpent brev hvor de protesterte mot et kontroversielt Pentagonprogram “Project Maven”.

Avtalen mellom Google og Pentagon gikk ut på å bruke ny teknologi og AI til overvåkning og analyse av droneopptak for å skille mellom mennesker og for eksempel kjøretøy på bakken.

Ansatte i Google mente at dette prosjektet strider mot Googles verdisyn “Don´t be evil” og fikk medhold. Prosjkletet ble bremset, men ikke stanset, hevdes det. Nå, tre år senere er Google igjen tett på Pentagon.

LES OGSÅ: Drapsdroner, en soldat – 130 droner i sverm

En kunstig intelligens er selvsagt ikke “objektiv”. Alt starter med en kode og etiske og legale rammeverk forsvinner selvsagt ikke om det er en algoritme som konkluderer.

LES OGSÅ: Eksempler på kunstig intelligens i hverdagen

En annen frykt er at Google vil integrere innsamlede personlige data med forsvarets innsamlede data som vil stride mot grunnleggende menneskerettigheter og at dette er en fundamental trussel mot allmennhetens tillit til Google.

Teknologier i den 4. industrielle revolusjon

Disruptive teknologier glir inn nesten umerkelig og blir en del av våre liv.

Tenk bare på hvordan smarttelefonen gjennom introduksjonen av iPhone for bare ti år siden har forandret hvordan vi organiserer våre liv. I følge World Economic Forums rapport “Top 10 emerging technologies”  vil vi innen 2025 med stor sannsynlighet blant annet:

  • 1 av 10 vil gå med internetttilkoblede klær
  • De første bilene (selvkjørende eller elektrisk) vil være helt 3D-printet
  • Mange vil gå rundt med mobil implantert i kroppen
  • Den første 3D-printede leveren vil være transplantert
  • De første land er i gang med skatteinnkreving ved bruk av blockchain
  • Den første kunstige intelligensen er utnevnt som fullverdig styremedlem
  • Du vil være tilkoblet nett 24/7

Kundenes forventninger er skyhøye til personlig 1:1 service

De dyktigste forretningene vil forutsi sine kunders behov før de selv kjenner de. Likevel er det i følge WEF slik at 59 % av dagens bedrifter som ikke er forberedt på endringene.

Jobber du i en bransje som ikke har tatt inn over seg digitalisering, kunstig intelligens og den 4. Industrielle revolusjon?

Norge sakker akterut

Norge er fortsatt i ledelsen blant digitale nasjoner, men vi sakker akterut for land som New Zealand, Singapore og Dubai.

Sistnevnte som er et land vi kanskje ikke liker å sammenligne oss med?

Dubai demonstrerer imidlertid en formidabel digital gjennomføringskraft med ambisiøse programmer innen et bredt spekter av nye teknologier.

Skal vi komme ut av stagnasjonssonen må Norge fokusere på teknologinnovasjon og kanskje la oss inspirere mer av landene som nå tar ledelsen?

LES MER OM UNDERSØKELSEN: Digitalisering –  Hvor digital er DIN virksomhet?

Norge sakker akterut blant digitale nasjoner Jan Sollid Storehaug

Hvordan påvirker 10 disruptive teknologier din bransje?

I en oversiktlig analyse «Moving Forward» går Panasonic gjennom ti teknologiområder og viser hvordan 5 sektorer allerede har implementert, tenker å gjøre det og kanskje viktigst – analyserer hvor kritisk ny teknologi er for bransjen. 

Jobber du i energisektoren, er du entreprenør, i produksjon, logistikk eller i mat, hotell og restaurantnæringen? Da bør du ta en sjekk på hvordan det står til med din strategi for disse teknologiene. I en nyttig oversikt fra Panasonic kan du gå inn og se hvilke teknologier som er kritiske for kanskje akkurat din bransje og hvordan dine konkurrenter forbereder seg.

Kritisk teknologi for akkurat din bransje
Et nyttig verktøy for å se status på kritisk teknologi for akkurat din bransje

Les hele artikkelen her «Can you afford not to adopt these technologies?”

 

 

Picture of Jan Sollid Storehaug

Jan Sollid Storehaug

Ser du etter en foredragsholder til ditt arrangement? Ring meg gjerne på 97512077 eller finn tid som passer for et nettmøte direkte i min kalender. Ved siden av å holde foredrag er jeg daglig leder av Tenk Digitalt AS der vi jobber med digital markedsføring, bedriftsutvikling og integrering av nye teknologier som kan gi din virksomhet et konkurransefortrinn i sin bransje.

Slik lykkes du bedre med dine foredrag

Finn ut om Jan Sollid Storehaug er ledig for ditt arrangement

Helseteknologi står frem som vinner etter pandemien

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

SISTE POSTER

Book et nettmøte for å diskutere ditt arrangement

HJELP MEG DELE DENNE ARTIKKELEN