Med kunstig intelligens, nanoroboter, DNA-redigering og CRISPR-teknologien skjer det store fremskritt måned for måned som kan forlenge vår levealder betraktelig.
Hva tenker du om en verden hvor selv døden er en «sykdom» som kan bekjempes? Kan du se for deg å leve i hundrevis av år? Eller sågar forynges biologisk til et passende tidspunkt? Evig 30? Er vår tildelte tid på 70-90 år et kulturelt tankegods?
Hva om ny teknologi gir deg en foryngelse som «restarter» hjernen med fornyet livslyst og optimisme. Kan du se for deg å leve i hundrevis av år? Hva med overbefolkning?
Les også: Jeff Bezos satser milliarder på å reversere aldring
CRISPR-teknologien med håp om eviglange livsforløp
CRISPR-baserte behandlinger har nådd et vendepunkt med godkjenningen av Casgevy for blodsykdommer, og flere kliniske studier utforsker bredere anvendelser – inkludert proteinfeil knyttet til neurodegenerativ aldring som Alzheimers og Parkinsons.
Intellias lipidnanopartikkel-leveranse av CRISPR for hATTR viser >90% reduksjon i skadelige proteiner, en tilnærming som kan tilpasses aldringsmekanismer.
LES HER: HVA ER CRISPR?
CRISPR (Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats) er en genredigeringsmetode inspirert av bakteriers forsvar mot virus. Systemet bruker et guide-RNA for å lede et Cas-protein (f.eks. Cas9) til en spesifikk DNA-sekvens, der det skjærer og redigerer genetisk materiale med høy presisjon. Teknologien brukes i medisin, landbruk og grunnforskning for å reparere mutasjoner, slå av gener eller introdusere nye egenskaper.
Epigenetisk reprogrammering og presisjonsredigering
Nyere teknikker som BLU-VIPR muliggjør tids- og vevs-spesifikk genredigering ved hjelp av lysaktivering, noe som åpner for målrettet manipulering av aldringsgener uten uønskede bivirkninger. Parallelt utvikler Beam Therapeutics base-editing for å endre enkeltnukleotider, en metode med lavere risiko som kan brukes til å påvirke cellulær senessens.
LES HER: HVA ER CELLULÆR SENESSENS?
Cellular senessens er en tilstand der celler permanent stopper å dele seg, ofte på grunn av DNA-skade eller aldring. Disse cellene skiller ut inflammatoriske signaler (SASP) som kan skade omkringliggende vev og bidra til aldersrelaterte sykdommer. Senolytiske stoffer og genredigering undersøkes som potensielle behandlinger for å fjerne eller reprogammer senesente celler.
Praktiske utfordringer og etiske dimensjoner
Mens teknologien beveger seg mot in vivo-behandlinger (direkte injisering i kroppen), begrenses fremdomen av finansielle press i bioteknologisektoren og kompleksiteten ved langtidsvirkninger. Spørsmål om overbefolkning og sosial ulikhet i tilgang til livsforlengende behandlinger diskuteres aktivt i bioetikkforum.
“CRISPR er nå kurativt. To sykdommer ned, 5 000 igjen,” sier Fyodor Urnov ved IGI, men understreker at markedskrefter kan begrense innovasjonen til lønnsomme indikasjoner.
Hvis disse trendene fortsetter, kan kombinasjonen av genredigering, stamcelleterapi og proteinmodulering gjøre betydelig livsforlengelse mulig – men det forblir en åpen debatt om samfunnet er klart for konsekvensene.
Les mer: Kan vi stoppe aldring? Nå kan vi reprogrammere aldringsprosessen
IBM Watson og Microsoft i anti-aldringsforskning
Det har vært fartsdumper på veien for IBMs Watson, men teknologien har funnet sin plass i den moderne medisinske forskningen. Etter at selskapet Francisco Partners kjøpte Watson Health i 2022 og omdøpte det til Merative, har de skiftet fokus mot mer praktiske løsninger innen helsedataanalyse.
Deres nye Health Insights-plattform bruker nå maskinlæring til å analysere store epigenetiske datasett for å identifisere mønstre knyttet til cellulær aldring.
Microsoft på sin side har tatt et skritt videre med sin Azure Health Bot og nylig lanserte verktøy for å bygge helse-AI-agenter. Disse bruker nå naturlig språkbehandling for å analysere forskning på aldringsrelaterte biomarkører, og kan identifisere sammenhenger i datasett som ville vært umulige for menneskelige forskere å oppdage.
“Vi er ved et vendepunkt der AI-gjennombrudd endrer måten vi arbeider og lever på,” sier Joe Petro, visepresident for helse- og livsvitenskap hos Microsoft. Deres nye medisinske bildeanalyse-modeller, utviklet sammen med Paige.ai, kan oppdage subtile aldringstegn i vevsprøver som tidligere var umulige å kvantifisere.
Optimistenes tro på at vi i løpet av dette tiåret vil finne løsninger på medisinens store gåter holder fortsatt – men nå med et mer nyansert bilde. Microsofts Azure Health Data Services viser at standardisert helsedata kan gi uante muligheter for forskning.
Superoptimistenes visjon om døden som et teknisk problem har moderert seg. I stedet jobber både Merative og Microsoft nå med mer konkrete mål: å forlenge sunn levetid gjennom presisjonsmedisin. Deres algoritmer analyserer nå millioner av epigenetiske datapunkter for å forutsi biologisk alder og respons på anti-aldringsbehandlinger.
Les også: Metformin og Rapamycin – Anti-aldring på resept
Kunstig intelligens kan diagnostisere hudkreft bedre enn kreftspesialister.
Nå har forskere ved University of Arizona og National Center for Nanoscience and Technology of the Chinese Academy of Sciences lykkes med å injisere nanoroboter i blodstrømmen til mus.
De er programmert til å stanse blodtilførselen til kreftceller uten å skade øvrige celler. Nanoroboten oppfører seg som en «u-båt». Den kan droppe «last» med medisin eller målrettet fjerne celler uten å skade andre celler.
Forsøket viser at denne teknologien kan være svært så effektivt i kampen mot kreft, og demonstrerer hvilke muligheter som ligger i bruk av nanoroboter i målrettet medisin.
Fortsatt gjenstår det mange års testing før dette kan prøves på mennesker og det må undersøkes om dette medfører annen risiko som vi i dag ikke har oversikt over. En utfordring er at vi ikke vil ha nanoroboter som går løpsk inne I et menneske (eller andre steder) I en TED-talk foreslo Michael Sailor «Three Laws of Nanorobotics».
1. Go where you’re told to go
2. Do what you’re told to do
3. Go away and don’t leave a mess
Se hele presentasjonen her:
