Går den første 1000-åringen blant oss?
I følge Dr Aubrey de Grey i SENS Research Foundation er det første menneske som når tusen års levetid allerede født.
Takket være enorme fremskritt i DNA, stamcelle og anti-aldringsforskning har de satt seg det ambisiøse mål å utrydde sykdommer og ser på aldring som et «teknisk» problem som kan løses.
I august oppdaget de et molekyl som bekjemper effekten av aldring. Stamcelleforskning har gitt oppsiktsvekkende resultater på selv reversering av aldring.
Jeg hadde gleden av å møte en av de mest optimistiske futuristene i Google, godt voksne Ray Kurzweil da han besøkte Oslo. Jeg spurte han om han i fullt hvor mente han ville være blant oss om hundre år? Han så på meg som om jeg var fra en annen planet og svarte «sure!»
Vil du leve i hundrevis av år?
Hva tenker du om en verden hvor selv døden er en «sykdom» som kan bekjempes? Kan du se for deg å leve i hundrevis av år? Eller sågar forynges biologisk til et passende tidspunkt? Evig 30? Er vår tildelte tid på 70-90 år et kulturelt tankegods?
Hva om ny teknologi gir deg en foryngelse som «restarter» hjernen med fornyet livslyst og optimisme?
Kan du se for deg å leve i hundrevis av år? Hva med overbefolkning?
Med kunstig intelligens, nanoroboter, DNA-redigering og CRISPR-teknologien skjer det store fremskritt måned for måned.
Med «Watson» satt IBM seg et hårete mål om å løse kreftgåten.
Det har vært fartsdumper på veien, men om det er noe smarte algoritmer og AI kan gjøre bedre enn mennesker, så er det å se mønstre i store datasett.
Uansett hvor dyktig en lege er på å holde seg oppdatert på siste forskningsnytt, selv på det smaleste felt, vil datamengden tilgjengelig være så enorm at det ikke er menneskelig mulig å lese alt. En smart algoritme med stor datakapasitet kan gjøre dette bedre. Små avvik og spesielle diagnoser som gjemmer seg i det store havet av informasjon kan finnes lettere av en AI. Nå har AI lykkes med å diagnostisere hudkreft bedre enn leger som har dette som sitt spesialfelt.
Optimistene mener vi det neste tiåret vil finne løsning på de fleste av legevitenskapens uløste problemer. Verden er snart er en eneste stor datamaskin med all informasjon digitalisert og tilgjengelig.
Når stadig smartere algoritmer får tilgang til dette med tilnærmet ubegrenset datakraft vil selv dødelige sykdommer kunne se sin ende.
Superoptimistene mener sågar at selv døden kan ses på som et «teknisk problem» som kan løses.
Kunstig intelligens kan diagnostisere hudkreft bedre enn kreftspesialister.
Nå har forskere ved University of Arizona og National Center for Nanoscience and Technology of the Chinese Academy of Sciences lykkes med å injisere nanoroboter i blodstrømmen til mus.
De er programmert til å stanse blodtilførselen til kreftceller uten å skade øvrige celler. Nanoroboten oppfører seg som en «u-båt» og kan droppe «last» med medisin eller målrettet fjerne celler uten å skade andre celler.
Forsøket viser at denne teknologien kan være svært så effektivt i kampen mot kreft, og demonstrerer hvilke muligheter som ligger i bruk av nanoroboter i målrettet medisin.
Fortsatt gjenstår det mange års testing før dette kan prøves på mennesker og det må undersøkes om dette medfører annen risiko som vi i dag ikke har oversikt over. En utfordring er at vi ikke vil ha nanoroboter som går løpsk inne I et menneske (eller andre steder) I en TED-talk foreslo Michael Sailor «Three Laws of Nanorobotics».
1. Go where you’re told to go
2. Do what you’re told to do
3. Go away and don’t leave a mess Se hele presentasjonen her:
Les artikkelen som omtaler tusenåringen publisert av World Economic Forum her: http://bit.ly/evigliv
