Kjøreautomatisering kan spare samfunnet store beløp på mindre køer. Da kan vi klaer oss med smalere veier og frigjøre store arealer som i dag brukes til parkering.
Og det er bare starten på hva kjøreautomatisering kan medføre. For eksempel kan bilen settes i arbeide som «taxi» når du ikke bruker den.
Verkstedene må finne seg annet å gjøre fordi vi får langt færre trafikkulykker og vi trenger langt færre biler da de få som brukes, brukes mer effektivt.
Helt nye bransjer vil også oppstå med tjenester og yrker til å betjene disse som vi i dag knapt kan forestille oss. Hva skal vi bruke all ledig tid i bilen til? Jobb? Sove? Doom-skrolling på sosiale medier ;p
Les også: Gjør innovativ teknologi bilen eller sjåføren smartere?
5 nivåer før total kjøreautomatisering
Bilindustrien definerer fem nivåer for selvkjørende biler, hvor nivå 5 representerer full kjøreautomatisering under alle forhold, inkludert komplekse situasjoner som dårlig vær og ukjente veier. De lavere nivåene krever fortsatt menneskelig oppmerksomhet eller begrenser bilens autonomi til spesifikke scenarier.
Utviklingen i bransjen
Tesla fortsetter å hevde at deres biler kan oppgraderes til nivå 5, men dette har vist seg utfordrende. Elon Musk har nylig annonsert at Tesla vil starte en selvkjørende taxitjeneste i juni 2025, uten behov for sjåfør i førersetet.
Dette krever imidlertid oppgradering av maskinvare fra HW3 til HW4 for mange biler, noe som har skapt kontrovers rundt tidligere løfter om full selvkjøring for biler produsert siden 2016. Teslas Full Self-Driving-system (FSD) har også fått kritikk for feil og ulykker knyttet til systemets beslutningsevne.
Ford og Volvo har tidligere annonsert ambisjoner om å lansere nivå 4-biler uten ratt og pedaler innen 2021. Selv om dette målet ikke ble nådd, arbeider industrien fortsatt med å utvikle teknologi som kan muliggjøre dette innen de kommende årene.
Ford har også investert i en rekke teknologiselskaper og utvikler egne løsninger for autonome kjøretøy, med fokus på sikkerhet og pålitelighet under krevende forhold som vinterføre.
Les også: Eksempler på kunstig intelligens i hverdagen
Nivåene av kjøreautomatisering
SAE (Society of Automotive Engineers) definerer seks nivåer av automatisering:
-
Nivå 0: Ingen automasjon.
-
Nivå 1: Assistansefunksjoner som adaptiv cruise control.
-
Nivå 2: Delvis automasjon, der bilen kan styre og akselerere/bremse samtidig.
-
Nivå 3: Betinget automasjon, hvor føreren kan slippe oppmerksomheten under visse forhold.
-
Nivå 4: Høy automasjon, men begrenset til spesifikke områder eller situasjoner.
-
Nivå 5: Full automasjon under alle forhold.
Teknologiske fremskritt som forbedrede sensorer, kameraer og V2X-kommunikasjon (vehicle-to-everything) driver industrien fremover. Per 2025 er det imidlertid kun biler på nivå 2 som er kommersielt tilgjengelige. Nivå 3 begynner å bli implementert i enkelte modeller under gode kjøreforhold.
Regulatoriske utfordringer
Selv om teknologien utvikler seg raskt, gjenstår betydelige regulatoriske utfordringer før full kjøreautomatisering blir en realitet. Dette inkluderer juridiske spørsmål om ansvar ved ulykker, forsikringsspørsmål og reguleringer for hvor selvkjørende biler kan operere.
FN og EU arbeider med standardisering for typegodkjenning av nivå 4-biler innen 2025, men dette kan bli forsinket. Volvo har tidligere uttalt at de vil ta fullt ansvar for ulykker med deres autonome biler, noe som kan sette en ny standard i bransjen.
Les også: Når kommer selvkjørende biler i Norge?
Hvordan vil du reagere i ditt første møte med en førerløs bil?
Selvkjørende biler er stadig et tema som vekker både nysgjerrighet og skepsis. Teknologien har gjort fremskritt, men møter fortsatt utfordringer som påvirker både reguleringer og folks holdninger.
Ford har eksperimentert med lyssignaler for å kommunisere med fotgjengere i situasjoner der det ikke er en sjåfør til stede. Dette er viktig fordi mange fotgjengere søker øyekontakt med sjåføren før de krysser veien. Slike tester er avgjørende for å bygge tillit til autonome kjøretøy.
Utprøving i Norge
I Norge har myndighetene opprettet prøveprosjekter for førerløse kjøretøy, inkludert busser på Fornebu og i Stavanger. Regelverket gir mulighet for testing av selvkjørende kjøretøy på norske veier, men krever omfattende dokumentasjon og sikkerhetsgarantier. Statens vegvesen rapporterer at volumet av søknader om utprøving av autonome kjøretøy er forventet å øke betydelig.
Selv om teknologien har kommet langt, er det estimert at kun 80 % av den nødvendige teknologien for sikre selvkjørende biler er på plass. De resterende 20 %, som inkluderer håndtering av komplekse situasjoner som snølagte veier og uforutsigbare hendelser, vil ta lengre tid å perfeksjonere.
Fremtiden for førerløse biler
Til tross for utfordringene ser vi en gradvis utvikling mot bredere bruk av autonome kjøretøy. I Kina ruller allerede førerløse biler i avgrensede områder, mens selskaper som Lotus integrerer avanserte systemer som Robo Soul for nivå 4-autonomi. Norske myndigheter jobber aktivt med å tilrettelegge for slike løsninger gjennom reguleringer.
Les også: Robotikk: Når robotene blir neste steg i vår evolusjon
Norske båter først ute med kjøreautomatisering
Norge har tatt en ledende posisjon innen utviklingen av autonome skip, og flere prosjekter viser hvordan denne teknologien kan revolusjonere sjøtransport.
Fremskritt i autonome skip
Massterly, et samarbeid mellom Wilhelmsen og Kongsberg, har etablert verdens første selskap dedikert til drift av autonome skip. Selskapet tilbyr en komplett verdikjede fra design til operasjon, med landbaserte kontrollsentre som overvåker skipene i sanntid.
Gjennom EU-prosjektet AUTOSHIP har autonome skip som Eidsvaag Pioner demonstrert avansert teknologi, inkludert automatisk dokking og fjernstyring. Dette markerer et viktig skritt mot kommersialisering av autonome løsninger for frakttransport.
Miljøvennlige initiativer
Det norske rederiet Viridis Bulk Carriers planlegger å bygge fem nullutslippsskip drevet av ammoniakk. Skipene skal frakte varer som tømmer, gjødsel og fiskefôr langs norskekysten. Prosjektet involverer hele verdikjeden, fra drivstoffproduksjon til skipsdesign, og forventes å levere det første skipet i 2025.
Regulatoriske og teknologiske utfordringer
Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) arbeider med regelverksutvikling for autonome skip gjennom initiativer som MSC107. Dette legger grunnlaget for trygg og effektiv implementering av autonom teknologi globalt.
Norge fortsetter å være en pioner innen maritim autonomi, men utfordringer knyttet til drivstoffinfrastruktur og kostnader må løses før teknologien kan tas i bruk i stor skala.
Les også: AI chatbot: De 10 beste AI-assistentene på markedet i dag
Bestill foredrag om teknologiens påvirkningskraft i samfunnet
Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å leie meg inn som foredragsholder til din bedrift eller ditt arrangement. Jeg holder foredrag om nye teknologier og har bred erfaring med temaer som kunstig intelligens, livslang læring, digitalisering, robotikk, helseteknologi og forretningsutvikling – alt med relevans for dagens raskt skiftende næringsliv.
