Hvordan kunne fem BI-studenter skape Norges raskest voksende bedrift?

De fem BI-studentene og gründere som startet UNIC. Vi brukte humor i de fleste pressebilder; Bak fra venstre: Tore Idsøe, Helge Krøgenes og Morten Kjeldsen. Foran fra venstre; Jan Storehaug og Paal Bucher.

Norges raskeste voksende bedrift uansett bransje

Få år etter oppstarten i 1984 solgte UNIC flere datamaskiner enn alle sine konkurrenter – såvidt slått på målstreken av IBM – verdens største IT-selskap. Omsetningen ble doblet og tredoblet hvert eneste år på hele 80-tallet.

Ingen bedrifter, uansett bransje, vokste raskere.

Hvordan var dette mulig? Er det en historie dagens gründere kan lære noe av?

Student og gründer

Min gründerkarriere startet allerede mens jeg var student på BI. Jeg hadde reist til Taiwan og halte i land en kontrakt med Acer som i dag er en av verdens aller største produsenter av datamaskiner.

Da jeg dro til Taipei hadde jeg aldri før vært i Asia. Opprinnelig skulle jeg på ferie med Tore Idsøe og kombinere dette med besøk hos noen produsenter. Jeg visste så godt som ingenting om industrien, annet enn at jeg hadde lagt merke til at de kjente merkene som kom fra USA eller Europa gjerne hadde “Made in Taiwan” på baksiden av maskinene.

Lær noe ikke alle andre kan og ha litt flaks

Som BI-student var jeg veileder for andre studenter. Jeg var interessert i data og hadde importert min første datamaskin fra England mens jeg var i militæret. Jeg hadde lært litt programmering på egenhånd og dette var nok til å bli godkjent som foreleser på EDB-Skolens kveldsundervisning. Veldig godt betalt for en student. EDB-Skolen var i stor vekst. Alle skulle lære “edb”. Jeg skjønte raskt at skolen hadde behov for mange datamaskiner og foreslo at jeg kunne reise til “Østen” der de fleste maskinene ble produsert. Vi kunne undersøke om det var mulig å kjøpe direkte fra produsenten? Billig?

Fortell en god historie

Alf Bendixen, Monna Nordhagen, lillebror Pål Storehaug (den gang 15) og jeg hadde stor suksess da vi dro i gang EDB-Skolens “sommerskole”. Vi fikk massiv presse og jeg ble godt kjent med ledelsen i selskapet.  Derfor hadde de også tillit til at jeg kunne få til dette.

Få deg en mentor

Via Bangkok og loffetur i Thailand ankom Tore og jeg Singapore. Han reiste videre til Indonesia, mens jeg ble igjen. Før jeg reiste til produsentenes mekka, Taipei i Taiwan, tilbragte jeg en uke på bakrommet i en databutikk hvor sjefen sjøl adopterte denne rare, unge mannen fra Norge. Han ville lære meg alt om den vanskelige businessen og de umulige kineserne.

Gjør deg litt større enn du er

Vel fremme i Taipei gjaldt det å finne rette produsent. Hvordan går en 23 år gammel student (uten særlig erfaring) frem for å gjøre dette? Etter oppholdet i Singapore hadde jeg navn og telefonnumre til de tre største produsentene. Fra en telefonkiosk i Taipei ringte jeg til nr. 3 på listen og spurte om de kunne være interessert i en distributør i Norge? Ja, svarte de (men visste vel knapt hvor eller hva Norge var). Vi sender en mann i morgen, svarte jeg og første avtale var i boks.

Import og salg av datamaskiner var ikke fag på BI

Vi lærte mye på BI, men produksjon, import og salg av datamaskiner var definitivt ikke blant fagene. Jeg lærte ved å møte opp, lytte, se, stille spørsmål og være “verdensvant”, men likevel respektfull og ydmyk i møte med det ukjente. (Faktor 5; respekt og ydmykhet). Jeg stilte garantert bedre spørsmål hos produsent nummer to, enn hos den første og da jeg møtte Acer kunne det nesten virke som om jeg visste hva jeg holdt på med. For å kompensere for et altfor ungt utseende hadde jeg i tillegg latt skjegget gro.

Jeg hadde funnet datamaskinene og produsenten, nå måtte jeg få penger til å bestille vareprøver. Dermed måtte jeg en ny tur til telefon-kiosken.

Jeg trenger 100.000 kroner for å kjøpe vareprøver, var beskjeden til adm.dir Arild Veiby i EDB-SKOLEN. Rekker du å sende det i løpet av dagen?

Kanskje må man være så ung for å stille et så freidig spørsmål? Spørsmålet var ikke om jeg skulle få pengene, når eller til hvilke betingelser, spørsmålet var kort og godt om han kunne sende de samme dag.

Glem ikke at salg er et håndverk

Veiby sendte de dagen etter, og første skritt mot UNIC var tatt. Jeg ga hverken selger eller kjøper annet valg enn at transaksjonen skulle skje.

Datamaskinene var av topp kvalitet, prisen var lav og referansekunden var i boks. Jeg hadde startkapital, talent for salg og kunne litt om markedsføring. “Jappetiden” sto for tur, børsen var i oppgang og en datamaskin skulle alle ha. Vel hjemme i Oslo inviterte jeg 4 andre BI-studenter og spurte om de ville være med og starte UNIC. Gründerne og alle nye ansatte fikk eierandeler i selskapet i årene som fulgte. Det ble starten på en eventyrlig reise. Fra 1984 og årene som fulgte doblet og tredoblet UNIC sin omsetning.

Vi ble det raskest voksende selskapet i Norge – uansett bransje – på 80-tallet.

Jan

Mine 10 viktigste kriterier for å lykkes som gründer

1. Lidenskapelig engasjement: Du er villig til å ofre alt du har av tid, fordi du brenner for idéen, produktet etter tjenesten. Du er skråsikker på at det du har dratt igang er genialt – om bare markedet forstår det. Du gjør det ikke for pengene – du gjør det for selve ideén. Typisk for førstegangs-gründere. (Pengene kommer etterhvert, når du lykkes.)

2. Hardt arbeid: Å starte opp egen virksomhet er for de fleste blodslit og døgnkontinuerlig arbeid. På det verste i UNIC-tiden kunne jeg jobbe nesten 3 døgn i strekk uten noe annet enn en liten nap på sofaen (på kontoret, selvsagt.) Men viktigst av alt; det måtte være  morsomt for å holde ut!

3. Bedre enn konkurrentene: Om ikke start-up-en din er (eller kan bli) bedre enn dine konkurrenter, lykkes du sannsynligvis ikke. Enten det er funksjonalitet, kundeservice eller pris eller en kombinasjon av disse  – så må du være bedre enn dine konkurrenter.

4. Villig til å satse absolutt alt: Det finnes få unntak fra denne regelen. De som gir alt, tar opp lån til over pipa og satser 100 prosent på at idéen er bærekraftig har størst sjanse for å lykkes. Venstrehåndsarbeid og deltid så blir resultatet som regel deretter.

5. Selvtillit og riktige folk rundt deg: Forbausende mange gründere jeg har møtt har lavt selvbilde. De sitter med en brilliant idé og har kommet langt. De bruker likevel altfor mye energi på folk som ikke tror på dem, aksjonærer som ikke vil spytte inn mer penger eller Innovasjon Norge som gir avslag på støtte, garantier eller lån. Skaff deg en mentor som bygger deg opp, som ser dine beste sider og som er på “ditt parti” og som løfter deg opp når det er på det svarteste. For de dagene møter alle. Connect Norge og Innovasjon Norge har et glimrende program for å rekruttere mentorer til lovende gründere med behov for starthjelp.

6.  Folk kjøper ikke hva du gjør, men hvorfor du gjør det: Dette er mitt “mantra” når jeg evaluerer korte pitcher, investor-presentasjoner hos f. eks  Connect Norge eller Seed Forum. Alt for mange gründere er gode på å fortelle hva de gjør og hva produktet eller ideén handler om, men de som brillijerer i sine presentasjoner er de som griper publikum og som med innlevelse klarer å fortelle hvorfor de gjør det de gjør. Ser du forskjellen?

7. Test ut idéen: Jeg har møtt altfor mange gründere som glemmer noe av det mest grunnleggende i sin forretningsidé; vil markedet ha det? Er kundene villig til å betale? Har andre gjort det før? Skal det være noe vits å starte opp, må du ha en grunnleggende god idé som markedet omfavner.

8. Ikke gi deg.Ikke tro at det er lett. Du møter skepsis, misunnelse, motstand fra banken (om du er så heldig å ha en), aksjonærer som har investert og synes det går for tregt. Du må ha klokketro på deg selv, og ikke gi opp.

9. Forstå tiden du lever i: Svært få – egentlig – har forstått hvilke enorme endringer digitalisering  bringer med seg. Fritt sitert DnB-sjef Rune Bjerke; “Det har skjedd mer de siste 50 år enn de siste 10.000 år, men det kommer til å skje enda mer de neste 5 årene”. Det gjør at vilkårene for en hvilken som helst ny startup er helt annerledes enn den har vært de siste 50 år. Dette mulighetsrommet må en gründer beherske. Gjør du det, har du et enormt konkurransefortrinn.

10. Sats på alle digitale medier: I dag konkurrerer du ikke lokalt, men globalt. Strategien må være “go global” og “go digital”. Alt som selges i dag kan markedsføres digitalt og globalt (selv en kaffekopp fra Starbucks). Starbucks er kjent for gjennomføre en av verdens mest vellykkede digitale transformasjoner. Kaffe kan ikke leveres over nett, men kundeopplevelsen kan. Både fysisk i kaffebaren, før og etter et besøk. Digitalisering griper inn i absolutt alle virksomheter. Det må du forstå.

Er du førstegangsgründer og har en oppstartsbedrift i magen? ta gjerne kontakt med meg på [email protected] eller ring meg på 97512077 om du vi slå av en prat. Uansett hvilken forretningsidé du har, så øker du sjansene om du har en digital strategi fra dag én og er god på nett. Les gjerne min guide «5 steg til en digital strategi som virker» som du kan laste ned her.  Se også «Hvordan verdivurderer du en oppstartsbedrift» som du kan laste ned her

Recommended Posts

Leave a Comment

Start typing and press Enter to search

Uansett hvor voksen du er som senior er det ikke for sent å bli gründer Jan Sollid StorehaugVanvittige ideer som ble vellykkede oppstartsbedrifter Jan Sollid Storehaug

Send this to a friend