Futurist og foredragsholder om kunstig intelligens og fremtidens teknologi

Jeg kaller meg futurist. Ikke fordi jeg mener jeg kan spå hvordan verden ser ut om ti eller tjue år. Det kan ingen.

For meg handler det om å følge med på teknologiutviklingen, forstå hva som er i ferd med å skje og forsøke å se konsekvensene tidlig nok til at vi faktisk kan gjøre noe med dem.

Jeg har jobbet med teknologi og digital utvikling siden begynnelsen av 1980-tallet. I løpet av disse årene har PC-en kommet inn på kontoret, internett har forandret hvordan vi kommuniserer og driver virksomheter, mobiltelefonen har blitt en datamaskin og sosiale medier har snudd store deler av medie- og markedsføringsbransjen på hodet.

Nå er vi inne i et nytt skifte.

Kunstig intelligens er selvfølgelig den mest synlige delen, men AI utvikles ikke i et vakuum. Den kobles sammen med robotikk, automatisering, sensorer, bioteknologi, nye energiløsninger og enorme mengder data.

Det er når teknologiene begynner å virke sammen at utviklingen virkelig blir interessant.

Og vanskeligere å overse.

Det er dette jeg arbeider med som futurist og foredragsholder om kunstig intelligens og teknologi.

En futurist skal ikke spå fremtiden

Ordet futurist kan lett gi inntrykk av at oppgaven er å fortelle hvordan fremtiden kommer til å bli.

Jeg mener oppgaven er en annen.

Se etter det som allerede skjer.

Hvilke teknologier blir raskt bedre? Hva blir billigere? Hva går fra forskning og laboratorier til praktiske produkter og tjenester? Hvordan endrer kundene adferd, og hvilke nye forretningsmodeller blir mulige?

Se på smarttelefonen.

Den var ikke bare en bedre mobiltelefon. Plutselig hadde vi internett, kamera, GPS, musikk, betaling, bank, kart og en rekke andre tjenester i lomma.

Det var ikke bare Nokia, Ericsson og andre telefonprodusenter som ble påvirket.

Hoteller fikk Airbnb. Taxinæringen fikk Uber. Mediehusene fikk Facebook og Google. Banktjenester flyttet inn på mobilen. Fotobransjen ble snudd opp ned.

Ny teknologi rammer sjelden bare den bransjen som først tar den i bruk.

Det er noe av det viktigste å forstå.

Fremtiden er ofte synlig før vi tar den på alvor

Det er lett å se store teknologiske skifter i ettertid.

Problemet er å oppdage betydningen mens endringene skjer.

For den gamle virksomheten fungerer gjerne fortsatt ganske bra. Kundene kommer, ansatte gjør jobben sin og regnskapet ser kanskje til og med pent ut.

Dermed er det fristende å vente.

Det kan bli dyrt.

Jeg mener ledere og styrer må bruke mer tid på å forstå hva som skjer utenfor egen virksomhet. Ikke for å hive seg på enhver teknologisk trend, men for å klare å skille utvikling som faktisk kan få betydning fra alt som bare er støy.

Det krever at du følger med.

Og at noen i virksomheten har ansvaret.

Kunstig intelligens er allerede blitt langt mer enn ChatGPT

For mange ble ChatGPT det første virkelige møtet med generativ kunstig intelligens.

Plutselig kunne hvem som helst be en maskin skrive en tekst, oppsummere et dokument, lage forslag eller forklare et vanskelig tema.

Det var oppsiktsvekkende i 2022.

I dag er dette blitt hverdagsverktøy.

Kunstig intelligens brukes til research, analyse, programmering, markedsføring, kundedialog, bilder, video, strategi og en stadig større del av vanlig kunnskapsarbeid.

Utviklingen stopper naturligvis ikke der.

AI-systemene blir i økende grad i stand til å utføre flere deler av en arbeidsprosess. Vi går gradvis fra å stille et spørsmål og få et svar til å delegere en oppgave som består av flere operasjoner.

AI-agenter er et eksempel på dette.

For bedrifter er dette langt mer interessant enn om ChatGPT kan skrive enda litt bedre tekst neste måned.

En dyktig medarbeider kan etter hvert delegere betydelige deler av sitt digitale arbeid til slike systemer.

Da begynner organisasjonskartet å bli interessant.

Hva skjer med teamstørrelser, prosjektledelse, juniorroller og konsulentmodeller når ansatte kan produsere langt mer enn tidligere?

Dette er lederdiskusjoner.

Ikke IT-diskusjoner.

Jeg mener derfor at kunstig intelligens allerede bør være et fast tema i ledergruppen. Du trenger ikke bruke halve møtet. Start gjerne med ti minutter.

Jeg har beskrevet en enkel metode i artikkelen KI i ledergruppen – gode vaner på 10 minutter daglig.

Når kunstig intelligens flytter ut av skjermen

En annen utvikling jeg følger tett er fysisk AI.

Vi har vært vant til roboter i industrien i mange tiår. De står gjerne på samme sted og utfører en nøye definert oppgave tusenvis av ganger.

Det nye er kombinasjonen av robotikk og stadig bedre kunstig intelligens.

Maskinene får kameraer og sensorer. De kan analysere omgivelsene, motta mer kompliserte instruksjoner og lære å utføre flere oppgaver.

Da bør du ikke bare tenke på bilfabrikker.

Se på lager og logistikk, bygg og anlegg, landbruk, butikk, hotell, helse og omsorg.

Hvis kunstig intelligens samtidig automatiserer deler av kontorarbeidet og robotikk automatiserer flere fysiske arbeidsoppgaver, får dette konsekvenser langt utover teknologibransjen.

Det påvirker produktivitet, kompetansebehov, bemanning og organisering.

Jeg har skrevet mer om utviklingen i Fysisk AI – har robotene fått sitt ChatGPT-øyeblikk?.

Forsvinner jobbene våre?

Dette er ett av spørsmålene jeg oftest møter når jeg holder foredrag om kunstig intelligens.

Jeg synes spørsmålet blir litt for enkelt.

Noen jobber vil forsvinne. Det har skjedd i alle store teknologiske skifter.

Langt flere vil oppleve at innholdet i jobben endres.

Det interessante for deg er derfor ikke bare om AI kan overta hele jobben din. Se heller på arbeidsoppgavene du utfører i løpet av en uke.

Hvor mange av dem kan automatiseres?

Hvor mange kan gjøres raskere med kunstig intelligens?

Hva sitter du igjen med?

Og hva burde du bruke den frigjorte tiden til?

For en virksomhet blir regnestykket enda mer interessant.

Hvis fem medarbeidere kan produsere det som tidligere krevde åtte, kan bedriften redusere kostnader. Men den kan også bruke den nye kapasiteten til å vokse, forbedre kundeservicen, utvikle nye produkter eller gjøre ting virksomheten tidligere ikke hadde kapasitet til.

Teknologien bestemmer ikke hva du gjør.

Ledelsen gjør det.

Vi må lære raskere

Det er en annen konsekvens av denne utviklingen som jeg mener får for lite oppmerksomhet.

Kompetansen vår får kortere levetid.

Tidligere kunne du ta en utdanning, gå inn i et yrke og bygge videre på mye av den samme fagkunnskapen gjennom store deler av arbeidslivet.

Slik blir det vanskeligere å tenke.

Verktøyene endres for raskt.

Jeg mener derfor at evnen til å lære nye ting blir stadig viktigere. Ikke bare for den enkelte medarbeider, men for hele virksomheten.

Her har ledelsen et ansvar.

Det holder ikke å kjøpe et ChatGPT-abonnement og håpe at organisasjonen ordner resten selv.

Ansatte må få anledning til å eksperimentere, lære, dele erfaringer og finne ut hvordan teknologien faktisk kan brukes i deres arbeid.

Start med konkrete problemer.

Hvor bruker dere unødvendig mye tid?

Hva gjøres manuelt i dag?

Hvor oppstår feil?

Hvilken informasjon bruker ansatte mye tid på å lete etter?

Finn ett område hvor kunstig intelligens kan gi en tydelig gevinst og lær av det.

Deretter tar dere neste.

Teknologiutvikling handler minst like mye om mennesker

Jeg er grunnleggende teknologioptimist.

Det betyr ikke at jeg mener all teknologi er bra, eller at vi skal ta i bruk alt som er nytt.

Tvert imot.

Jo kraftigere teknologien blir, desto viktigere blir menneskelig vurdering.

Kunstig intelligens kan gi fantastiske svar og samtidig ta fullstendig feil. Automatisering kan gi store produktivitetsgevinster og samtidig skape nye sikkerhetsproblemer. Personalisering kan gi bedre tjenester, men krever data som også kan misbrukes.

Derfor må vi stille kritiske spørsmål.

Hvor kommer dataene fra?

Kan vi stole på resultatet?

Hva skjer med personvernet?

Hvem har ansvaret når systemet gjør feil?

Og kanskje viktigst: Gir teknologien faktisk bedre resultater for kunden eller virksomheten?

Teknologi skal ikke innføres for teknologiens egen skyld.

Den skal løse problemer.

Det er dette jeg forsøker å gjøre i mine foredrag

Jeg bruker mye tid på å holde meg oppdatert på kunstig intelligens og andre teknologier som kan påvirke hvordan vi lever og arbeider.

Men et foredrag blir ikke godt av at jeg viser flest mulig nye AI-verktøy.

De finner du på YouTube.

Min oppgave er å sette utviklingen inn i en sammenheng som er relevant for dem som sitter i salen.

Et foredrag for en ledergruppe i et konsulentselskap må derfor være annerledes enn et foredrag for kjøpmenn, offentlig sektor, en bransjeforening eller et publikum som først og fremst ønsker en introduksjon til kunstig intelligens.

Jeg gjør research på virksomheten og målgruppen på forhånd og forsøker å bruke eksempler publikum kjenner seg igjen i.

Det gjør teknologien lettere å forstå.

Og diskusjonen etterpå blir bedre.

Temaer jeg arbeider mye med

Kunstig intelligens i praksis

Hvordan kan ansatte og ledere bruke kunstig intelligens til reelle arbeidsoppgaver, ikke bare til å skrive tekster?

AI-agenter

Hva skjer når vi kan delegere stadig mer digitalt arbeid til autonome eller delvis autonome systemer?

Fremtidens arbeidsliv

Hvordan påvirkes organisering, ledelse, kompetanse, team og produktivitet?

Fysisk AI og robotikk

Hva skjer når kunstig intelligens flytter ut av datamaskinen og inn i maskiner som arbeider sammen med oss?

Digital transformasjon

Hvordan bruker du teknologi til å endre prosesser, kundeopplevelser og forretningsmodeller?

Livslang læring

Hvordan skal mennesker og virksomheter holde seg relevante når både kunnskap og arbeidsverktøy endres raskere?

Jeg følger også utviklingen innen helse, bioteknologi og teknologi som kan bidra til at vi holder oss friske lenger. Konsekvensene av dette kan bli minst like interessante for arbeidslivet som mange av teknologiene vi diskuterer i dag.

Må du bli futurist?

Nei.

Men hvis du er leder, mener jeg du har et ansvar for å forstå de viktigste teknologiene som kan påvirke virksomheten din.

Du trenger ikke vite hvordan en stor språkmodell er bygget.

Du bør vite hva den kan brukes til.

Du trenger ikke bli robotekspert.

Men du bør forstå hva som skjer dersom kostnaden på automatisering faller kraftig og maskinene kan løse langt flere oppgaver.

Du trenger heller ikke vite nøyaktig hvordan arbeidslivet ser ut i 2035.

Det holder å oppdage de viktigste endringene tidlig nok til at virksomheten kan prøve, lære og justere kursen.

Den som venter til alt er sikkert, venter ofte for lenge.

Fremtiden har allerede begynt

Det er kanskje det mest fascinerende med teknologiutviklingen.

Fremtiden dukker sjelden opp fra den ene dagen til den andre.

Først skjer det litt.

En teknologi blir bedre. Kostnadene faller. Noen finner en praktisk anvendelse. Investeringene øker. Flere begynner å bruke løsningen.

Så kobles teknologien sammen med andre teknologier og utviklingen akselererer.

Når endringen til slutt blir åpenbar for alle, kaller vi den ikke lenger fremtid.

Da kaller vi den hverdag.

Det er derfor jeg bruker tid på dette.

Og det er dette jeg ønsker å formidle som futurist og foredragsholder: Ikke en fasit på hvordan verden kommer til å se ut, men et bedre grunnlag for å forstå hva som er i ferd med å skje og hvilke valg vi kan ta mens vi fortsatt har tid til å påvirke resultatet.

Ser du etter en foredragsholder om kunstig intelligens, fremtidens teknologi eller arbeidsliv, kan du se mer om foredragene mine og tidligere oppdrag her.

Jeg tilpasser foredraget til virksomheten, bransjen og publikum. Målet er enkelt: Det skal være relevant nok til at diskusjonen fortsetter også etter at foredraget er ferdig.