De 9 viktigste teknologiene som forandrer din jobb

Det er først når ny teknologi blir alminnelig brukt at de forandrer ditt liv og din arbeidssituasjon. Mange store teknologier har sitt gjennombrudd akkurat nå. Hva gjør innovatørene? Hvordan posisjonerer næringslivet seg? Hvilke muligheter ser du? Hvordan skal du forholde deg til at så mange teknologier gjensidig griper inn i hverandre?

Det blir lett mange spørsmål. Den norske Google-sjefen Jan Grønbech mener utviklingen de neste to år vil innebære større endringer for menneskeheten enn den samlede historie til nå. Mye kan tyde på at han har rett. Innen enkelte områder skjer utviklingen nemlig eksponensielt i en fart menneskeheten aldri tidligere har sett.

1. Selvkjørende biler

For bare ti år siden var selvkjørende biler vurdert som science fiction. Alle de store produsentene forbereder nå selvkjørende biler. De er snart på veien nær oss. Volvo har med sitt  prøveprosjekt i Gøteborg utstyrt 100 familier med selvkjørende biler.  I Oslo har Ruter satt i gang et prosjekt med selvkjørende minibusser. Målet er 10 til 50 selvkjørende minibusser. Din neste bil er med stor sannsynlighet selvkjørende og kan tas i bruk så snart infrastruktur og regelverk er på plass.

Med selvkjørende biler kan vi som samfunn spare store beløp på mindre køer. Vi trenger mindre, smalere  veier og får frigjort store arealer som i dag brukes til parkering. Bilen kan settes i arbeide som «taxi» når du ikke bruker den.

Verkstedene må finne seg annet å gjøre fordi vi får langt færre trafikkulykker og vi trenger langt færre biler fordi de få som brukes, brukes mer effektiv.

Helt nye bransjer vil også oppstå med tjenester og yrker til å betjene disse som vi i dag knapt kan forestille oss. Hva skal vi bruke all ledig tid i bilen til?

Fem nivåer før bilen er helt selvkjørende

Bilindustrien definerer 5 nivåer for selvkjørende biler, hvor nivå 5 er fullt ut selvkjørende under alle forhold. Andre nivåer krever oppmerksomhet fra fører eller at bilen ikke kan kjøre overalt.

TESLA sier deres biler skal kunne oppgraderes til nivå 5 innen 6 måneder. FORD og VOLVO sier de vil ha biler uten ratt og bremsepedaler (Nivå 4) klare i 2021.

Volvo sier de vil ta fullt ansvar for eventuelle ulykker som skjer med selvkjørende biler. Så gjenstår selvsagt regulatoriske begrensninger som hvor bilene får kjøre, juridiske (hvem er ansvarlig, produsent, fører, bil) og avklaring med forsikringsselskaper. 

Hva tror du? Når ser vi de første selvkjørende bilene på norske veier? Vil du være først ute?

Les mer om de 11 største produsentenes planer her: http://bit.ly/selvkjorende

2. Droner for vare- og persontrafikk

Vil vi se droner for persontrafikk allerede i 2023? EU har varslet felleseuropeisk regelverk for varetransport allerede i 2021 og persontrafikk i 2023.

5G-nettet og IOT gjør at NASA´s system for trafikkontroll kan bringe droner i trafikkrommet over oss tidligere enn du kanskje tror? Når Audi og verdens største helikopterprodusent AIRBUS går sammen om persondroner begynner det å bli spennende.

 

Uber sier de skal ha sitt flygende Taxi-konsept klart for testing allerede i 2020

Uber satser på å beholde sin posisjon med innovative løsninger og hevder deres dronekonsept er klart for kommersialisering i 2025. Vi har hørt om droner for passasjerer fra mange hold. På Uber Elevate summit i Los Angeles var 700 aktører fra industrien og myndighetene samlet for å høre at Uber mener alvor. Hva tror du? Kommer vi til å se Uber-droner i lufta i Norge?

Regjeringen med etterlengtet dronestrategi

Fem overordnede mål, og 25 initiativ for hvordan norske myndigheter skal legge til rette for økt bruk av droner.

Norge er i en unik posisjon med mye luftrom, god infrastruktur og høy fagkompetanse i norsk dronebransje. Solvik Olsen sier at Norge har potensial for å bli et foregangsland i utvikling og bruk av droneteknologi. Du kan laste ned strategidokumentet her

Ehang 184 selvstyrende flyvende passasjerdrone Jan Sollid Storehaug

Ehang 184 selvstyrende flyvende passasjerdrone. Foto: Produsenten

Selvstyrte droner har i løpet av kort tid utviklet seg fra et vanskelig styrt leketøy til en teknologi som vil utfordre mange bransjer. Hundrevis av drone-prosjekter benyttes i landbruket, til inspeksjoner på farlige arbeidsplasser og ikke minst kortdistanseleveranser av fysiske produkter. Mange hevet øynebrynene da verdensledende e-handelsgiganten Amazon for vel 3 år siden fortalte at de ønsket å bruke droner for leveranser av fysiske produkter til sine kunder. I mellomtiden har kinesiske JD.com etablert en flåte for leveranser i opp til 24 kilometer, Dominos Pizza i New Zealand tester pizza-leveranser og 7-Eleven gjør det samme i USA. Like før årsskiftet gjennomførte Amazon sin første kommersielle droneleveranse til kunder. Leveransen skjedde fra Amazons lager i Storbritannia. Begrensningen er leveranser inntil ca 2,3 kg, men før dette kan tas i bruk i større skala, må regulatoriske forhold avklares.

Ser du etter en foredragsholder til ditt neste arrangement? Se eksempler på foredrag jeg holder her

Drømmen om flyvende biler har fulgt meg så lenge jeg har lest tegneserier. De siste tyve årene har det vært lansert mange slike prosjekter, sågar forsøk på flyvninger, mer eller mindre vellykket. Den kinesiske produsenten Ehang, har i samarbeid med Microsoft og Lenovo, utviklet verdens første selvkjørende drone for persontrafikk. Den er i produksjon, flyr én person under 100 kg, går på strøm, flyr i 23 minutter med en rekkevidde på 5,5 km. Igjen er det regulatoriske hindringer som er de største utfordringene. Tenk hvilken enorm betydning selvkjørende flyvende droner vil få for trafikkavviklingen i trafikk-overbelastede byer. Science fiction? Verdens største helikopter-produsent, Airbus har vist frem sin prototype. De regner med å lansere en selvstyrt flyvende bil for kommersielt bruk allerede i løpet av 2020.

3. 3D printing

Make America Great again? Jeg har dårlige nyheter for Donald Trumps drøm om å bringe industriarbeidsplassene tilbake til USA. Vi ser en trend hvor de siste tjue års outsourcing av storskala industriproduksjon til lavkostland er i ferd med å snu. Selv i Norge kan vi ukentlig lese om produksjonsbedrifter som tar produksjonen hjem. Det er ikke for å erstatte den kinesiske industriarbeideren med en norsk, men fordi robotisering og etterhvert 3D-produksjon gjør det mulig å produsere lokalt til en bedre kvalitet. 3D printere har de siste årene gått fra å være egnet til modellbygging og prototyper i relativt små størrelser, begrenset av kostnader og hastighet på utskrivningen. Nå kan en 3D-printer skrive ut i store størrelser, helt nye materialer og med en helt annen hastighet.

Flymotor-produsententen General Electric produserer nå motorer med 3D printede deler i karbon-fiber og flytende metall. I skrivende stund skrives det ut hus, metallbroer og mat. For 250 pund kunne du i fjor sommer spise et 3-retters måltid, servert fra verdens første 3-D print restaurant i London (restaurant-kritikerne ga tommel opp for utseende og smak). I de mest optimistiske fremtidsscenarioene har forskere sett for seg at vi vil være i stand til å 3D-printe menneskelige organer. Forskere i Madrid har sammen med selskapet BioDan demonstrert en 3D printer som printer menneskelig hud. Det er ikke vanskelig å forestille seg hva dette vil bety for transplantasjoner til brannskadde eller for kosmetikkindustrien.

Alle slags materialer med ny teknologi og  3D-printing

3D-printere kan nå skrive ut nær sagt hva som helst i hvilke som helst materiale. De blir raskere, rimeligere og enklere i bruk. Med ny teknologi og bedre programvare kan vi simulere hva som helst og teste det ut virtuelt før det skrives ut. Det ligger enorme kostnadsbesparelser i teknologien og den vil snu opp ned på verdikjeder som vi kjenner i dag.

Teknologien er så god at delene brukes i biler og fly, det skrives ut mat, hele hus og det gjøres store fremskritt til og med på menneskelige organer. I en fremtid ikke langt unna vil vi laste ned design fra nettet og skrive ut det vi trenger hjemme og på kontoret.

Frister det med en 3D-printet EL-bil til under 80.000,- kroner?

Kinesiske XEV vil masseprodusere bilen og har allerede fått 7.000 bestillinger fra europeiske kunder. Bilindustrien har lenge brukt 3D-print til enkelte deler, men dette er en komplett bil bestående av kun 57 deler – alle 3D-printet – i masseproduksjon. Blir spennende å se om den kommer til Norge og hva slags score den får på kræsjtester?

3D Printet hus

Kan det friste med et 3D printet hus til 30.000,- kroner? Laget på under et døgn?

Hus kan printes på stedet og kan være en effektiv løsning for de mer enn 500.000 hjemløse amerikanere og ikke minst i utviklingsland, forteller Jason Ballard i ICON. Per i dag tilfredsstiller ikke disse norske standarder, hverken teknisk eller arkitektonisk, men utviklingen går fort så byggebransjen bør følge med.

I Italia ble dette 3D-printede designhuset skrevet ut i løpet av 48 timer over en uke.

Huset ble vist frem på Milano Design Week 2018 av CLS Architetti og er et eksempel på hvordan ny teknologi utvider mulighetene for hva som kan 3D-printes. Huset er bygd av resirkulerbare materialer som kan brukes på nytt etter sin levetid til å printe andre hus eller objekter. Se prosjektet presentert av bedriften her: http://bit.ly/3D-hus

Hva tror du? Blir det mer fart på 3D-printing når italienske designere kaster seg over den nye teknologien?

3D-printet hornhinne

Forskere på New Castle Universitet klarer på under ti minutter å 3D-printe en ny hornhinne for transplantasjon.

Forskerne tar utgangspunkt i stamceller og mener at millioner av mennesker med denne teknologien vil kunne få synet tilbake. Tenk hvilke andre muligheter som ligger i 3D-printing og hvordan ny teknologi kan endre selv grunnleggende biologiske forutsetninger?

Menneskelig hud er allerede laget og en startup er allerede i gang med det ambisiøse målet å skrive ut et menneskelig hjerte. Nylig ble det presentert en ny 3D-printer som kunne skrive ut samtidig fem ulike materialer i en enkeltstående jobb.

3D-printerne blir raskere og raskere takket være ny programvare og ny teknologi, prisene faller og det er snart ingen grenser for hvilke materialer som kan skrives ut. I en fremtid ikke langt unna vil vi laste ned design fra nettet og skrive ut det vi trenger hjemme og på kontoret.

Menneskelige muskler over robotskjelett

Ett skritt nærmere SCI-FI cyborger? Forskere på University of Tokyo har lykkes å gro menneskelige muskler over et robotskjelett.

Som om vi ikke grøsser av å se Boston Dynamics roboter i fri dressur, så ser vi en fremtid hvor laboratoriebygd menneskelig muskulator i fusjon med 3D-printet robotskjelett kan erstatte og kanskje skape helt nye organismer.

I dette tilfellet har de lykkes med å lage en «menneskelig finger» men peker på uante muligheter etterhvert som teknologien utvikler seg.

4. Robotene kommer ikke, de er her allerede

Kunstig intelligens kommer til robotene i en hastighet du kanskje ikke er forberedt på?

Ny teknologi og AI har passert mennesket i å gjenkjenne ansikter, manøvrere i rom, oversette tekst og se sammenheng. Google Pixel Bud simultanoversetter snart alle verdens språk. Roboter har lenge jobbet i industrien med dedikerte oppgaver og nå ser vi fremveksten av roboter som kan løse generelle oppgaver. Kunstig intelligens sprer seg snart til alle fysiske objekter og verden er snart en eneste stor datamaskin.

Nå vil vi se en fremvekst av AI-styrte roboter med hastighet og evne til å løse generelle oppgaver som vi tidligere kun kunne se i SCI-FI-filmer. Robotenes OS er fri kildekode med nye moduler som legges til løpende. Du kan laste ned, modifisere og kjøre programvaren i skyen med tilnærmet ubegrenset kapasitet.

Skal vi ønske robotene velkommen?

Vil arbeidsplassene som forsvinner som følge av automatisering ble erstattet av nye arbeidsplasser vi i dag kanskje ikke vet hva er? Hva slags ny kompetanse må vi tilegne oss?

Vil den økte verdiskapningen robotene bidrar til komme «alle» til gode, eller kun noen få? Er vi på vei inn i et samfunn hvor mennesker er i ferd med å bli overflødige i produksjonen? Hva skal vi bruke ledig tid til? Er spørsmålet om en universell «borgerlønn» mer aktuelt for at alle skal ta del i verdiskapningen?

Boston Dynamics humanoid Atlas kan nå løpe utendørs

Si hei til robot Atlas i nyeste versjon. Like god inne som utendørs. Går på strøm og balanserer i terreng og unngår hindringer. Hva hadde du tenkt om du møtte en slik på påskefjellet?

Ali Babas automatiske varelager

Sjekk 6o roboter som gjør helautomatisk håndtering av Ali Babas varelager – Noen som lurer på hvorfor de store varehusene får konkurranse? Ny teknologi gjør det langt mer lønnsomt å bruke roboter fremfor mennesker.

Robot som imiterer en Chef på kjøkkenet

Trenger du hjelp til å lage middag i dag? Hva med en robot som imiterer en chefs bevegelser ned i minste detalj? AI og tilkoblet nettet for utveksling av erfaringer og nye resepter? Er det fremtidens kjøkken du ser her? Hva tror du? PS: Den tar også oppvasken – klar for levering i løpet av 2018. Vil ny teknologi erstatte mennesker også på kjøkkenet?

Er barristaene neste gruppe ut til å bli automatisert?

Innvendinger mot roboter i restaurantnæringen er mange: Mat handler ikke om teknologi men om smak, nøye utvalg av råvarer og er en jobb som bare kan utføres av mennesker, mener mange. I USA har dårlige betalte jobber på hamburgersjappe og restauranter vært en typisk jobb for studenter. I økonomiske nedgangstider har jobbene blitt tatt av desperate familier som må ha to-tre jobber for å få endene til å møtes. På mange måter har disse lavtlønnede jobbene vært et sosialt sikkerhetsnett – siste utvei for de med lavest inntekt. Hva tror du? Vil roboter automatisere bort jobber i hotell og restaurantnæringen i Norge?

5. Virtuell og utvidet virkelighet (AR)

Virtuell virkelighet (VR) og utvidet virkelighet (AR) er teknologi som har vært rundt oss en god stund. Mange har opplevd VR i en kinosal i Disneyland, sågar i 4D med vind, regn og bevegelse som en ekstra dimensjon. Mange husker også Google brillene som ble lansert i 2015, men som floppet. Nå står vi foran en definitivt gjennombrudd for disse teknologiene.

En markør for gjennombrudd av utvidet virkelighet fenomenet Pokemon GO. Nærmest over natten var over hundre millioner apper nedlastet og mer enn 1,7 milliarder kroner ble omsatt den første uken av utålmodige spillere. Teknologien er gammel, men timingen var riktig. Pokemon GO traff en nostalgibølge hos de som før hadde spilt Pokemon, smarttelefonene var blitt superkraftige og folk var vant til å dele sin lokasjon (som vi tidligere var skeptiske til). For deg som ikke ble bitt av basillen, var suksessen kanskje vanskelig å forstå. Viktigere er, at dette for alvor ble startskuddet for tusenvis av kreative startups, som ser på nye muligheter til å ta i bruk utvidet virkelighet.

Gjennombrudd for VR-teknologi?

At VR står foran et gjennombrudd skyldes igjen at de store selskapene for alvor satser og lanserer produkter til en pris som er innenfor manges budsjett. Først signal var da Facebook kjøpte Oculus Rift, som leverer en av de tre ledende VR-brillene. Med HTC og Sony er det nå tre produkter til under 10.000 kroner som er solgt til mer enn 120.000 nordmenn. Til noen hundrelapper kan du også få 3D briller ved hjelp av din smarttelefon. Ved siden av Facebook, har Google, Microsoft og Apple blant mange store selskaper varslet at VR og AR er satsningsområder. Facebook anser VR for å være neste generasjons internett. Som i mange teknologier, er det spill og underholdningsindustrien som går foran, og kvaliteten på programvaren er det som vil drive industrien fremover. Det er lett å se for seg hvordan VR og AR kan brukes i undervisning og nye former for markedsføring av produkter og tjenester. Forsvaret og politiet kan bruke dette for opplæring i skarpe situasjoner, mens reklamebransjen byr på helt nye opplevelser for kunder som vil prøve produktene i miljøer som ellers ikke er tilgjengelige.

6. Tingenes Internett (IoT)

Tingenes Internett (IoT) har vært et buzzord i flere år, men er igjen en teknologi som du vil se enda mer til i årene som kommer. At denne teknologien for alvor får et gjennombrudd skyldes at de tre store, Apple, Amazon og Google sammen for alvor har kastet seg inn i markedet for hjemmeautomatisering og stemmestyrte enheter.

50 Milliarder fysiske objekter koblet til nett i 2020

«Alt» blir koblet til nett med ny teknologi og kunstig intelligens som utveksler læring og kontinuerlig oppdaterer. De store plattformeierne registrerer alle våre online aktiviteter. Hver gang du gjør et google-søk får du ikke bare bedre og bedre svar, men du trener også Googles smarte algoritmer til å utvikle enda bedre tjenester. Snart er du i en verden hvor ikke bare dine aktiviteter, men alle fysiske objekter som du omgir deg med, vil være koblet til internett. Som Microsoft sjefen sa nylig «Hele verden er i ferd med å bli en eneste stor datamaskin».

Fremveksten av ny teknologi IoT tingenes internett er sannsynligvis eksponensiell Jan Sollid Storehaug

Alt blir koblet til nett og ny teknologi er sannsynligvis eksponensiell

Sensorene blir mindre og mindre energikrevende og vi vil i en fremtid ikke langt unna være vant til at alle objekter vi omgir oss med, klær og gjenstander vi bærer med oss og fysiske objekter på jobb og hjemme. Er du klar for en verden hvor alle aktiviteter registreres og hvor gjenstandene dine ikke bare utveksler informasjon med deg, men med resten av verden?

Når ditt hjem snakker med deg og andres hus

World Economic Forum anslår at så mye som 50 % av internett-trafikken i 2025 vil gå mellom gjenstander i private hjem. Ikke bare mellom deg og gjenstandene, men tingene seg i mellom. Vi vil ha hus som lærer av de som bor i huset, og hus som lærer av andre hus. Høres ut som science fiction?

Google Home

Google Home er en høyttaler som du kan snakke med. Foto: Google

Igjen er det de store selskapene som forteller oss at teknologien står foran et gjennombrudd. Med Apples IOS følger det som standard med en app som kort og greit heter Hjem. Med denne kan du allerede i dag styre et hundretalls ulike enheter som er kompatible med standarden. For deg som enda ikke har prøvd denne appen, kan jeg anbefale lyspærer fra Phillips Hue eller enda rimeligere, IKEA. Phillips Hue leverer lyspærer som er internett-tilkoblet med 16 millioner farger. Satt inn i vanlige lamper hjemme, kan du sette scener med farger og lysstyrke tilpasset enhver sinnsstemning. Med appen kan du bestemme hvordan belysningen skal oppføre seg, som for eksempel avslått når du går hjemmefra. Nye produkter som slår av/på, åpner og lukker, styrer kamera, alarmer og nær sagt alt som går på strøm kan styres fra din telefon og selvsagt gjennom Siri – stemmestyring.

Alle plattformeierne oppdaterer kontinuerlig med ny teknologi

Konkurrerende plattformer, Amazon Echo som har vært på markedet en stund, og  Google Home styrer mye av det samme gjennom høyttalere. Alt av lyd og film styres selvsagt gjennom disse enhetene. Med Google Home får du i tillegg hele Google-universet inn i samtalen. Du snakker til din høyttaler, styrer hjemmet og får svar på dine spørsmål. Listen over bruksmuligheter er lang og nye funksjoner legges til fortløpende. Eksempler på leverandører med produkter som kan tilkobles er Sony, Bang & Olufsen, WeMo, Philips Hue, Samsung SmartThings, Wink, Insteon, Nest og Ecobee.

7. Kunstig intelligens (AI)

En enkel definisjon på kunstig intelligens er når software er i stand til å gjøre noe som vanligvis gjøres av mennesker, spesielt i interaksjon med mennesker som oppfører seg intelligent. Siden forskningen på kunstig intelligens startet på 50-tallet, har man derfor stilt seg det grunnleggende spørsmålet, hva er egentlig menneskelig intelligens? Så langt har vi enda ikke evnet å forstå hvordan menneskelig intelligens fungerer. Forskere har derfor forsøk å dele opp intelligens i ulike områder og sett hvordan datamaskiner kan etterligne disse.

IT kjendisene Stephen Hawking, Elon Musk og Bill Gates skrev et åpent brev til menneskeheten hvor de advarte mot kunstig superintelligens. Deres hovedbudskap var alt vi først burde forske på hvordan vi kan kontrollere en tenkt kunstig super intelligens før vi bruker store ressurser på å utvikle den. Frykten ligger i at om vi lykkes å bygge en bevisst kunstig AI vil dens evolusjon utvikles eksponensielt og på et øyeblikk. Deres frykt er at vi vil møte en superintelligens hinsides vår fatteevne. Hva menneskeheten risikerer å bli utsatt for om dette skjer, vet vi simpelthen ikke.

Til tross for advarselen forskes og investeres det på kunstig intelligens i stor skala.

Facebook, Amazon og Google investerer hundrevis av millioner innen feltet. Toppsjefen i Google mener vi er på vei fra en mobil-først-tankegang til en AI-først-verden.

For å forstå kunstig intelligens, må du forstå forskjellen på menneskelig intelligens, begrenset dedikert kunstig intelligens som er laget for spesifikke oppgaver, maskinlæring, generell kunstig intelligens – og det mest «skremmende» – superintelligens. Kunstig intelligens (AI) omslutter oss i dag i mye større grad enn de fleste er klar over. Med AI gjøres det kvantesprang også innen andre teknologier som vil forandre din hverdag og jobb raskere enn de fleste er klar over.

Enda klarer vi ikke å beskrive hva «menneskelig intelligens» er, så det er kanskje ikke så rart at vi går oss bort når vi snakker om kunstig intelligens? Kanskje er det noe helt annet? Vi omtaler for eksempel ikke fly som «kunstige fugler» eller biler som «kunstige hester».

Jeg kan lede din bedriftsinterne workshop. Se eksempler på tema her

«Kunstig intelligens» i teknologisammenheng er er et område som favner svært mye og omfatter tusenvis av disipliner.

Mange leverandører promoterer sine tjenester som om de er utstyrt med kunstig intelligens, mens det ofte i beste fall er en mer eller mindre smart algoritme de egentlig burde snakke om.

Her er en nyttig oversikt som rydder opp i noen av begrepene

Oversikt over kunstig intelligens Jan Sollid Storehaug

Ny teknologi og mye brukte begreper innen kunstig intelligens

Den åpenbare fordelen en datamaskin har, over den menneskelige hjerne, er regnekraft og evne til å lagre og behandle enorme mengder med data. Etterhvert som datamaskinene har blitt stadig kraftigere og lagringskapasiteten nesten uten begrensning, har IBMs Watson både slått verdensmester i sjakk, og også slått verdensmesteren i spillet Jeopardy. Ved å utvikle nevrale nettverk som en tilnærming til menneskets intelligens, lykkes Googles Alpha Go å slå verdensmesteren i det kinesiske spillet «Go». Antall kombinasjonsmuligheter i dette spiller er flere enn antall atomer i universet. Rå regnekraft kunne aldri løst denne oppgaven.

For å forstå kunstig intelligens må du derfor forlate science fiction fremstillingen av roboter som ser ut og oppfører seg som mennesker. AI befinner seg riktignok i roboter i ulike former, men ligger som en funksjon i mange teknologier du daglig bruker. Software i din smarttelefon er en god illustrasjon på nettopp dette. Googlesøk blir bedre dag for dag, Chatbots svarer deg bedre og med mer funksjonalitet enn når du snakker med kundeservice på chat, stemmegjenkjenning og naturlig språk og oversettelser blir bedre og bedre måned for måned. Nå skriver roboter også artikler om varierende emner. Det er enda et stykke igjen til at journalisten kan erstattes, roboten kan snakke med naturlig stemme og oversettelser kan skje hundre prosent riktig. Alt dette skjer i en fremtid som er nærmere enn du kanskje tror.

Forsvarsindustrien langt fremme med AI

I krig er man alltid uenig i hvem som er «the bad guys». Nå er forsvarsindustrien nær ferdigstillelse av roboter som tar selvstendige beslutninger om mål og hvem som skal drepes.

Droner er i dag brukt av det amerikanske forsvaret, men de blir fortsatt styrt av mennesker. De som styrer dronene har etiske, legale og operasjonelle rammeverk de må forholde seg til. Beslutningene blir tatt av mennesker.

Hva skjer når drapsdroner blir utstyrt med kunstig intelligens og tar selvstendige beslutninger?

Argumenter som benyttes for kunstig intelligens er blant annet at beslutningene vil være fullstendig «objektive» og at belastningen som droneoperatørene i dag blir utsatt for gjennom sine valg blir eliminert (…) De blir nemlig traumatisert når dronene ender opp med å drepe ikke bare målet, men også sivile, hevdes det.

Vil vi virkelig ha en verden hvor kunstig intelligens tar beslutninger om hvem som skal drepes?

En kunstig intelligens er selvsagt ikke «objektiv». Alt starter med en kode og etiske og legale rammeverk forsvinner selvsagt ikke om det er en algoritme som konkluderer. Som videoen over viser er det også et skremmende perspektiv om teknologien havner på gale hender.

Ansatte protesterte mot Googles «Project Maven»

Heldigvis er det motkrefter. 3.100 Google-ansatte signerte et åpent brev hvor de protesterte mot et kontroversielt Pentagonprogram «Project Maven». Avtalen mellom Google og Pentagon gikk ut på å bruke ny teknologi og AI til overvåkning og analyse av droneopptak for å skille mellom mennesker og for eksempel kjøretøy på bakken.

Ansatte i Google mente at dette prosjektet strider mot Googles verdisyn «Don´t be evil»

En annen frykt er at Google vil integrere innsamlede personlige data med forsvarets innsamlede data som vil stride mot grunnleggende menneskerettigheter og at dette er en fundamental trussel mot allmennhetens tillit til Google.

8. Blockchain – Internett versjon 2.0

En teknologi, som på lang sikt kommer til å berøre oss, er Blockchain-teknologien. Blockchain er mest kjent for teknologien bak den digitale valuta Bitcoin. Teknologien omtales nå som versjon 2.0, eller sågar Internett versjon 2.0. Hovedpoenget med blockchain-teknologien er at to parter kan foreta sikre transaksjoner eller en arbeidsoppgave, uten behov for en tredjepart som går god for transaksjonen.

Tenk på Blockchain som en programvare, som kjører på millioner av datamaskiner, hver en identisk kopi av data som samles i blokken. Programmet oppdaterer i sanntid en database hvor alle transaksjoner og informasjon om disse skrives ned i kronologisk rekkefølge. Partene i transaksjonen er sikkert identifisert og måten dette er gjort på, gjør at når blokken først er lukket, så kan den ikke endres. Transaksjonene ligger etter hverandre og kan ikke korrupteres eller endres.

Nytt i dette, er såkalte smart contracts. Det betyr at det ikke bare er fortløpende data som registreres, men at det også kjøres programmer eller prosedyrer i en blockchain.

Alle bransjer med forretningsmodell som mellommann berøres og utfordres av Blockchain-teknologien.

Dette gjør at komplette prosedyrer, for eksempel et eiendomskjøp, kan kjøres med ny teknologi som Blockchain. Alle bransjer med forretningsmodell som mellommann berøres og utfordres av Blockchain-teknologien. Eksempler er banker, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere, advokater, regnskap og revisjon. For norske myndigheter åpner teknologien for store besparelser for eksempelvis grunnbok, folkeregister og skatteoppgjør.

En utlandsbetaling mellom to bedrifter er i dag en relativt kompleks transaksjon. Den går gjennom mange datamaskiner og systemer og tar gjerne flere dager før den endelig er verifisert av mottaker. I en fremtid ganske så nær vil du med ett tastetrykk verifisere avsender og mottaker og transaksjonen vil skje uten banker som tredjeparts garantister.

All turbulensen rundt verdien på kryptovalutaer som Bitcoin (og de hundrevis av andre) som har gått til himmels, falt dramatisk og steget igjen har av mange blitt blandet sammen med blockchain-teknologi som sådan.

Noen, men ikke alle såkalte kryptovalutaer bygger på blockhain – men teknologien er så mye mer og vi har såvidt sett begynnelsen på det mange kaller internett «v.2.0». Det kommer til å snu opp ned på verdikjeder som i dag er avhengig av tredjepartsgarantister (som f.eks banker og finanssektor, men også myndighetsregistre.)

Blockchain in business 2018-2021

Blockchain handler om skalerbar digital tillit – verifisert. IDC mener at så mange som 25 % av de største selskapene vil bruke blockchainteknologi som et av sine viktigste fundament innen 2021.  Blockchain = Internett v.2.0, mener mange.

Jan Sollid Storehaug Blockchain

«Ekte» kryptovalutaer er riktignok desentralisert og bygger på blockchain, men teknologien er så mye mer. Så mye mer at mange mener det er konturene av et helt nytt internett. Desentralisert og «demokratisert» hvor transaksjonene går direkte mellom brukerne uten tredjepartsverifisering.

Hele vår samfunnsstruktur bygger på verifisering fra de gamle institusjonene, ikke bare statlige registre, men banker, finansnæringen, forsikring og rettsvesen som sådan, for å nevne noen. Med riktig bruk av blockchain kan verifisering av transaksjoner skje direkte mellom partene, lynkjapt og sikkert.

Hele verdikjeder rykkes opp og helt nye verdikjeder skapes. Med «smarte kontrakter» kan hele forløp programmeres slik at kompliserte transaksjoner skjer lynkjapt og nesten uten kostnader.

Hvordan Blockchain vil forandre verden Jan Sollid Storehaug

Blockchain blir tatt i bruk som ny teknologi i stadig flere bransjer. Potensialet for besparelser er store

9. Bioteknologi

I følge Dr Aubrey de Grey i SENS Research Foundation er det første menneske som når tusen års levetid allerede født.

Takket være enorme fremskritt i DNA, stamcelle og anti-aldringsforskning har de satt seg det ambisiøse mål å utrydde sykdommer og ser på aldring som et «teknisk» problem som kan løses.

I august oppdaget de et molekyl som bekjemper effekten av aldring. Stamcelleforskning har gitt oppsiktsvekkende resultater på selv reversering av aldring.

Jeg hadde gleden av å møte en av de mest optimistiske futuristene i Google, godt voksne Ray Kurzweil da han besøkte Oslo. Jeg spurte han om han i fullt hvor mente han ville være blant oss om hundre år? Han så på meg som om jeg var fra en annen planet og svarte «sure!» 

Vil ny teknologi gjøre at du kan leve i hundrevis av år?

Hva tenker du om en verden hvor selv døden er en «sykdom» som kan bekjempes? Kan du se for deg å leve i hundrevis av år? Eller sågar forynges biologisk til et passende tidspunkt? Evig 30? Er vår tildelte tid på 70-90 år et kulturelt tankegods?

Hva om ny teknologi gir deg en foryngelse som «restarter» hjernen med fornyet livslyst og optimisme?

Kan du se for deg å leve i hundrevis av år? Hva med overbefolkning?

Med kunstig intelligens, nanoroboter, DNA-redigering og CRISPR-teknologien skjer det store fremskritt måned for måned.

Med «Watson» satt IBM seg et hårete mål om å løse kreftgåten.

Det har vært fartsdumper på veien, men om det er noe smarte algoritmer og AI kan gjøre bedre enn mennesker, så er det å se mønstre i store datasett.

Uansett hvor dyktig en lege er på å holde seg oppdatert på siste forskningsnytt, selv på det smaleste felt, vil datamengden tilgjengelig være så enorm at det ikke er menneskelig mulig å lese alt. En smart algoritme med stor datakapasitet kan gjøre dette bedre. Små avvik og spesielle diagnoser som gjemmer seg i det store havet av informasjon kan finnes lettere av en AI. Nå har AI lykkes med å diagnostisere hudkreft bedre enn leger som har dette som sitt spesialfelt.

Optimistene mener vi det neste tiåret vil finne løsning på de fleste av legevitenskapens uløste problemer. Verden er snart er en eneste stor datamaskin med all informasjon digitalisert og tilgjengelig.

Når stadig smartere algoritmer får tilgang til dette med tilnærmet ubegrenset datakraft vil selv dødelige sykdommer kunne se sin ende.

Superoptimistene mener sågar at selv døden kan ses på som et «teknisk problem» som kan løses.

Ny teknologi og AI kan diagnostisere hudkreft bedre enn kreftspesialister.

Nå har forskere ved University of Arizona og National Center for Nanoscience and Technology of the Chinese Academy of Sciences lykkes med å injisere nanoroboter i blodstrømmen til mus.

De er programmert til å stanse blodtilførselen til kreftceller uten å skade øvrige celler. Nanoroboten oppfører seg som en «u-båt» og kan droppe «last» med medisin eller målrettet fjerne celler uten å skade andre celler.

Forsøket viser at denne teknologien kan være svært så effektivt i kampen mot kreft, og demonstrerer hvilke muligheter som ligger i bruk av nanoroboter i målrettet medisin.

Fortsatt gjenstår det mange års testing før dette kan prøves på mennesker og det må undersøkes om dette medfører annen risiko som vi i dag ikke har oversikt over. En utfordring er at vi ikke vil ha nanoroboter som går løpsk inne I et menneske (eller andre steder)

Er du klar for den 4. industrielle revolusjon?

Disruptiv teknologi glir inn nesten umerkelig og blir en del av våre liv.

Tenk bare på hvordan smarttelefonen gjennom introduksjonen av iPhone for bare ti år siden har forandret hvordan vi organiserer våre liv. I følge World Economic Forum vil vi innen 2025 (og det er bare 7 år frem i tid) med stor sannsynlighet blant annet:

  • 1 av 10 vil gå med internetttilkoblede klær
  • De første bilene (selvkjørende eller elektrisk) vil være helt 3D-printet
  • Mange vil gå rundt med mobil implantert i kroppen
  • Den første 3D-printede leveren vil være transplantert
  • De første land er i gang med skatteinnkreving ved bruk av blockchain
  • Den første kunstige intelligensen er utnevnt som fullverdig styremedlem
  • 
Du vil være tilkoblet nett 24/7

Kundenes forventninger er skyhøye til personlig 1:1 service

De dyktigste forretningene vil forutsi sine kunders behov før de selv kjenner de. Likevel er det i følge WEF slik at 59 % av dagens bedrifter som ikke er forberedt på endringene. Jobber du i en bransje som ikke har tatt inn over seg digitalisering, kunstig intelligens og den 4. Industrielle revolusjon?

Norge sakker akterut

Norge er fortsatt i ledelsen blant digitale nasjoner, men vi sakker akterut for land som New Zealand, Singapore og Dubai.

Sistnevnte som er et land vi kanskje ikke liker å sammenligne oss med?

Dubai demonstrerer imidlertid en formidabel digital gjennomføringskraft med ambisiøse programmer innen et bredt spekter av nye teknologier.

Skal vi komme ut av stagnasjonssonen må Norge fokusere på teknologinnovasjon og kanskje la oss inspirere mer av landene som nå tar ledelsen?

Norge sakker akterut blant digitale nasjoner Jan Sollid Storehaug

Norge er fortsatt i ledelsen, men sakker akterut blant digitale nasjoner som er opptatt av ny teknologi

Hvordan påvirker 10 disruptive teknologier din bransje?

I en oversiktlig analyse «Moving Forward» går Panasonic gjennom ti teknologiområder og viser hvordan 5 sektorer allerede har implementert, tenker å gjøre det og kanskje viktigst – analyserer hvor kritisk ny teknologi er for bransjen. 

Jobber du i energisektoren, er du entreprenør, i produksjon, logistikk eller i mat, hotell og restaurantnæringen? Da bør du ta en sjekk på hvordan det står til med din strategi for disse teknologiene. I en nyttig oversikt fra Panasonic kan du gå inn og se hvilke teknologier som er kritiske for kanskje akkurat din bransje og hvordan dine konkurrenter forbereder seg

Kritisk teknologi for akkurat din bransje

Et nyttig verktøy for å se status på kritisk teknologi for akkurat din bransje

Topp 10-listen – Panasonic

  1.  3D-printing
  2. Kunstig intelligens
  3. Avanserte nye materialer
  4. Autonome kjøretøy
  5. Skytjenester
  6. IOT – tingenes internett
  7. Mobil
  8. Robot
  9. Fornybar energi
  10. Datalagring

 

LES OGSÅ:

Kunstig intelligens – en større trussel enn atombomben?

Kan maskiner bli selvbevisste?

SpotMini: Nå danser den!

Nå monterer en robot dine IKEA-møbler

3D-PRINT: LOKAL PRODUKSJON VS MASSEPRODUKSJON

De 9 viktigste teknologiene som forandrer din jobb

 

Recommended Posts

Leave a Comment

Start typing and press Enter to search

Ta ansvar for din virksomhets sikkerhet Jan Sollid StorehaugRobot hund SpotMini også for private hjem Jan Sollid Storehaug

Send this to a friend