KI og automatisering i arbeidslivet vil skape helt nye jobber, men også fjerne og vesentlig endre eksisterende arbeidsplasser.
For å møte dette må hver og en av oss ta ansvar for egen kompetanseutvikling. Nye teknologier—spesielt KI i arbeidslivet—vil skape store verdier og nye muligheter, men også store utfordringer.
Dette var fokuset under mitt innlegg for Oracle. Se opptaket på videoen lenger ned i denne teksten.
Ny kompetanse kreves, for fremtiden kommer fortere enn du tror, var en av overskriftene. Kunstig intelligens driver frem nye teknologier som hver for seg og sammen har en disruptiv kraft som vil snu opp/ned på vårt samfunn og måten vi jobber og lever.
Les også: Fremtidens arbeidsliv består av kontinuerlig læring
Koblet til nettet 24 timer i døgnet
Hva gjør det med oss mennesker når vi er på vei inn i en verden hvor vi er koblet til nettet 24 timer i døgnet? En verden hvor vi i prinsippet kan vite alt om alle og alle ting – i sanntid? En verden hvor datasikkerhet ikke lenger “kun” er et spørsmål om økonomi og personvern – men blir et spørsmål om liv og død?
I vår iver på å digitalisere samfunn og næringsliv må vi ikke glemme at 400.000 nordmenn står utenfor det digitale kappløpet.
Det handler ikke om mangel på ny kompetanse eller alder alder, men holdninger, ferdigheter og vilje til å ta i bruk nye verktøy.
I AI-kappløpet står kampen mellom Kina og USA. Selv lille Norge har en stemme som blir lyttet til. Norge ligger helt fremme i verdenstoppen som digital nasjon, men vi sakker akterut i konkurranse med land med et styresett vi ikke liker å sammenligne oss med.
Les mer om hvordan Norge og EU er rangert sammenlignet med 17 land utenfor Europa i denne artikkelen.
Den nordiske modellen – krav til ny kompetanse med KI i arbeidslivet
Kan vi bringe den nordiske modellen inn som premiss for å bygge etisk, bærekraftig kunstig intelligens? En AI hvor verdiskapningen ikke kun havner i lommene til de store digitale plattformene?
Dette er ett av de store spørsmålene. Hva gjør vi i Norge med ny kompetanse som må skapes, ikke bare i våre skoler og universiteter, men med KI i arbeidslivet?
I etterkant av mitt innlegg for Oracle inviterte Stine Fjell i Oracle til paneldebatt. Deltakere var i tillegg til undertegnede, fra høyre Anders Fremming Anderssen, i Kompetanse Norge, Trond Myhrvold, partner i Assesit, Tore Karlsen, partner i PWC Consulting og Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.
Vil vi jobbe til vi er 100 i morgendagens arbeidsliv?
Ja, superoptimistene, mener at kunstig intelligens vil løse alle våre problemer og til og med se på selv døden som et “teknisk problem” som kan løses.
De mer “nøkterne” optimistene mener at et nyfødt barn i dag sannsynligvis kan forvente en levealder på 140 år. Selv tror jeg at vi vil se på “100 som det nye 60”.
Nå som helse for alvor digitaliseres, vil vi se store fremskritt de neste 10-20 årene. Lengre levealder vil få store konsekvenser for hver og en av oss, men også for samfunnet.
For 10 år siden var kostnadene til helse per nordmann ca 20.000 kroner. I fjor hadde dette steget til 68.000,- Kostnadene øker.
Les mer: Kan vi stoppe aldring? Nå kan vi reprogrammere aldringsprosessen
Hvorfor er livslang læring og utdanning viktigere enn noensinne?
Kunstig intelligens vil skape så mange som 133 millioner nye arbeidsplasser i de neste 5 årene. Dette mener World Economic Forum som i sin rapport «The Future of Jobs 2018» også kan fortelle at så mange som 75 millioner arbeidsplasser forsvinner.
Den gode nyheten er at de mener tilveksten er positiv, og at fremveksten av kunstig intelligens faktisk ikke er en trussel for våre arbeidsplasser. Hvorfor er oppgradering av egen kompetanse likevel viktigere enn noensinne?
Andre undersøkelser viser til stort behov for utdanning og dramatisk bortfall av jobber. Hva er riktig? Ingen vet. Hvorfor er det avgjørende at vi fyller begrepet livslang læring med nytt innhold og satser på utdanning, uansett alder?
Les mer i artikkelen Livslang læring og fremtidens jobber
