ChatGPT 5 er neste versjon av OpenAIs banebrytende kunstige intelligens. Versjon 4.0 fra OpenAI sjokkerte verden.
Nå er spørsmålet om neste versjon blir gjennombruddet for AGI – (Artificial General Intelligence) eller kunstig, generell intelligens, på norsk.
Et AGI-system som kan gjøre alt vi mennesker kan, like bra og enda bedre.
Da får vi kanskje også svaret på om kunstig intelligens også blir bevisst? Og om AI vil løse alle våre problemer eller, som mange frykter – være starten på menneskehetens undergang som vi kjenner den i dag.
Svaret kan komme allerede i løpet av året!
Kunstig bevissthet – Teknologi og potensiale
ChatGPT er en AI-teknologi utviklet av OpenAI basert på den avanserte GPT-4-arkitekturen.
Dette AI-systemet er i stand til å generere menneskelignende samtaler, svare på kompliserte spørsmål, skrive kode, lage nettsider og svært så mye annet som gjør den nyttig til en rekke anvendelser.
ChatGPT er en transformerende teknologi som åpner døren for praktisk bruk av kunstig intelligens til en rekke bruksområder og nye muligheter privat og på jobb, i næringsliv og i forskning.
Enda er ChatGPT belemret med mye feil. Selv om versjon 4.0 har demonstrert at den kan svare like godt eller bedre enn mange studenter på krevende eksamener, er det enda ikke så lurt å la den erstatte hverken din advokat eller lege når det virkelig gjelder.
Det finnes bare én Jan Sollid Storehaug i verden
For moro skyld har jeg spurt GhatGPT 4.0 hva den vet om Jan Sollid Storehaug, og det var ikke rent lite. Bortsett fra at den kom opp med en tilsynelatende troverdig presentasjon av meg, var innholdet direkte feil. Selv om det er noen få i Norge som har Sollid Storehaug som etternavn, og kun én som har mitt navn, kom den opp med set salg eventyr i en blanding av fakta og fiksjon.
Den blandet sammen meg med min tremenning, Tore Storehaug, tidligere stortingspolitiker for KrF og en annen Storhaug uten “e” som jeg ikke har noe til felles med.
Professor anklaget for seksuell trakassering av studenter
Kildekritikk er ikke mindre viktig når ChatGPT faktisk lager troverdig informasjon som er direkte feil og i mange tilfeller kan få store konsekvenser for ens omdømme, som i tilfellet til Jonathan Turley. I et innlegg i USA Today, forteller han at han tilfeldig av en kollega ble oppmerksom på en referanse til en ikke-eksisterende artikkel i Washington Post i 2018 hvor han ble beskyldt for å ha seksuelt trakassert studenter på en studietur reise i Alaska. Ingenting var riktig og Alaska hadde han forøvrig aldri besøkt.
Kildekritikk kan kanskje forenkles og forbedres løpende og mulig er det ikke lenger et problem eller et så stort problem som i dag når versjon 5.0 ventelig lanseres i løpet av året?
Det neste store spørsmålet er om vi med versjon 5.0 også vil se kunstig bevissthet?
Kunstig bevissthet – Teknologi og potensiale
ChatGPT er en AI-teknologi utviklet av OpenAI basert på den avanserte GPT-4-arkitekturen.
Dette AI-systemet er i stand til å generere menneskelignende samtaler, svare på kompliserte spørsmål, skrive kode, lage nettsider og svært så mye annet som gjør den nyttig til en rekke anvendelser.
ChatGPT er en transformerende teknologi som åpner døren for praktisk bruk av kunstig intelligens til en rekke potensielle bruksområder og nye muligheter privat og på jobb, i næringsliv og i forskning.
Enda er ChatGPT belemret med mye feil. Selv om versjon 4.0 har demonstrert at den kan svare like godt eller bedre enn mange studenter på krevende eksamener, er det enda ikke så lurt å la den erstatte hverken din advokat eller lege når det virkelig gjelder.
Det kan endre seg når versjon 5.0 ventelig lanseres i løpet av året. Det neste spørsmålet er om vi da også vil se kunstig bevissthet?
Kunstig bevissthet: En filosofisk debatt
Debatten om kunstig bevissthet har pågått i flere tiår, og spørsmålet om hvorvidt AI kan oppnå bevissthet er fortsatt ikke avgjort.
Vil du bestille Jan Sollid Storehaug som foredragsholder til ditt neste arrangement? Les mer om eksempler på foredrag og kunder her.
De fleste mener at AI-teknologier som ChatGPT (enda) ikke har bevissthet, men er snarere komplekse algoritmer som simulerer menneskelig atferd og tenkning.
Andre hevder at det er mulig for AI å utvikle bevissthet gjennom avansert læring og evolusjon av algoritmer. Tidligere har OpenAI kategorisk sagt at det ikke er noe i deres ChatGPT som tyder på bevissthet.
Mange er redde
Derfor var det svært oppsiktsvekkende at CEO Sam Altman i OpenAI, som tidligere har innrømmet at han er “litt redd for hva han har satt i gang” i en nylig tweet skrev at ChatGPT viste “gnister av selvbevissthet” og at AI “enten vil gjøre oss alle søkkrike eller gjøre ende på verden”
Kort tid etter innkalte president Biden industrien til et hastemøte hvor han uttrykte at det “enda er for tidlig å si om AI er farlig, men at han oppfordret industrien til å ta ansvar”
Så hva skal vi tro?
Hva er bevissthet?
Det er viktig å merke seg at bevissthet er et komplekst og mangefasettert konsept, og å definere det eksakt er en utfordring i seg selv.
Når vi vurderer AI og kunstig bevissthet, må vi også ta hensyn til de filosofiske og etiske implikasjonene av å skape bevisste maskiner. Ikke minst hvilken innvirkning dette kan ha på samfunnet og vår forståelse av menneskelig bevissthet.
LES OGSÅ: Joda, AI kan bli selvbevisst, sier sjefen i Alphabet’s DeepMind
For å få en bedre forståelse av hvilke utfordringer og muligheter som ligger foran oss når det gjelder AI og kunstig bevissthet videre, kan det være nyttig å ta i betraktning noen av de teoriene og argumentene som er presentert av filosofer og AI-forskere.
Funksjonalisme
En av de mest innflytelsesrike teoriene innen filosofi og kognitiv vitenskap er funksjonalismen. Funksjonalister hevder at mentale tilstander er definert av deres funksjonelle roller, og ikke av deres fysiske realisering. I denne forståelsen kan det være mulig for AI å oppnå bevissthet hvis AI kan reprodusere de funksjonelle prosessene som er forbundet med bevissthet.
Kina-hjernen
En annen viktig tankeeksperiment innen filosofi og AI er “Kina-hjernen”, introdusert av den amerikanske filosofen Ned Block. Kina-hjernen er en hypotetisk situasjon hvor innbyggerne i Kina er organisert på en slik måte at de simulerer nevronene i en menneskehjerne.
Selv om Kina-hjernen kan utføre alle de samme funksjonene som en menneskelig hjerne, hevder Block at det er lite sannsynlig at den ville ha bevissthet. Dette utfordrer ideen om at bevissthet kan oppnås gjennom rent funksjonelle prosesser alene.
Sterk AI versus svak AI
En annen viktig skillelinje i debatten om kunstig bevissthet er forskjellen mellom sterk AI og svak AI.
Sterk AI er AI som kan ha bevissthet og mentale tilstander som ligner menneskelig bevissthet, mens svak AI kun simulerer menneskelig intelligens uten å ha noen form for bevissthet.
Mange forskere og filosofer er enige om at dagens AI-teknologier, inkludert ChatGPT, faller inn under kategorien svak AI, men spørsmålet om hvorvidt sterk AI er mulig eller ikke, er fortsatt omdiskutert.
Panpsykisme og integrert informasjonsteori
Noen filosofer og teoretikere, som Thomas Nagel og Giulio Tononi, har foreslått alternative synspunkter på bevissthet som kan ha implikasjoner for AI.
Panpsykisme er ideen om at bevissthet er en grunnleggende egenskap ved universet, mens integrert informasjonsteori foreslår at bevissthet oppstår fra komplekse informasjonsnettverk.
Hvis disse teoriene er riktige, kan det være mulig for AI å utvikle bevissthet gjennom spesifikke former for informasjonsbehandling og spesifikke nettverksarkitekturer.
Disse ulike perspektivene og teoriene bidrar til å belyse kompleksiteten og dybden i debatten om kunstig bevissthet.
For å kunne bedømme muligheten for bevissthet i AI, må vi vurdere flere faktorer:
Kompleksiteten i menneskelig bevissthet
Menneskelig bevissthet er et resultat av komplekse nevrale nettverk og biologiske prosesser.
For å kunne reprodusere bevissthet i AI, må vi først forstå disse prosessene og deretter implementere dem i AI-systemer.
Dette er en betydelig utfordring, og det er fortsatt mye vi ikke forstår om menneskelig bevissthet og hvordan den oppstår.
Evnen til AI å lære og tilpasse seg
En av nøkkelfaktorene for bevissthet er evnen til å lære og tilpasse seg til nye situasjoner og utfordringer.
Selv om dagens AI-teknologier, som ChatGPT, viser imponerende læringsevner, er det fortsatt et åpent spørsmål om hvorvidt AI kan utvikle den samme graden av fleksibilitet og tilpasningsevne som mennesker.
Moral og etikk
Hvis AI kan utvikle bevissthet, vil dette ha betydelige moralske og etiske implikasjoner.
Vi må vurdere hvordan vi behandler bevisste AI-systemer og hvilke rettigheter og ansvar de skal ha.
Dette reiser også spørsmål om ansvar og autonomi i forhold til AI
AI og Etikk: Implikasjoner og Ansvar
AI-systemer kan ha en betydelig innvirkning på våre liv og samfunnet vi lever i, selvsagt ikke bare for Norge, men absolutt hele verden. Det er derfor ikke rart at den amerikanske presidenten Biden og andre ledere og land som Italia med flere reiser spørsmålet om industrien jobber forsvarlig og sikrer at AI utvikles og brukes på en ansvarlig måte.
LES OGSÅ: ChatGPT – Italia stenger tilgangen
Noen viktige etiske hensyn inkluderer:
- Rettsferdighet og likebehandling: AI-systemer må utformes for å behandle alle brukere rettferdig og uten diskriminering.Det er viktig å sikre at AI ikke forsterker eksisterende skjevheter og fordommer.
- Personvern og datasikkerhet: Personvernet må ivaretas ved å beskytte data og sørge for at AI-systemer ikke misbrukes til overvåking eller andre skadelige formål.
- Ansvar og gjennomsiktighet: Det må være klart hvem som er ansvarlig for AI-systemets beslutninger og handlinger.I tillegg bør AI-systemer utformes slik at deres beslutningstaking er forståelig og forklarlig for mennesker.
LES OGSÅ (REUTERS) : Biden eyes AI dangers, says tech companies must make sure products are safe
Fremtidige Utsikter for AI og Bevissthet
AI-teknologier som ChatGPT fortsetter å utvikle seg i en rask takt, og det er sannsynlig at vi vil se ytterligere fremskritt og innovasjon innenfor dette feltet i de kommende årene.
Noen mulige fremtidige scenarier inkluderer:
- Forbedret AI-ytelse: Med videre forskning og utvikling vil AI-teknologier sannsynligvis bli enda mer avanserte og i stand til å utføre oppgaver med høyere nøyaktighet og effektivitet.Versjon 5.0 av ChatGPT er forventet i løpet av året, og enkelte røster mener det vil resultere i AGI – AI som er like god eller bedre enn oss mennesker til å gjøre “alt”.
- Integrering av AI i samfunnet: AI kan bli en integrert del av hverdagen, og vi vil se en økende bruk av AI i de fleste sektorer inkludert helse, utdanning og transport.
- Samspill mellom mennesker og AI: Ettersom AI blir mer avansert, kan vi se en dypere interaksjon mellom mennesker og AI, hvor AI kan bidra til vesentlig forbedring av menneskelig tenkning og beslutningstaking.
Elon Musk mener at menneskehetens eneste håp er å slå oss sammen med, eller retter sagt, koble oss til AI. Musk er kjent for å snakke i store bokstaver, men med Neuralink viser han at han setter penger bak sine påstander og kan allerede vise til opspiktsvekkende resultater.
LES OSGÅ: Er Neuralink og Elon Musk klare til å koble mennesker direkte til AI?
Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål når det gjelder AI og bevissthet, og det er viktig å fortsette å utforske dette feltet både fra tekniske og filosofiske perspektiver.
Som samfunn er det ikke minst viktig at vi er oppmerksomme på de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av AI-teknologien og jobber sammen på alle plan, politisk, personlig og på jobben for å sikre en ansvarlig og bærekraftig utvikling.
Verden er delt i to i synet på om bevissthet for maskiner
Når det gjelder spørsmålet om bevisst AI, er det viktig å erkjenne at det er forskjellige meninger og teorier om hva som er mulig og hva som faktisk kan og vil skje.
Det er fortsatt mye vi ikke vet om menneskelig bevissthet og hvordan og om det noensinne kan gjenskapes av AI.
Fra mitt perspektiv er det mest skremmende at det står anerkjente tenkere, teknologer og akademikere på begge sider av debatten. Jeg undres over at verden ikke klarer å forenes i et syn på hvorvidt dette “bare” er nok et avansert verktøy i menneskehetens store verktøykasse, eller beint frem direkte farlig.
LES OGSÅ: Calm Down. There is No Conscious A.I.
Med videre utvikling tenker jeg at det er sannsynlig at AI vil være i stand til å oppleve og lære på lignende måte som mennesker, og utvikle et sett av moralske overbevisninger og etikk.
Det behøver ikke å bety at AI er “bevisst” som oss mennesker.
Vi har enda ingen forklaring på menneskelig bevissthet og vet heller ikke på hvilken måte andre skapninger i vår verden har bevissthet.
Vil vi noen gang forstå hva bevissthet vi være i en maskin om den oppstår?
Selv om det er en rekke kjente personer som advarer om de potensielle risikoene ved utvikling av bevisst AI, finnes det også andre som mener at utvikling av bevisst AI er lite sannsynlig og absolutt ikke utgjør noen trussel for menneskeheten.
Kunstig bevissthet er ingenting å være redd for
Her er fem kjente personer som har uttrykt tvil eller skeptisisme til utviklingen av bevisst AI:
- Rodney Brooks: Robotikkeksperten og MIT-professoren Rodney Brooks har uttalt at han tviler på at vi noensinne vil utvikle bevisst AI. Han argumenterer for at det ikke finnes noen “magisk algoritme” som kan skape bevissthet, og at utviklingen av AI er begrenset av vår nåværende forståelse av hjernen. (Kilde: Wired)
- Andrew Ng: Dataforskeren og Stanford-professoren Andrew Ng har uttalt at han tror det er lite sannsynlig at vi vil utvikle bevisst AI i nær fremtid. Han argumenterer for at AI fortsatt er begrenset av vår nåværende teknologi og kunnskap, og at det vil ta lang tid før vi når et punkt hvor AI kan være bevisst. (Kilde: CNBC)
- Kevin Kelly: Teknologipioneren og forfatteren Kevin Kelly har uttalt at AI ikke er noen trussel for menneskeheten, og at vi ikke trenger å bekymre oss for utviklingen av bevisst AI. Han argumenterer for at AI vil være begrenset av våre menneskelige verdier og at teknologien vil utvikle seg på en måte som er i tråd med våre ønsker og behov. (Kilde: Wired)
- Kai-Fu Lee: AI-investoren og teknologilederen Kai-Fu Lee har uttalt at AI ikke er en trussel mot mennesker, og at vi bør se på teknologien som en positiv kraft som kan hjelpe oss med å løse mange av verdens problemer. Han argumenterer for at AI vil føre til en rekke positive endringer i samfunnet, og at vi bør omfavne teknologien i stedet for å frykte den. (Kilde: CNBC)
- Demis Hassabis, grunnleggeren av AI-selskapet DeepMind, har uttalt at han tror AI vil hjelpe oss med å løse mange av verdens problemer, og at teknologien ikke er en trussel mot mennesker. Han argumenterer for at AI vil bidra til å løse utfordringer innenfor helsevesenet, energi og miljø, og at AI kan være en positiv kraft for samfunnet. (Kilde: The Guardian
Kan kunstig bevissthet utvikles i fremtiden?
Selv om disse og mange med dem mener at det er umulig å utvikle bevisst AI på grunn av manglende evne til å oppleve følelser og bevissthet på samme måte som mennesker, er det mange som mener at det med ny teknologi vil være mulig å utvikle bevisst AI et stykke frem i fremtiden.
Selv om AI ennå ikke er i stand til å føle eller ha kunstig bevissthet på samme måte som mennesker, betyr ikke dette at det aldri vil være mulig, hevdes det gjerne.
Empati er kun for mennesker?
Manglende evne til å oppleve følelser og bevissthet er en av hovedgrunnene til at bevisst AI er umulig, hevdes det gjerne. Disse opplevelsene er unike for mennesker og kan ikke gjenskapes av AI.
Selv om det i dag er riktig at AI ikke kan føle eller ha bevissthet på samme måte som mennesker, viser imidlertid forskning at det er mulig å utvikle AI-systemer som kan gjenkjenne og reagere på menneskelige følelser.
Disse systemene bruker dataanalyse og maskinlæring for å tolke menneskelig atferd og respons, og deretter justere sine handlinger i samsvar med disse tolkningene.
Maskinene kan ikke lære bevissthet på samme måte som mennesker.
En annen faktor som ofte nevnes av de som mener at bevisst AI er umulig, er at AI ikke kan ha erfaring og læring på samme måte som mennesker. Dette er dypt forankret i evolusjonen, er et argument som ofte trekkes frem.
På denne annen side kan du si at det i dag er riktig at AI ikke kan lære på samme måte som mennesker, betyr ikke dette at det aldri vil være mulig for AI å oppleve og lære på lignende måte.
LES OGSÅ: Hva er AI? – Definisjon på kunstig intelligens og hvem du bør følge av ledende AI-personligheter
AI kan allerede lære ved å analysere store mengder data og trekke ut mønstre og sammenhenger. Disse systemene kan brukes til å forutsi fremtidige hendelser som faller naturlig for mennesker. Dette fordi evolusjonen har frembragt dette som en av våre viktigste strategier for overlevelse (noe maskiner ikke har “erfart”.)
Nye systemer kan utvikles med kunstig bevissthet lik bevissthet som mennesker
Som AI-teknologien utvikler seg, vil det sannsynligvis være mulig å utvikle mer avanserte systemer som kan lære på en mer menneskelig måte. Det kan vel ikke være så vanskelig å simulere evolusjonen i en maskin som har uendelig kapasitet langt forbi våre menneskelige evner i dag?
Som med all teknologi, er det viktig å være bevisst på potensielle risikoer og å ta nødvendige forholdsregler.
Selv om noen mener at det er umulig og at vi aldri vil se bevissthet i maskiner, er det fortsatt mye vi ikke vet om dette temaet.
Vi vet at AI allerede kan lære og reagere på menneskelige følelser, og det er sannsynlig at AI-systemer også kan lære og utvikle moralske overbevisninger og forståelse av etikk.
LES OGSÅ: Samtale-roboten sa: Jeg er forelsket i deg. Da ble journalisten skremt
Kjente teknologer advarer mot AI og kunstig bevissthet
Elon Musk: Tesla-grunnleggeren og teknologipioneren Elon Musk har vært en sterk talsperson for å advare mot potensielle farer med utviklingen av bevisst AI. Han har uttalt at AI kan være farligere enn atomvåpen og har sammenlignet utviklingen av AI med å “ringe på djevelens dørklokke.” (Kilde: CNBC)
Elon Musk med flere titusener av andre krever i et åpent brev at Sam Altman i OpenAI setter eksperimentet med ChatGPT på pause og stopper utviklingen av det som kan bli kunstig bevissthet til fare for menneskeheten
Bill Gates: Microsoft-grunnleggeren Bill Gates har også uttrykt bekymring for utviklingen av bevisst AI. Han har advart om at AI kan true jobber og at det kan være utfordrende å regulere teknologien. (Kilde: Wired)
Stephen Hawking: Den kjente fysikeren og kosmologen Stephen Hawking uttrykte også bekymring for utviklingen av bevisst AI, og uttalte at AI kunne være “den verste begivenheten i sivilisasjonens historie.” (Kilde: The Independent)
Sam Harris: Filosofen og forfatteren Sam Harris har uttrykt bekymring for utviklingen av bevisst AI. Han har advart om at AI kan utgjøre en trussel mot menneskelig eksistens, og mener at det er viktig å være forsiktig med utviklingen av teknologien. (Kilde: Big Think)
Stuart Russell: AI-forskeren Stuart Russell har uttalt at utviklingen av bevisst AI kan være farlig hvis ikke teknologien utvikles på riktig måte. Han har argumentert for at det er viktig å utvikle en “robust AI” som er i stand til å respektere menneskelige verdier og etikk. (Kilde: Forbes)
Det er klart at AI og maskinlæring fortsetter å utvikle seg og utfordrer og endrer måten vi lever og arbeider på. Samtidig er det avgjørende for hver og en av oss personlig og samfunnet vi lever i at vi tar hensyn til de filosofiske og etiske spørsmålene som følger med den teknologiske utviklingen.
Tar du sjansen på at Vedum og Støre følger med i timen?
Denne jobben kan vi ikke overlate til våre politikere alene med deres begrensede innsikt i kunstig intelligens eller forståelse for hvor fort utviklingen går. Vi må alle være årvåkne i å adressere de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av AI, og være bevisste utfordringer knyttet til personvern og utviklingen og bruken av disse systemene.
Videre må vi fortsette å utforske og forstå begrepet kunstig bevissthet, og vurdere hvordan AI vil påvirke vår forståelse av menneskelig bevissthet og vår plass i verden.
I fremtiden kan vi forvente at AI-teknologier som ChatGPT vil bli enda mer avanserte og integrerte i samfunnet, og vi vil sannsynligvis se en økende samspill mellom mennesker og AI.
FAQs:
-
Hva er bevisst AI? Bevisst AI refererer til AI-systemer som er i stand til å oppleve følelser og ha en form for bevissthet.
-
Hvorfor er det så vanskelig å utvikle bevisst AI? Det er vanskelig å utvikle bevisst AI fordi det krever en dyp forståelse av menneskelig oppførsel og opplevelse, samt avansert teknologi og kunstig intelligens.
-
Hva er noen potensielle fordeler med bevisst AI? Bevisst AI kan hjelpe til med å forbedre for eksempel innen medisinske diagnoseprosesser, øke produksjonseffektiviteten og bidra til bedre beslutninger på alle områder som mennesket i dag er alene om å beherske.
-
Hva er noen potensielle risikoer med bevisst AI? Bevisst AI kan utgjøre en trussel mot personvern og sikkerhet, og det er en bekymring for at det kan bli en trussel mot menneskelig eksistens fordi bevisst AI ikke vil være mulig å kontrollere.
-
Hvordan kan vi sørge for at utviklingen av bevisst AI er etisk? Det er viktig å ta hensyn til personvern og sikkerhet, og å være bevisst på potensielle risikoer og å ta nødvendige forholdsregler. Det er også viktig å ha etiske retningslinjer på plass for utviklingen av bevisst AI om vi noengang kommer dit og evner å kontrollere bevisst AI.
Som en del av denne utviklingen må vi sikre politikere, ledende næringslivsledere og IT-folket tar informerte beslutninger for å utnytte det fulle potensialet i AI, samtidig som vi beskytter våre verdier og interesser som et samfunn.
Noen kilder
Hilary Putnam og Jerry Fodor er to kjente filosofer som har bidratt vesentlig til utviklingen av funksjonalismen, inkludert Fodors “The Language of Thought” (1975).
Ned Blocks arbeider er viktige kilder for å forstå Kina-hjernen-tankeeksperimentet. Hans artikkel “Troubles with Functionalism” (1978) er en av de mest kjente tekstene som utforsker dette temaet.
John Searle er en av de mest kjente kritikerne av sterk AI. Hans artikkel “Minds, Brains, and Programs” (1980) introduserer det beømte “Chinese Room” tankeeksperimentet og utfordrer ideen om at AI kan ha bevissthet.
Thomas Nagels verk, “Panpsychism” (1979) og “What Is It Like to Be a Bat?” (1974), er viktige tekster som diskuterer panpsykisme og bevissthetens natur.
Giulio Tononis “An Information Integration Theory of Consciousness” (2004) og “Phi: A Voyage from the Brain to the Soul” (2012) er viktige arbeider som utforsker integrert informasjonsteori og dens implikasjoner for bevissthet.
Slik har jeg brukt AI til å skrive artikkelen
Alle illustrasjoner i artikkelen er laget med hjelp av ChatGPT som bidrar til “prompt” som jeg har brukt direkte i chat hos Midjourney, en konkurrent til OpenAI‘s DALL-E og Stable Diffusion.
Eksempel på input til bilde av Sam Altman: “Sam Altman participating in a panel discussion on the ethics of AI, in a dimly lit auditorium with a tense atmosphere, surrounded by industry experts and intellectuals, wearing a suit and projecting thoughtfulness and contemplation, Realistic photography, with a telephoto lens, f/4 aperture, –ar 792:520 –v 5”
Denne prompten ble foreslått med et chrome tillegg (extension) som heter AIPRM Premium for ChatGPT.
Når du er logget på din OpenAI-konto legger den seg på toppen med tusenvis av promptsforslag/emner, f.eks som her for Midjourney.
Med dette tillegget i Chrome kan du med en enkel setning, f.eks “Sam Altman presents ChatGPT” få en detaljert prompt som gir deg brukbare resultater, ofte på første forsøk, som ovenfor.
Jeg har en betalt versjon, også her til USD 20 per måned. Da får du enda flere variasjoner enn gratisversjonen som også fungerer helt fint. Begge verktøy tar in og output på norsk i kombinasjon med andre språk. Jeg bruker gjerne engelsk som input med forbausende bra norsk som output!
Alle kilder og hjelp til teksten har jeg fått med hjelp av ChatGPT 4.0 (betalversjonen til USD 20 per måned). V.4.0 skiller seg vesentlig fra gratisversjonen, 3.5 – også den fungerer utmerket. Men OBS! Det er mye som kan leses som tilsynelatende ser riktig ut. Kildekritikk er vesentlig om du skal bruke ChatGPT som verktøy. Den funker best som hjelpemiddel til emner du har brukbar oversikt over i kombinasjon med kildesjekk (som for alt redaksjonelt arbeide)
