Ser vi dagens skattepolitikk fra en vellykket gründers perspektiv og regjeringens fokus på entreprenørskap og innovasjon er formueskatten direkte ødeleggende.
Mange sitter med inntrykk av at formueskatt handler om hvor mye lettelser man skal gi til de rikeste. Tabloidpressens oppslag handler gjerne om hvor lite betydning et kutt i formueskatten har for folk flest, mens milliardærene blir sittende igjen med milliongevinst. Skattepolitikk er norges fremste verktøy for å skape vellykkede nye bedrifter som kan lykkes internasjonalt.
Ødeleggende formuesskatt
Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen; Gründere og milliardærer fortjener ikke den samme skattepolitikken.
Det er overraskende få som er klar over hvor ødeleggende formueskatt er for innovasjon og entreprenørskap. I et slikt perspektiv handler det ikke om det er rettferdig eller fornuftig å skattlegge de store og reelle formuene. Det handler om hva du skal ta fra gründere som med stor risiko satser på innovasjon. Hvor mye bør virksomheter som bringer Norge inn i reell omstilling skattelegges? Hvordan bruker regjeringen skattepolitikk med tanke på oppstartsbedrifter? Eller, når er det klokt å skattelegge forsøk på innovasjon?
Kun en av tyve bedrifter lykkes internasjonalt
Først noen tall; Bare 2-3 av 10 som forsøker å etablere en virksomhet kommer ordentlig i gang. Av disse er det så få som 1 av 20 som faktisk lykkes internasjonalt. Disse velykkede virksomhetene leser vi om og heier frem. Dessverre er ofte aksjemajoriteten for lengst overtatt av utenlandske eiere når ferden lykkes utenfor Norges grenser. De nye eierne er kapitalsterke og fremsynte investorer.
Les også: “Hvorfor lykkes ikke norske oppstartsbedrifter internasjonalt?”
Hva kan vi gjøre for å beholde eierskapet i Norge? All ære til Innovasjon Norge og den starthjelpen de gir til norske gründere. Mitt syn er likevel at vi ikke bevilger eller beslutter oss frem til å bli en gründer-nasjon. Det fremste verktøyet norske myndigheter har til å fremme innovasjon er skattepolitikken.
Regjeringen hevder de satser, men i praksis legger de nye hindringer på løpende bånd for små gründere med liten egenkapital.
Teoretisk formue
Med dagens regler blir gründere som lykkes med sin internasjonale satsing skattelagt på grunnlag av en teoretisk forventet formue som oftest ikke er tilgjengelig.
La oss konkretisere mitt syn med et eksempel; En gründer med briljant idé satser alle sine sparepenger. Gründeren lykkes med å få inn ny kapital fra norske investorer. I oppstarten eier gründeren mesteparten av virksomheten, men så tar de nye aksjonærene stadig nye andeler. Den dyktige gründeren er avgjørende for fremtidig suksess og eier derfor fortsatt en stor andel av bedriften. For investorene er det viktig at gründeren fortsatt er knyttet til selskapet, både som aksjonær og som bærer av selve ideen. Det er derfor svært vanlig at nye aksjonærer skyter inn ny kapital, inngår aksjonæravtaler med gründeren som hindrer eller begrenser gründeren i å selge sine aksjer. På investorspråket kalles dette lock-up avtaler.
På veien mot denne første del-suksessen har det gjerne vært smalhans. Gründeren har jobbet hardt, tatt ut lite lønn og møtt stor velvillighet fra familie og venner som har støttet ideen. Gründeren er fokusert på å lykkes, vil gjerne eie mest mulig av selskapet og går med lett hjerte med på en slik avtale.
Les også: “Skatteskjerpelse som rammer grundere spesielt hardt“
Helt uavhengig av den prinsipielle debatten, rammer formueskatten den vellykkede gründeren på en helt spesiell måte. Vi kan – minutt for minutt – se verdien av et børsnotert selskap med likvide aksjer. De sunne børsnoterte selskapene har et reelt marked for aksjene som gjenspeiler egenkapital, historisk og løpende inntjening og forventninger. De færreste oppstartselskaper er likvide, de har sjelden historisk eller løpende inntjening av betydning, egenkapitalen er ny og verdifastsettelsen bygger på forventning til ideen og et fremtidig marked.
I mine mer enn 30 år som seriegründer har jeg operert i et stadig skiftende skattepolitisk klima. Jeg har også erfart store svingninger i verdifastsettelsen av mer eller mindre gode ideer.
Jeg ble skattelagt for en teoretisk verdi av 250 millioner som jeg aldri så
La meg gi deg nok et enkelt eksempel fra virkeligheten; I Active24, et av de oppstartsselskapene jeg deltok i oppbyggingen av, erfarte jeg hvilket utslag formuesskatten ga i praksis. Selskapet sto foran en internasjonal lansering i 15 europeiske land. Vi hadde lykkes å få inn 625 millioner kroner til å finansiere satsningen. Selskapet hadde en omsetning på 8 millioner kroner og et underskudd på 18 millioner, men forventningene var store. De var så store at profesjonelle investorer verdsatte disse til over 2 milliarder kroner. Jeg eide fortsatt en betydelig andel av selskapet, men var i likhet med de andre gründerne bundet på hender og føtter og kunne ikke selge én aksje før mange år senere. Lett å forstå fra en investors perspektiv, men ikke forstått av de som utformer skattepolitikken.
Leter du etter en inspirerende, kunnskapsrik og underholdende foredragsholder til ditt neste arrangement?
Les mer om mine foredrag her
Ved siste emisjon var aksjekursen 100 kroner pr aksje. Mine aksjer var verdt svimlende 250 millioner kroner. Så stupte aksjemarkedet og i løpet av kort tid var aksjen omsatt for en tyvendedel. Promblemet var todelt; Jeg så lite til mine 250 millioner, men ble skattelagt for den verdien Skatteetaten mente selskapet var verdt ved årsskiftet.
Gründerne får ofte sjokk. De burde kanskje visst bedre, men i sin streben etter å lykkes, er fremtidig skatt sannsynligvis det siste de tenker på. Skatteregningen kommer og det eneste aktiva gründeren har igjen er sine aksjer.
Forhandlingsposisjonen er svært dårlig, for aksjene har stupt i verdi og avtalene som er inngått tillater deg ikke å selge aksjer. Når avtalene gjøres med skarpsnodde internasjonale advokater er det også en annerledes kynisme enn den vi kjenner fra små norske forhold. Hva skjer? Alternativet til personlig konkurs, for kemneren er ingen enkel kreditor, er å få i stand en avtale om salg av aksjer for å dekke inn skatten. Merk at dette er like relevant om aksjekursen ikke har falt i verdi.
Resultatet av dette er i praksis at gründeren er tvunget til å selge aksjer, ikke for å berike seg selv, men for å betale skatt på en teoretisk forventet verdi. I mange tilfeller blir tragedien komplett når gründeren må ta opp lån med pant i hus og aksjer for å kunne betale formuesskatten på en formue som i de aller fleste tilfeller aldri blir realisert.
I begge tilfeller er det hverken innovasjonsfremmende eller egnet til å beholde gründere i Norge med norsk eierskap.
Finansminister Siv Jensen kan med noen enkle grep i skattereglene for opsjoner (rett til senere kjøp av aksjer) gi startgass for entreprenører og fremme innovasjonen, kanskje også uten at det koster staten en krone.
—
Er du førstegangsgründer og har en oppstartsbedrift i magen? ta gjerne kontakt med meg på jan@storehaug.no eller ring meg på 97512077 om du vi slå av en prat.
Uansett hvilken forretningsidé du har, så øker du sjansene om du har en digital strategi fra dag én og er god på nett. Sjekk gjerne ut nyttige guider du kan laste ned her
LES OGSÅ:
- Når vil Erna Solberg forstå hvor viktig opsjoner er for gründere?
- Ett enkelt grep for å gjøre livet enklere for norske gründere: frivillig MVA registrering
- Skatteskjerpelse som rammer grundere spesielt hardt
- Hva skal til for å lykkes med din forretningsidé
- Hvordan verdivurderer du en oppstartsbedrift?
- Hvorfor lykkes ikke norske oppstartsbedrifter internasjonalt?
