Vet politikere hvor hardt skatteskjerpelsene treffer oppstartsbedriftene? Norge er i omstilling. Regjeringen sier de vil satse på gründere, men ord følger ikke handling.
Gjennomgangsmelodien er at det skal satses hardt på gründere og innovasjon. Ikke minst har satsingen blitt aktualisert som følge av redusert oljepris, lave renter og svake økonomiske utsikter, børser som stuper, stigende arbeidsledighet og en boligprisvekst som ventes å flate ut de neste årene. Regjeringen hevder de satser, men i praksis legger de nye hindringer på løpende bånd for små gründere med liten egenkapital.
Hvordan skal innovasjon skattlegges?
Innovasjon oppstår ikke som følge av en politisk beslutning. Like sikkert er det at offentlige støtteordninger sjelden kan forklare de få selskapene som lykkes internasjonalt. Det mest effektive politiske verktøyet som finnes er derimot vår skattepolitikk. Hva skal du ta fra gründere som satser på innovasjon? Hvor mye bør virksomheter som bringer Norge inn i reell omstilling skattelegges? Eller, når er det klokt å skattlegge forsøk på innovasjon?
I mine 35 år som seriegründer har jeg operert i et stadig skiftende skattepolitisk klima. Den største overraskelsen har vært at de verste skatteskjerpelsene, sett med en liten oppstartsgründers perspektiv, har kommet fra borgerlige regjeringer.
Siste skudd på stammen var Siv Jensens beslutning – over natten – at lån til aksjonærer skal regnes som utbytte fra utbetalingstidpunktet. Vips, med et pennestrøk var muligheten for å låne penger fra eget selskap borte. Gründere skyter gjerne inn hundretusener av egne beskattede midler til sin oppstart, men pass på – om du trenger et lån – tar staten 30 % i utbytteskatt.
Skattehull – men mest for store virksomheter
Det er mulig dette er samunnsøkonomisk fornuftig og at det tetter et skattehull for velstående aksjonærer i store virksomheter, men fra den lille gründerens perspektiv, er det nok en hindring. Forstår politikerene hva de gjør?
La meg gi deg et enkelt eksempel fra virkeligheten; En gründer med en brillijant idé har satset sine sparepenger og skutt inn en halv million i sitt nye selskap. De andre som tror på ideen er som regel venner og familie. De skyter også inn en halv million kroner. Virksomheten organiseres som et aksjeselskap.
Jobber gjerne gratis
I den første tiden jobber gründeren gratis, praktisk talt døgnet rundt. Hvorfor ta ut lønn, betale 36 prosent skatt og 14.1 prosent arbeidsgiveravgift av den innskutt kapital? For en gründer med knappe midler er det galskap først å skyte inn en million for så ta tilbake en halv.
Det oppleves som meningsløst. For de aller fleste nystartede virksomheter er time to market mer omfattende enn først antatt. Noen lykkes, men tallene viser at bare 2-3 av 10 virksomheter kommer ordentlig i gang. Ikke bare er det vanskelig å finne en god inntektsmodell, overskudd ligger enda lengre frem i tid. I denne tidlige fasen er selskapet ofte en forlenget og integrert del av gründerens personlige økonomi.
Små gründere og milliardærer fortjener ikke den samme skattepolitikken
Den økonomiske virkeligheten er gjerne slik at gründere tar lite eller ingenting ut av selskapet. Lønn er en kostnad først når selskapet er godt i gang eller når det går med overskudd. Derfor har det vært gunstig å låne penger av sitt eget selskap. Det har vært en fleksibilitet som har reddet mang en gründer over en personlig likviditeskrise.
Reglene var krevende nok som de var; Gjorde du ikke opp ditt mellomværende ved årsskiftet ble du stående med et ulovlig lån. Men, slik de gamle reglene var, hadde du i det minste fleksibilitet i løpet av året. Var du så heldig å ha egenkapital i egen eiendom, kunne du inngå en låneavtale med ditt eget selskap og låne penger med gunstig rente.
Gründere får som kjent ikke lån i vanlige banker, selv med sikkerhet i bolig. Gründere uten regelmessige lønnsutbetalinger har i en banks øyne ikke løpende betalingsevne.
Nå er denne muligheten borte.
Skatteskjerpelsen har også følgende konsekvens; Pass på at du ikke ved en feil betaler private utgifter med selskapets kredittkort! Tidligere kunne dette gå mot din mellomregningskonto ved årsskiftet. Nå utløser det utbyttebeskatning selv om du senere betaler tilbake beløpet. Revisorer, ligningsfunksjonærer og byråkrater i Finansdepartementet får nok å gjøre med å følge opp dette, men særlig innovasjonsfremmende eller gründervennlig er de nye reglene sannelig ikke!
Mang en gang lurer jeg på om sosialøkonomene i Finansdepartementet eller finansministerens stab noen gang har snakket med en av de mange små gründerne som fra statlig hold blir oppfordret til å skape innovative nye virksomheter? Jeg mistenker at de ser isolert på de store aktørene og sitter fastlåst i sine makroøkonomiske kalkyler. De store selskapene er fjernt fra den lille gründers beskjedne satsning.
Mange mener også mye om formueskatten. Skillelinjene mellom høyre og venstresiden er prinsippiell og ganske så klar. Vi hører imidlertid mest fra milliardærene, skatteflyktingene og de som sitter med store driftsbygniner og kapital bundet opp i produksjonsmidler. Er det fornuftig å beskatte arbeidende kapital, er det store spørsmålet. I det politiske landskapet opplever jeg at diskusjonen om formuesskatten handler mest om de store pengene.
Er du førstegangsgründer og har en oppstartsbedrift i magen? ta gjerne kontakt med meg på jan@storehaug.no eller ring meg på 97512077 om du vi slå av en prat. Uansett hvilken forretningsidé du har, så øker du sjansene om du har en digital strategi fra dag én og er god på nett. Sjekk gjerne ut nyttige guider du kan laste ned her
