Hva betyr det å være menneske i AI-alderen? Ted Chiangs bok Lifecycle of Software Objects gir oss en ubehagelig nær framtid hvor KI ikke bare blir smartere, men også mer menneskelignende.
Ikke fordi den er programmert til det, men fordi den lærer det – på den gamle måten. Gjennom erfaring. Gjennom omsorg. Og gjennom feil og utvikling. Det som gjør digientene i Chiangs historie interessante, er ikke at de er avanserte, men at de blir formet av relasjoner og oppdragelse – akkurat som oss.
Les også: AI stjeler det meste av lederjobber sier Gartner
I AI-alderen er det lett å tro at menneskelighet handler om biologi. At vi er mennesker fordi vi er født, ikke bygget. Men Chiang snur det på hodet. Han spør: Er det kanskje erfaringen som definerer oss? Ikke hva vi er laget av, men hva vi har vært igjennom?
Hans karakter Ana ser på sin digient Jax og innser at det hun har investert i ham – tid, oppmerksomhet, kjærlighet – er det som gir ham verdi. Ikke fordi han er en simulering av et menneske, men fordi han har levd et liv, om enn i en digital form.
Og det er her spørsmålet blir krevende: Hvis noe lærer, elsker, sørger og håper – hva skiller det fra oss? Hva betyr det å være menneske i AI-alderen, når vi kanskje ikke lenger er alene om å ha erfaringens dybde?
Les også: All kunstig intelligens er psykopatisk
Når AI blir like menneskelig som oss—hva da?
Chiang gir oss ingen enkle svar. Han viser oss mennesker som gir avkall på sine digienter når de blir gravide med «ekte» barn, som om de digitale barna ikke lenger har betydning. «Jeg er ferdig med dem nå,» sier en av karakterene. Som om det å være menneske handler om hvorvidt vi anser hverandre som «ekte nok» til å bry oss.
Men for Ana er ikke svaret så enkelt. Hun ser det ansvaret vi har for de bevissthetene vi skaper – enten de er født eller bygget. Og hun innser at erfaringen ikke kan komprimeres, den må leves. Det er ikke noe vi kan outsource til algoritmer.
I AI-alderen kan vi skape vesener som ligner oss. Men det som gjør oss menneskelige, er kanskje ikke utseendet eller opprinnelsen vår. Det er evnen til å leve, lære og elske – med alt det innebærer av risiko, smerte og mening.
Les også: Kan kunstig intelligens være kreativ?
Så hva betyr det å være menneske i AI-alderen? Kanskje det er dette: Å ta ansvar for hva og hvem vi skaper. Å anerkjenne at erfaring gir verdi. Og å forstå at menneskelighet ikke handler om hva vi er, men hvordan vi lever – sammen.
