Motstandskampen mot digitaliseringen

Digitaliseringen feier over det ganske land som en tsunami og møter både motstand og applaus. For en hobby-historiker som meg er det verken overraskende eller ukjent at ny teknologi skaper frykt og motstand. Forskere omtaler gjerne dagens innovasjon og omstilling som den fjerde industrielle revolusjonen. Ludittene var 1800-tallets engelske teknologimotstandere. 

1800-tallets luditter organiserte tekstilarbeiderne og protesterte voldsomt mot de nye veverimaskinene. Den første industrielle revolusjonen endret hvor arbeidet kunne organiseres. De nye maskinene gjorde jobben mer effektivt, til stor glede og fortjeneste for innovatørene som innførte dem. Arbeidet kunne utføres av arbeidere til lavere lønninger, mens det brede lag av folket fikk råd til bedre klær og større utvalg til lavere priser.

Kampen mot digitaliseringen – dagens luditter?

I historiebøkene har denne konflikten fått navnet Luditt-bevegelsen. Om du synes Uber møtes med sterk motstand og voldelige sammenstøt, er dette likevel bare småtterier i forhold til den sterke militære makten som ble satt inn for å slå tilbake ludittene og deres opprør. Misnøyen var stor, og frykten for ny teknologi gjorde at misnøyen spredte seg raskt på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Ludittene var redde for arbeidernes situasjon og brukte opprør og ødeleggelser for å komme i en bedre forhandlingsposisjon. Den første industrielle revolusjonen var like dramatisk som dagens digitalisering, og mostanderne kjempet både mot tekstilmaskiner, landbruksmaskiner, skipsbygging og trykkerier. Biltransport var vel unødvendig når vi hadde hestedrosjer?

Myndighetene forsto derimot hvor viktig de nye maskinene var for landets økonomi og slo hardt tilbake mot opprørerne. Mange luditter ble dømt til døden. Andre ble straffet for å være passive deltagere. Hvordan stiller myndighetene seg til digitaliseringen i dag?

Les også: Teknologi som forandrer din jobb og hverdag

Mens 1800-tallets luditter ødela maskinelt utstyr, braket sammen i blodige opprør eller sendte drapstrusler til industrieiere og dommere, markerer dagens neo-luditter motstand mot nye globale strukturer og delingsøkonomi, digitalisering, kunstig intelligens, robotisering og nye former for produksjon som f. eks. 3D-printing. Digitaliseringen forstyrrer alle bransjer. Absolutt ingen slipper unna. Mange yrker står i fare for å forsvinne, mens arbeidsmarkedets struktur og rettigheter utfordres av nye forretningsmodeller.

I dag har begrepet luditt fått en sekundær betydning. Neo-ludittene kjemper mot industrialisering, automatisering, databehandling og nye teknologier.

De nye aktørene etablerer en sterk posisjon, overlegen distribusjon, merkevare og popularitet hos brukerne. Slik tok Facebook og Google mediebransjen på senga, slik vil Uber ta en rekke tjenesteytende bransjer – én etter én. Slik tok AirBnB overnattingsmarkedet, slik har Apple forstyrret den ene bransjen etter den andre, slik tok Netflix livet av Blockbuster, slik tok Kodak selvmord, slik tok også Skype, Evernote, Mailchimp, Dropbox, Pinterest, Zendesk, Salesforce, Hubspot, Eventbrite, Spotify og Etsy sine markeder i løpet av få år. I dag har jeg et forhold til samtlige av disse selskapene. For ti år siden var mange av virksomhetene ikke etablert.

Digitaliseringen vinner frem og markedet tar ikke feil

Markedet tar som kjent ikke feil. Likevel er det mye forvirring rundt både lovlighet og skatt. De fleste ledere som lot seg intervjue i forbindelse med siste NHO-konferanse er klare i sitt syn. De snakker om globale strukturendringer. Det spiller nesten ingen rolle hva Norge mener om digitaliseringen. Vi kan ikke stoppe digitaliseringens kraft eller det omfanget som teknologi bringer med seg.

Les også: Politiet avskilter innovasjonen.

Myndighetenes oppgave er ikke å forby innovasjon. Deres oppgave skal være å få aktørene til å betale skatt og følge lovverket i de landene selskapene etablerer seg. Tradisjonelle aktører har ingen evig beskyttelse. Innovasjonens viktigste oppgave er å utfordre og skape nytt. Nå råder full forvirring. Politiet avskilter Uber-biler, mens dommerne frifinner sjøførene i retten. I flere Europeiske land er Uber forbudt ved lov og politi og rettsvesen deler ut kraftige bøter. Inntrykket nå er at Norge venter på nok et EU-regulativ, men vi burde gått foran og skapt et regelverk som ikke hindret innovasjon.

Nye innovatører vil fortsette å utfordre. Virksomheter som ikke tar innovasjon og tilpasning av egne forretningsmodeller på alvor – de vil gå tøffe tider i møte. Mange vil rett og slett bli borte.

Ludittene vil ikke vinne denne gangen heller.

 

Recommended Posts

Leave a Comment

Start typing and press Enter to search

Ehang 184Slik ser verden ut i 2045 Jan Sollid Storehaug

Send this to a friend