23 år gammel var jeg da jeg hadde mitt gjennombrudd på NRK i beste sendetid. Stor humor å se unge meg med helskjegg i dette filmopptaket jeg snublet over. Det jeg ikke visste den gang, var at dette intervjuet var starten på min lange gründerkarriere.
Det var også en morsom påminnelse om hvor viktig det som gründer å være nysgjerrig, gripe de sjansene som byr seg og gjerne lære noe som ikke alle kan.
Nerde-Jan lærte programmering før BI-studiene. Nysgjerrigheten ble vekket allerede da jeg på ungdomsskolen fikk min første elektroniske lommekalkulator. Jeg var mektig imponert over hvor raskt den kunne regne ut kvadratroten og ligninger, og bestemte jeg meg for å bruke sparepengene på å importere jeg en lommedatamaskin fra England. Jeg visste ikke at dette var starten som gründer.
Jeg vil finne ut hvordan maskinene virket og hvordan jeg selv kunne programmere de.
Jeg lærte BASIC programmering og leste alt jeg kunne komme over om datamaskiner. De store heltene den gangen var industrieventyret Norsk Data med sine norskproduserte minimaskiner og Tandberg terminaler. 
Da jeg begynte på Handelshøyskolen BI fikk jeg jobb som veileder for de andre studentene og kunne med det på CVén søke om godt betalt lærerjobb på EDB-SKOLENS kveldskurs.
Fra lærer til rektor og gründer med ett spørsmål
Undervisning var morsomt og godt betalt og jeg kunne ikke forstå hvorfor EDB-SKOLEN stengte skolen i sommerferien? Med utsiktene til en godt betalt sommerjobb spurte jeg derfor administrerende direktør Arild Veiby om de ikke kunne arrangere sommerkurs? Han så på meg et øyeblikk, tenkte vel på sin egen lange sommerferie som sto for tur og svarte at det var en god idé, om ikke jeg kunne ta meg av det?
Med under ett sekunds betenkningstid fra meg svarte jeg ja, det kan jeg godt!
Jeg hadde ingen erfaring med hva som skulle til for å arrangere kurs, eller etablere en egen skole som det endte opp med. Jeg tenkte at det får jeg finne ut underveis og ble gründer uten at jeg visste det.
Norges yngste edb-lærer
Jeg rekrutterte medstudenter fra BI som lærere. I tillegg spurte jeg min lillebror Pål Storehaug, den gang 15 år gammel, om han ville ta jobb som lærer.
Som redaktør for studentavisen INSIDE hadde jeg litt erfaring med presse og forsto raskt at om jeg skulle få påmeldinger til noe så corny som å bruke sommerferien til å lære om edb og programmering, ja da måtte jeg få presseoppslag!
Ser du etter en inspirerende foredragsholder som snakker om innovasjon, gründere, entreprenørskap og muligheter med nye teknologier? Les mer om Jan Sollid Storehaug og foredrag jeg holder her
De første lokalradioene var lansert, sosiale medier eksisterte ikke den gang, så det var papiraviser som gjaldt. Jeg sendte med pressemeldinger og fikk etterhvert napp hos regionsavisene. “Sommerskole for å lære data” og “Norges yngste datalærer” var overskrifter som solgte bra. Vi fikk oppslag over en lav sko, så NRK var oppvarmet da jeg ringte de og inviterte de til Grimstad.
Jeg limte på EDB-SKOLE logo over alt i klasserommet og ba alle elevene ta på seg T-skjorter med logo og brosjyrer med EDB-SKOLEN godt synlig. Elevene stilte villig opp. De synes selvsagt det var stor stas med selveste NRK på besøk.
Som en prest på Filmavisen
Når jeg ser opptaket 36 år senere ler jeg med alle som synes det var morsomt. Jeg snakker som en prest på Filmavisen. Morsomt er det at jeg i godt voksen alder har parodiert stemmen i Filmavisen, uten å vite at det lå et naturlig talent så langt tilbake i tid!
Forklaringen er nok enkel: Jeg hadde øvd og øvd på det jeg skulle si, så jeg var sikker på at reklamen satt som den skulle.
Stolt kunne jeg ringe Veiby og be han slå på Dagsrevyen den lørdagen innslaget kom på lufta. Han holdt på å dette av stolen. Dette var renspikka reklame i beste sendetid, i Norges eneste TV-kanal!
Påmeldingene til EDB-SKOLENs ordinære kurs gikk i taket.
Resultatet var at skolen hadde behov for mange hundre flere datamaskiner til sine studenter. Takket være min datainteresse, hadde jeg fulgt med hva som skjedde med de nye PCéne. MS-DOS om du er gammel nok til å huske? Det var en personlig datamaskin med terminal og 2 x 360 Kbyte floppydisker. Jeg visste at disse maskinene ble produsert i østen, nærmere bestemt Taiwan.
Jeg så mulighetene for en betalt loffetur til Østen og kanskje kunne jeg tjene litt på en handel? Jeg regnet ut at om jeg ordnet kjøp av 100 maskiner og tjente 1.000 per stykk, ja da kunne jeg leve fete studentdager.
Jeg spurte derfor Veiby om han ikke skulle droppe de dyre datamaskinene fra Norsk Data? Jeg kunne heller oppsøke produsentene av de nye maskinene på Taiwan og gjøre en handel direkte med fabrikken?
Svaret, godt drevet frem av tilliten jeg fikk etter suksessen med sommerskolen, var et rungende Ja!
Les mer om hva jeg gjorde og hvordan denne planen slo “feil”. Det ble til gjengjeld starten på min gründerkarriere og norges raskest voksende bedrift – uansett bransje på 80-tallet. Hvordan kunne fem BI-studenter skape Norges raskest voksende bedrift?
—
Er du førstegangsgründer og har en oppstartsbedrift i magen? Visste du at du kan få en gratis mentor gjennom støtte fra Innovasjon Norge?
Ta gjerne kontakt med meg på jan@storehaug.no eller ring meg på 97512077 om du vi slå av en prat. Uansett hvilken forretningsidé du har, så øker du sjansene om du har en digital strategi fra dag én og er god på nett. Sjekk gjerne ut nyttige guider du kan laste ned her
