Ja, vi bruker kunstig intelligens, sier mange norske bedrifter. Men min erfaring tilsier at ni av ti fortsatt ikke har forstått hva KI faktisk kan utrette – langt mindre hvordan teknologien kan utnyttes.
Det snakkes mye om kunstig intelligens rundt lunsjbordene i norske bedrifter. Men la oss se sannheten i øynene: Bruken av KI i norsk næringsliv er fortsatt overraskende lav.
“De som ikke tar kunstig intelligens på alvor nå, vil stå sjanseløse når KI-revolusjonen virkelig skyter fart.“
Ifølge Digital Norway og SSB har bare rundt én av fem norske virksomheter tatt i bruk kunstig intelligens i noen form. Og det er ikke de mellomstore bedriftene som leder an – tvert imot.
Les også: Futurist og stolt av det – Jan Storehaug holder foredrag som gir deg et teknologisk forsprang
Innhold:
- Norske SMB-er feiger ut – få satser på kunstig intelligens
- Hvorfor henger norske mellomstore bedrifter etter?
- Muligheter og gevinster for mellomstore bedrifter
- Slik kan din bedrift lykkes med kunstig intelligens
- Veien videre: Hvordan heve norsk næringsliv på KI-fronten
Norske SMB-er feiger ut – få satser på kunstig intelligens
De store aktørene, som bankene og oljeselskapene, har for lengst begynt å eksperimentere med maskinlæring og automatisering. Men blant de mellomstore bedriftene – ryggraden i norsk næringsliv – går det tregt.
Mange har kanskje testet en chatbot eller prøvd seg på litt automatisert analyse, men det stopper ofte der. KI er fortsatt noe norske ledere “snakker om”, ikke noe de faktisk bruker til å skape verdi i hverdagen.
Tallene taler for seg: Under 25 prosent av norske bedrifter har tatt i bruk KI, og andelen er enda lavere blant de mellomstore. De fleste nøyer seg med små piloter eller enkle, ferdigpakkede løsninger.
Få har KI som en integrert del av forretningsmodellen. Det er et paradoks, når vi vet at potensialet er enormt. Det er altså et klart gap mellom ambisjon og handling. Norske bedrifter sier de vil satse på KI, men de fleste har knapt kommet ut av startgropa.
Hvis vi ikke våkner snart, risikerer vi å bli løpt fra – ikke bare av de store internasjonale aktørene, men også av våre nordiske naboer, som allerede har kommet lenger enn oss på dette området.
Les også: Chat GPT på norsk: Lokal tilpasning gir din virksomhet et konkurransefortrinn
Foredrag med Jan Storehaug
Fremtidens verktøy – praktisk bruk av AI med Jan Storehaug
Hvorfor henger norske mellomstore bedrifter etter?
Det er lett å tro at det bare er et spørsmål om tid før alle norske bedrifter hiver seg på KI-bølgen. Men sannheten er at mange mellomstore bedriftene møter helt konkrete barrierer som bremser utviklingen.
For det første: Kompetansemangel. Over halvparten av norske virksomheter peker på mangel på kompetanse som hovedgrunnen til at de ikke satser på kunstig intelligens.
Så har vi ressursene. Store konsern har egne innovasjonsteam og millionbudsjetter til å eksperimentere med ny teknologi. De mellomstore må prioritere knallhardt. Når valget står mellom å investere i KI eller å sikre daglig drift, sier det seg selv hva som vinner.
I tillegg er det fortsatt mye usikkerhet og skepsis ute og går. Mange tror KI er for dyrt, for komplisert, eller rett og slett ikke relevant for deres bransje. Du har kanskje opplevd selv at det er vanskelig å finne gode, relevante KI-løsninger som faktisk passer for dine behov – og det har ikke falt deg inn å bygge en løsning selv, men det lar seg faktisk gjøre.
Ta kontakt med Tenk Digitalt her om du trenger hjelp med å utnytte kunstig intelligens.
Resultatet? Mange mellomstore bedrifter blir stående på sidelinjen, mens utviklingen raser av gårde. Gapet mellom de som satser, og de som venter, blir bare større. Skal du tette det gapet, må du ta tak i de reelle utfordringene – og begynne å bygge kompetanse. For faktum er at KI er mulig for alle, ikke bare de aller største.
Les også: Fremtidens arbeidsliv består av kontinuerlig læring
Muligheter og gevinster for mellomstore bedrifter
Det er lett å bli overveldet av alle utfordringene. Men sannheten er at potensialet for mellomstore norske bedrifter er enormt – hvis de tør å gripe det. Kunstig intelligens kan gi din bedrift konkrete gevinster her og nå.
Først og fremst: Effektivisering. KI kan automatisere rutineoppgaver som tidligere har slukt tid og ressurser. Ta regnskap, kundeservice eller lagerstyring – oppgaver som mange mellomstore bedrifter bruker altfor mye tid på.
Nyere forskning og rapporter viser at potensialet for effektivisering ved bruk av KI i Norge er betydelig. Eksempelvis viser en analyse fra Samfunnsøkonomen at rundt 56 % av arbeidstakere kan redusere arbeidstiden med minst 10 %, og en fjerdedel kan redusere den med minst 20 % ved bruk av KI.
Men det stopper ikke der. KI gir også bedre innsikt. Med smarte analyseverktøy kan du få sanntidsdata om kundene dine, markedet og driften – og ta bedre beslutninger, raskere. Norske mellomstore bedrifter som har turt å satse, melder om økt omsetning, mer treffsikre markedsføringskampanjer og bedre ressursutnyttelse.
I industrien ser vi at prediktivt vedlikehold og automatisert kvalitetskontroll gir færre feil og lavere kostnader. Og i handels- og tjenesteytende næringer brukes KI til å tilpasse tilbud og priser i sanntid.
De mellomstore bedriftene som tør å satse nå, kan få et forsprang som blir vanskelig å ta igjen for de som venter. KI er ikke lenger bare for de største – nå er det de modige som vinner.
Les også: Strategisk ledelse for psykologisk trygghet og arbeidsglede i en KI-drevet hverdag
Slik kan din bedrift lykkes med kunstig intelligens
For mellomstore bedrifter finnes det ingen snarvei: De som får KI til å fungere i praksis, gjør det fordi de bygger sterke partnerskap, forankrer satsingen i ledelsen og investerer i både kompetanse og kultur. Her er de viktigste grepene for å lykkes:
1. Samarbeid og partnerskap: Nøkkelen til fart og kvalitet
For små og mellomstore bedrifter er det sjelden realistisk å bygge opp all nødvendig KI-kompetanse internt fra bunnen av. De mest vellykkede KI-initiativene i SMB-sektoren skjer ofte gjennom samarbeid med eksterne partnere og tjenesteleverandører.
Dette gir tilgang til spesialisert kunnskap og teknologi, uten at bedriften må ta hele risikoen eller investeringen alene. Anbefalingen fra flere bransjeeksperter er derfor klar: Velg partnere med dokumentert erfaring, sett tydelige mål for prosjektet, og sørg for at løsningene integreres godt med eksisterende prosesser.
Samtidig bør SMB-er bygge opp en grunnleggende forståelse for KI internt, slik at de kan ta informerte beslutninger og sikre at samarbeidet gir varig verdi.
2. Ledelsesforankring og strategi: Uten plan stopper det opp
En av de største fallgruvene for KI-innsats i SMB-er er manglende forankring i toppledelsen og uklare strategier. Når KI blir et sideprosjekt uten tydelig eierskap, stopper ofte initiativene opp før de gir effekt.
Tall fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at rundt 50 % av norske virksomheter som har tatt i bruk KI, har eller utvikler en strategi for bruken – og det er nettopp disse som lykkes best på sikt.
Uten en tydelig plan og ledelsesforankring blir KI lett en dyr og lite målrettet investering, i stedet for en reell satsing som gir konkurransekraft.
3. Kompetanse og kultur: Teknologi alene er ikke nok
Teknologi er bare én del av ligningen. Norske virksomheter som lykkes med KI, investerer også i kompetanseheving og utvikling av en kultur for endring.
NHO-undersøkelser viser at hele 67 % av selskapene mangler nødvendig kompetanse til å utnytte KI fullt ut. For å hente ut gevinster må bedriftene derfor satse på opplæring, kontinuerlig læring og et miljø der det er lov å eksperimentere og lære av feil.
KI er ikke et engangsprosjekt, men en kontinuerlig prosess – og suksess krever at ansatte forstår hvordan teknologien kan skape verdi i deres arbeidshverdag.
De mellomstore bedriftene som lykkes med KI, gjør det fordi de tør å samarbeide, forankrer satsingen i ledelsen, og satser på både teknologi og folk. De som tar disse grepene nå, vil stå sterkest i møte med fremtidens konkurranse.
Les også: KI-strategi – Nøling koster bedriften din konkurransefortrinnet
Veien videre: Hvordan heve norsk næringsliv på KI-fronten
Norsk næringsliv står ved et veiskille. Skal vi sikre konkurransekraft og verdiskaping i årene som kommer, må bedriftene ta et krafttak for å bygge KI-kompetanse og satse på praktisk bruk av kunstig intelligens. Dette krever både felles innsats og tydelige prioriteringer.
Felles satsing på kompetanse – KI ABC for hele næringslivet
Våren 2025 har NHO, Microsoft Norge og Digital Norway lansert et nasjonalt kunnskapsløft for kunstig intelligens: KI ABC. Målet er å styrke kompetansen i hele næringslivet gjennom bransjetilpassede kurs, praktiske arrangementer og konkrete eksempler fra norske virksomheter.
Initiativet er gratis og åpent for alle, og retter seg mot alt fra industri og reiseliv til bygg og energi. Dette er et direkte svar på det store kompetansegapet:
Syv av ti norske bedrifter mangler nødvendig kunnskap om KI, ifølge NHOs Kompetansebarometer 2024. Kompetanseløftet skal gjøre det enklere for flere å ta i bruk KI i praksis, og dermed bidra til å løfte hele næringslivet.
Innovasjonspress – Norge må henge med
Tempoet i den teknologiske utviklingen er høyt, og norske bedrifter må handle raskt for ikke å havne bak internasjonale konkurrenter.
NHO og Digital Norway understreker at kunstig intelligens er avgjørende for fremtidig konkurransekraft, og at praktisk bruk av KI kan gi store besparelser, løse bransjespesifikke utfordringer og frigjøre ressurser.
Digitaliserings- og forvaltningsministeren peker på at KI er et av de mest kraftfulle verktøyene vi har for å møte utfordringer som aldrende befolkning, knapp arbeidskraft og behovet for grønn omstilling.
Anbefalinger – slik tar din virksomhet steget videre
For å realisere potensialet må norske bedrifter:
Prioritere kompetanseheving for ledere og ansatte, slik at flere forstår hvordan KI kan brukes i egen virksomhet.
Utvikle klare strategier for bruk av kunstig intelligens, og sørge for at satsingen er forankret i toppledelsen.
Satse på samarbeid og partnerskap, både med teknologileverandører, bransjeorganisasjoner og andre virksomheter, for å dele erfaringer og bygge digital selvtillit.
Norsk næringsliv har alle forutsetninger for å lykkes – men det krever at vi handler nå. Felles satsing, økt kompetanse og strategisk bruk av KI er nøkkelen til å sikre Norges plass i den digitale økonomien.
Les også: Kvantedatamaskin: Kan øke norsk verdiskaping med 159 milliarder kroner
