Regjeringens AI-strategi ble lagt frem i dag for 160 fremmøtte på Mesh. Så stor var interessen at det var lange ventelister for å høre digitaliseringsminster Nikolai Astrup. Sent, men godt?
Fremførelsen av regjeringens AI-strategi sto til terningkast 6, selv om innholdet ikke ga svar på alle spørsmål. Astrup argumenterte med at AI-strategien gir en retning og etablerer overordnende prinsipper og at det nå gjelder å samles til dugnad.
Nytt fra regjeringens AI-strategi var at Norge, som andre land i Europa etter Storbrittania, oppretter en sandbox – sandkasse, om du vil. Underlagt et fornøyd Datatilsyn. Her kan næringslivet fritt ut teste sine AI-systemer uten risiko for sanksjoner.
Skal vi lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens i alle sektorer i samfunnet, er tillit til AI-systemene avgjørende, argumenterte Bjørn Erik Thon, leder for Datatilsynet. Kunstig intelligens er en teknologi med stor potensiell nytteverdi, men også stort skadepotensiale, mener han.
Skal næringslivet tvinges til å dele data?
Sentralt i alle AI-systemer er mengden og kvalitet på data. Det er åpenbart at det ligger store muligheter i offentlig sektor om data kan deles – forsvarlig – mellom de ulike etatene. Litt overraskende spurte Astrup om det også bør bli slik at næringslivet, i ulike bransjer, på et vis skal bli pålagt å dele data? Som liten nasjon er det et interessant spørsmål.
Det reiser mange spørsmål og utfordringer med hvordan noe slikt kan løses i praksis, men er en interessant tanke som det blir spennende å følge.
Regjeringen varslet at de vil vurdere områder der det er i samfunnets interesse å kreve at data fra næringslivet gjøres tilgjengelig.
Samtidig vil de vurdere om det å stille slike krav i forbindelse med tildeling av konsesjoner kan være en måte å få til dette på, f.eks på konsesjonsområder med stor samfunnsnytte.
Vi har store datasett i helse, finans og ikke minst havbruk, olje og energi som kan være gull for innovative AI-systemer.
Så må vi ikke glemme at den viktigste innsatsfaktoren til gode AI-systemer er opplysninger om helt vanlige folk. Hva vi gjør, handler, data om helse, forsikringer, lån, eventuelle mislighold og andre høyst personlige data. Brukt riktig kan AI-systemer automatisere og forenkle og gi oss raskere svar på spørsmål.
Skal folk ønske å bruke AI-systemer, er det imidlertid viktig at vi forstår hvorfor og hvordan AI-systemer brukes.
Bruk av kunstig intelligens utfordrer helt sentrale personvernprinsipper, som allerede er lovregulert. AI er både teknologi og juss, men også etikk. Selv om det er lov er det ikke sikkert det er riktig å gjøre. Personvern må derfor bygges inn i AI-systemer fra bunnen av, mener Bjørn Erik Thon, som var svært så positiv til regjeringens AI-strategi og at Datatilsynet skal utvikle en regulatorisk sandkasse for uttesting.
Norge følger Europa – hvor er det norske særpreget?
For digitaliseringsminister Astrup og regjeringen har det i arbeidet med AI-strategien vært viktig å ha en bred definisjon for bruk av kunstig intelligens – med en felles europeisk tilnærming. Norge deltar på ulik vis i arbeidet som gjøres i Europa. Europa har i motsetning til land som Kina og USA en større fokus på menneskerettigheter, etikk og personvern.
Les også: Bærekraftig AI: Europeiske etiske retningslinjer for kunstig intelligens
I den grad vi skal påvirke AI-utvikling og reise spørsmål tenker jeg vi er best tjent med å gjøre det i et europeisk samarbeide. Europa ligger langt bak Kina og USA. Kina har en tydelig strategi og gjennomføringsevne som land med mer demokratisk sinnelag kan se langt etter.
Norge som liten nasjon har tradisjon for å bli hørt, når vi har noe fornuftig å si. Kan vi bringe inn de særtrekkene som preger Norge og som har vært sentrale i vår velferdsutvikling? Den skandinaviske modellen er anerkjent og respektert internasjonalt.
Er det på plass å trekke inn vår tenkning rundt trepartssamarbeidet, fokus på inntektsutjevning, likestilling og menneskerettigheter inn i diskusjoner rundt utvikling av AI-systemer?
Dette er noe vi kunne bragt til bordet i et europeisk samarbeide, men fraværende i regjeringens AI-strategi og en aldri så liten skuffelse.
Ny stortingsmelding
Selv er jeg sjeleglad for at jeg lever i et demokrati som Norge. Vi tar oss tid til høringer og utreder og deltar i og utvikler standarder og respekterer internasjonale avtaler. Det tar tid, men alle blir hørt. Vi tåler å vente på en ny stortingsmelding, selv om det er grunn til å spørre seg om vi har beslutningsmodeller i næringslivet og offentlig forvaltning som holder tritt med hastigheten – og mulighetene – med nye, disruptive teknologier.
Norge ligger helt i verdenstoppen som digital nasjon, men sakker akterut i sammenligning med land som for eksempel Kina, Dubai og Singapore.
Les også: Digital score for Norge i verdenstoppen – sakker akterut
#AIchallenge utfordrer alle
La oss slå svenskene i mer enn ski, utfordret Astrup. Med #AIchallenge inviterer han alle til å lese regjeringens AI-strategi og ta kurset “Elements of AI“, fornorsket i et samarbeid med NTNU. Selv mener jeg dette er så viktig at du som arbeidsgiver burde satt av tid på jobb for ansatte. Om dette ikke passer inn i en travel hverdag, ta et personlig ansvar og meld deg på kurs.
Elements of AI er et 30-timers innføringskurs i kunstig intelligens, for alle, uansett forkunnskaper.
Alle må øke sin kompetanse, mener Astrup. Kunnskap om kunstig intelligens må inn i alle fag, all utdanning og alle profesjoner. Kurset Elements of AI skal gjøres tilgjengelig, gratis for alle – på norsk – i løpet av mars. Sent, tre år etter Finland og Sverige – men flott at også norske myndigheter ser behovet for å øke almenkunnskap om bruk av kunstig intelligens.
Du kan laste det ned og melde deg på allerede i dag om du følger denne lenken.
Og joda, det kommer en ny stortingsmelding.
Regjeringen varsler i sin AI-strategi en ny stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon og en ekspertgruppe som skal se på forutsetninger og vilkår for deling av data i og fra næringslivet.
Andre varslede tiltak i regjeringens AI-strategi
- Få utdanningsinstitusjonene til å vurdere hvordan personvern og etikk kan få en sentral plass i utdanninger innen AI.
- Etablere et samarbeidsforum for forbruker-, konkurranse- og personvernmyndigheter, Digital Clearing House Norge.
- Fortsette å delta i europeiske og internasjonale fora for å fremme ansvarlig og pålitelig bruk av AI.
- Veiledning til offentlige virksomheter slik at de blir flinkere til å stille krav til næringslivet om tilgang til data ved inngåelse av kontrakter.
- Gå igjennom og vurdere regelverk som er til hinder for hensiktsmessig og ønsket bruk av kunstig intelligens.
- Samle flere norske språkressurser i Språkbanken.
- Vurdere å delta i Europakommisjonens neste rammeprogram for Horisont Europe og Digital Europe Programme (DEP).
- Ha tydelige forventninger til at studiestedene dimensjonerer og innretter studietilbudet innenfor AI i tråd med behovene i arbeidsmarkedet.
7 etiske prinsipper for utvikling og bruk av kunstig intelligens i Norge
- AI-systemer skal respektere menneskets selvbestemmelse og kontroll.
- AI-systemer skal være sikre og teknisk robuste.
- AI skal ta hensyn til personvernet.
- AI-systemer må være gjennomsiktige og etterprøvbare.
- AI-systemer skal legge til rette for inkludering, mangfold og likebehandling.
- AI skal være nyttig for samfunn og miljø.
- AI-systemer skal være basert på ansvarlighet og revisjon.
Last ned regjeringens AI-strategi her: Nasjonal strategi for kunstig intelligens
