Morgendagens helsetjenester – levert i dag

E-HELSE:Pandemien har for alvor fått verden til å se fordelen med avstandshjelp i helsespørsmål. Kan Norge møte eldrebølgen med smart teknologi? Er pandemien det startskuddet vi har ventet på for å for alvor ta i bruk digitale helsetjenester ?

I Norge er vi bedre rustet enn de fleste land til å ta i bruk ny teknologi for et bedre helsevesen.

Norge er kommet lengre en mange europeiske land med å bygge ut fiber og 5G teknologi som gjør dette mulig. Pandemien tvang helsetjenesten til å ta i bruk videokonsultasjoner i full skala. Dette ga nyttige erfaringer, men mange har hurtig gått tilbake til «gamle vaner».

eClinic – Norsk selskap med store ambisjoner

Jeg har nylig engasjert meg i eClinic – AMS Advanced Medical Systems, et norsk selskap med store ambisjoner. Med AI-drevne tjenester setter CEO Gerd Magna Wold og hennes team pasienten i fokus med målsetting om rett behandling til rett tid.

Tjenesten eClinic er nylig lansert. Du kan sjekke eClinics AI-asisterte symptomsjekker her.

eClinic er imidlertid mye mer enn en symptomsjekker og legekonsultasjon på nett.

LES OGSÅ: Vil du bli med å investere i morgendagens helsetjeneste – levert i dag?

Utfordringen med å innføre teknologi er at arbeidsprosesser og pasientforløp bør tegnes på nytt. Dette er viktig for å styrke pasientsikkerheten, stille diagnosen før, bli mer effektiv og komme i gang med behandlingen tidligere. 

  • En pasient som skal i videokonsultasjon med en legespesialist bør f.eks ha tatt nødvendige blodprøver og røntgenundersøkelser på forhånd. 
  • Det bør legges en plan for hvordan videokonsultasjoner og fysiske oppmøter kan avveksle hverandre.
  • Pasienter som følges opp over tid bør kunne gjøre ulike målinger som deles med legen (finnes allerede for diabetikere som måler blodsukker)
  • Pasients registreringer bør følges av AI-verktøy som varsler behandler ved gitte kriterier. 

Hvis man ikke redesigner pasientforløpene sammen med pasienten så er det en risiko for at satsingen ikke vil gi de ønskede resultater og at tilbudet blir fragmentert og uoversiktlig.

EKG – helserevolusjon

En liten helserevolusjon innenfor hjerteinfarktbehandling skjedde da alle norske ambulanser på begynnelsen av 2000-tallet fikk EKG-maskiner og kunne sende EKG til sykehusene.

Innføringen medførte at pasientforløpet måtte tegnes på nytt.

Uten sømløs logistikk, hvor pasienten enten kom hurtig til et hjertesenter eller, hvis avstanden var for lang, fikk trombolyse («Plumbo») på stedet så ville investeringen i EKG-maskin ikke hatt noen betydning for pasienten. 

De samme erfaringene ble høstet da oljeriggene fikk samme utstyr. 

Nå lanseres nye, banebrytende teknologier på løpende bånd. Brukt riktig, kan de gi livreddende hjelp og vi kan nå enda flere pasienter med behov for helsehjelp.

Google og de andre plattformselskapene investerer tungt i helse. Kjenner norske helseaktører og norske myndigheter sin besøkelsestid?

Rimelig teknologi i møte med eldrebølgen

I de neste årene vil det bli flere og flere eldre å ta vare på. Dette byr på økende utfordringer, særlig i utkantkommuner med store avstander og mangel på helsepersonell Norge, skriver NRK som forteller at eldrebølgen og mangel på sykepleiere truer hjemmetjenesten.

I 2040 vil nesten en fjerdedel av befolkningen være over 70 år. Tendensen er den samme i resten av landet.

LES OGSÅ: Helseteknologi får drahjelp av pandemien

Kan ny teknologi bidra til at helsetilbudet blir like godt, men hvor de menneskelige ressursene utnyttes mer målrettet enn i dag?  Kan teknologi bidra til at behovet for uten fysisk møte mellom helsepersonell og pasient blir mindre?

Legekontoret der du befinner deg

Med enkelt utstyr og digital veiledning kan en pasient på den ytterste nakne øy gjøre mye av undersøkelsen som i dag gjøres på et legekontor. Med en liten kompakt boks fra selskapet Tytocare leverer eClinic utstyret du trenger til deg og din families bruk.

Små lokalsamfunn kan også gå sammen om utstyret og få kvalifisert avstandshjelp fra helsepersonell. Lokalt helsepersonell, frivillige eller akutthjelpere, kan hjelpe pasienten slik at han får avansert helsehjelp via digitale løsninger. 

Selskapet TytoCare har et sett med enkle instrumenter du finner på et legekontor

eClinics løsning fra TytoCare kan tjene som et eksempel hvordan en enkel og rimelig pakke kan tjene som legevaktens eller fastlegens forlengede arm. Brukt på riktig måte kan en slik løsning gi hurtig diagnose og igangsetting av behandling og dermed redusert behov for fysisk undersøkelse. 

Forutsetningen for at innføringen av nye løsninger skal bli vellykket

  • Pasientforløpet («verdikjeden») tilpasses nye løsninger
  • Teknisk utstyr «snakker» med IKT – systemene i helsetjenesten. 
  • Utstyret må gjøres tilgjengelig til lav kostnad, til pasientgrupper med særlige behov eller risiko, og til f.eks småbarnsfamilier.

Er det riktig å gjøre pasientene til «leger»?

Et åpenbart spørsmål som kan stilles, er om pasienter ikke bør ha rett på å møte en profesjonell helsearbeider når de er syke? Et annet spørsmål er om måleutstyr kun skal kunne brukes av kyndig helsepersonell? 

Da jeg var liten og lå syk hjemme eller hadde ramlet av sykkelen så kom «Doktor Jørgen» hjem til med legevesken sin.

Han ba meg hoste og lyttet på brystet. Noen ganger plukket han opp noen tabletter som jeg skulle ta. «Doktor Jørgen» kjente hele familien og var en trygghetsskapende faktor, en ekte fastlege.

Jeg vet ikke hvor mange han hadde på «listen» sin, men han hadde alltid tid til et lite husbesøk. Det medisinske fagområdet var mindre kompleks den gangen og oppgavelisten var nok mye kortere enn for dagens fastleger.  

Endret praksis

Da fastlegeordningen ble etablert falt omfanget av legebesøk, eksempelvis i Oslo med 80%.  Nå har vi akseptert følgende praksis:

  • Ringe legevakt (116177) eller fastlegekontor og ta imot råd på telefonen og observere tilstanden hjemme
  • Reise til legevakt som er åpen hel døgnet eller avtlae tid hos fastlege 
  • I noen tilfeller sendes fortsatt lege ut, men manges legebesøk er erstattet av ambulanseutrykning. 

Dette systemet har mange fordeler, men også noen risikoer:

  • Publikum vegrer seg for å ringe legesenter eller legevakt
  • Pasient/ pårørende klarer ikke over telefon å formidle et korrekt symptombilde til helsepersonellet på legekontor eller legevakt. 
  • Pasienter som har blitt bedt om å observere tilstanden hjemme er usikre på hvilke tegn eller symptomer som er faresignaler og tar ikke kontakt ved forverring. 
  • Pasienter har ikke mulighet til å gjøre viktige målinger fordi de mangler utstyret. 

Et typisk resultat av usikkerheten er at en stor andel av pasienter bruker tid på internettsøk gjennom verktøy som kan lede dem på ville veier i håp om å finne en diagnose. 

AI-basert kartlegging

Så hvorfor kan ikke da pasienter bruke mer avanserte AI-baserte kartleggingsverktøy og gjøre enkle målinger? 

  1. Effektive AI-verktøy som er benyttet av tusenvis av pasienter finnes. eClinic har utviklet den norske versjonen.
  2. Pasienter har alltid gjort målinger:
    1. Temperatur 
    2. Blodtrykk: Målinger gjort hjemme er ofte mer til å stole på en de du tar i en stresset situasjon på legekontoret. Mange har blodtrykksapparat hjemme.
    3. Oksygenmetning: For å oppdage forverring av sykdom som blodforgifting (sepsis), alvorlig Covid-19, så bør pasienter ha mulighet til å måle oksygenmetning i blodet. Moderne pulsklokker har allerede denne funksjonen

Utover dette så kan man med et enkelt EKG avdekke rytmeforstyrrelser når de oppstår. Enkle luper som kobles på smarttelefonen kan fungere som en forlenget arm til hudlegen. 

Med et øremikroskop kan legen se inn i øret eller ned i halsen selv om du er på hytta eller i båten. 

Ved kombinasjon av systematisk utspørring kombinert med enkle målinger kan man lettere identifisere pasienter i faresonen og dermed styrke pasientsikkerheten

En Covid-pasient kan skåre sine subjektive symptomer og legge inn enkle målinger som oksygenmetning og temperatur.

Den samlede skår forteller om pasienten er i faresonen og bør innlegges på sykehus.

Vil vi alle ut og reise etter pandemien?

Smart bruk av teknologi kan sikre helsehjelp for nordmenn på utenlandsreise kan vi hver og en sikre en forutsigbar helsetjeneste, hindre overbehandling og spare tid og ikke minst penger hvis vi blir syke på utenlandsreise.

Særlig bør dette være interessant for forsikringsselskaper som årlig punger ut millioner på overbehandlede pasienter i utlandet.

Selv om de fleste leger og sykehus i utlandet er seriøse, så er det åpenbart at private helsetjenester er avhengige av inntekter fra turismen. 

I mange land tråler «agenter» og «hotelleger» badestrender for å få nordmenn inn på klinikker for «solbrenning» eller andre skader – mot provisjon. 

Ofte har norske pasienter brukt opp mye tid og penger på lokale klinikker før forsikringsselskapet blir koblet inn, og ofte er regningen blitt unødvendig lang. 

En stor andel av behov for heletjeneste på reise  kan på en trygg måte via e-helse. Fortsatt er den som reiser avhangig av at de som gir bistand fra Norge er godt kjent med de lokale helsetjenester og kan samarbeid med disse. 

Særlig for eldre og reisende som har kroniske sykdommer er det viktig å planlegge reisen godt sammen med helsepersonell. Det er også viktig at de som gir hjelp dersom uhellet skulle være ute har tilgang på informasjon om sykehistorien og legemidler. 

81 % av pasientene trenger ikke å møte helsepersonell

Med AI-støttede digitale helsetjenester kan pasienter som opplever nye og ukjente symptomer få hjelp til å kartlegge symptomer og tegn.

I løpet av en kort dialog med tjenesten kan man avklare; 

  1. Haster det, må jeg kontakte lege eller 113  nå?
  2. Bør jeg bestille konsultasjon hos lege eller sykepleier? 
  3. Observere tilstanden selv og følge rådene som blir gitt

I 81 % av tilfellene trenger ikke pasienten å oppsøke fysisk helsehjelp. Dette er funn basert på statistikk fra 7 millioner anonyme brukere av Infeormedicas symptomsjekker og 2,1 millioner brukere av TytoCares sensorer.​

Med riktige løsninger innen e-helse og en liten boks med sensorer kan nordmenn på reise, i Norge eller i verden få forutsigbar og god helsehjelp fra norsk helsepersonell.

Du som pasient unngår unødvendig bekymring og kaster ikke bort verdifull ferietid. Forsikringsselskapene sparer store penger på å kvalitetssikre og følge opp sine kunder med rett behandling når det trengs, til rett tid.

Massiv økning i bruken av e-helsetjenester

Tall fra USA viser en økning hvor 11 % av forbrukere benyttet seg av e-helsetjenester i 2019, med en formidabel vekst til 46 % i 2020. Digitale legetimer har delvis erstattet den fysiske legevisitten. Se nærmere detaljer i min artikkel «Pandemien setter fart på bruk av AI i helsesektoren«

Før pandemien var den totale årlige omsetningen i den amerikanske e-helsesektoren estimert til 3 milliarder dollar. De fleste aktørene fokuserte på digital akuttomsorg: Å gi øyeblikkelig helsehjelp via digitale løsninger.

Nå når både flere forbrukere og tjenestetilbydere tar i bruk e-helsetjenester kan det bli snakk om adskillig mer. Det er estimert at omsetningen kan øke til omtrent 250 milliarder.

Dette er bare et estimat av hvor stor e-helsesektoren kan bli i etterkant av pandemien. Men da må helseaktørene spille kortene sine riktig.

For dette er foreløpig bare et potensielt skifte. Som med alle andre innovative og disruptive løsninger vil det kreve tid, validering og den riktige katalysatoren før e-helsetjenester blir omfavnet av helsevesenet og dets brukere.

Kanskje har pandemien vært en slik katalysator.

For å virkelig utnytte potensialet i e-helse er aktørene nødt til å trå til og gjøre forbedringer i flere ledd. Det må gjøres forbedringer i utveksling av informasjon, utvide tjenestetilbudet og forbedre tilgjengeligheten og integrasjonen av teknologien.

Hvorfor skal vi ta i bruk e-helse?

Det er mange åpenbare fordeler med en økning i bruk av e-helsetjenester. Økt bekvemmelighet og tilgang på helsetjenester, bedre resultater for pasientene, og et mer effektivt helsevesen er noen av dem.

Derfor bør aktørene i helsesektoren vurdere å gjøre endringer som støtter dette skiftet og bedrer deres fremtidige posisjon i markedet.

Jeg tror vi kommer til å se at våre forbruksmønster endrer seg som følge av pandemien. De som har opplevd hvor lett tilgjengelig e-helsetjenester er, vil ønske å fortsette å bruke dem. Som følge av dette tror jeg vi kommer til å se at flere aktører utvikler e-helsetjenester, og at tjenestetilbudet blir mer variert.

Utfordringer i e-helsesektoren

Det er likevel noen utfordringer i e-helsesektoren det er viktig å være oppmerksom på. Pasienter er bekymret for hvor trygge disse tjenestene er, mens leger er bekymret for hvordan dette vil fungere i deres hverdag. I tillegg handler det om integrasjon og effektivitet. Og vil man kunne få refusjon for disse tjenestene?

Vil de bli del av dagens frikortordning? Dekker arbeidsgivernes helseforsikringer slike digitale tjenester?

Dessuten viser tall at det er forskjell på hvor mange som er interessert i e-helsetjenester og hvor mange som faktisk bruker disse tjenestene. For at e-helsesektoren skal lykkes må man lykkes med å få pasientene til å bruke tjenestene. Det er likevel godt håp, med tanke på at 83 % av de som hadde brukt digitale helsetjenester i løpet av pandemien kunne tenke seg å bruke e-helsetjenester også etter at pandemien er over.

Slik det er i dag er det nok flere faktorer som spiller inn på bruken. Mange er nok uvitende om hva slags e-helsetjenester som finnes. En annen faktor kan være at man er usikker på hva som kan behandles gjennom digitale tjenester.

Hva slags potensiale ligger i e-helsesektoren?

E-helse er i dag innført på en litt fragmentert måte i både i privat og offentlig helsetjeneste. 

5 felt der e-helsetjenester kan bli viktige i fremtiden:

Alternativ til tradisjonell legevakt

Øyeblikkelig hjelp som et alternativ til å besøke legevakten i mindre akutte situasjoner. Dette er en av de vanligste tjenestene i dag. Dette gjør det mulig for pasienter å ta kontakt for en digital konsultasjon i øyeblikkelig-hjelp-situasjoner. Det kan gjelde f.eks en øyeinfeksjon, influensasykdom eller allergi. 

Ikke minst kan men ved hjelp av symptomsjekker og utspøringsverktøy kartlegge om tilstanden haster eller krever nærmere undersøkelser. Hvis man i tillegg med sensorer kan gjøre enkle målinger, så økes presissjonsnivået på tjenesten.

 Slik kan man redusere presset på venterommet til legevakten eller hos fastlegen.

Digitale konsultasjoner hos spesialister

Digital  konsultasjon hos spesialister har vært en del av hverdagen under koroanapidemien. Spesielt i Nord-Norge har man gode erfaringer gjennom 20 år. 

Min visjon er at e-helse i spesialistehelsetjenesten bringes til et «next level», altså et paradigmeskifte, der pasientforløp og logistikk er designet for den nye virkeligheten der: 

  • Digitale konsultasjoner er hovedregelen
  • Forhåndsundersøkelser utføres nær der pasienten bor
  • Bistand til tolking av fremmedspråk skal skje på en sømløs måte
  • Utstyret kan benyttes uten at det kreves at man er en «digital innbygger»
  • Pasienter har digitale verktøy og sensorer som gjør det mulig å følge opp og undersøke «sine» symptomer og målinger og dele dette med behandler. 

Det øker bekvemmeligheten, tilgjengeligheten og kontinuitet i behandlingen og bidrar til å oppfylle målsettingen om likeverdige helsetjenester til befolkningen. Dette gjør det også lettere for helsepersonell å håndtere pasienter med kroniske sykdommer ved hjelp av digital overvåkning, digital terapi og digital veiledning, i tillegg til digitale konsultasjoner.

Bedre tilgang til helsetjenester

Med digitale konsultasjoner får pasientene mulighet til å enkelt ha tilgang til helsetjenester utenfor tilbyderens kontor. Dette kan kombineres med helsestasjoner i lokalmiljøet der man kan få vaksiner og ta ulike tester, med påfølgende oppfølging fra fastlegen gjennom digital konsultasjon.

Digitale helsetjenester i hjemmet

Digitale hjemmetjenester kan kombinere digitale konsultasjoner, digital overvåkning og digitale verktøy for å gjøre tjenester mer tilgjengelige. Dette kan for eksempel være opplæring av omsorgspersoner, fysioterapi, ergoterapi og taleterapi. Daglige tjenester som sårstell og assistanse i hjemmet vil fortsatt utføres av en hjemmesykepleier. Men digitale hjemmetjenester kan forbedre pasientens og omsorgspersonenes opplevelse, gjøre tjenestene mer tilgjengelige og forbedre forbindelsen til pleieteamet.

LES OGSÅ: Dette skiller eClinic fra andre aktører

En fysioterapeut kan for eksempel gjennomføre digitale konsultasjoner med eldre for å bedre deres styrke, balanse og utholdenhet. I tillegg kan de gi råd om hvordan man kan unngå fysiske farer og minimere risikoen for fall.

Behandling i hjemmet

E-helsetjenester vil også kunne gjøre det mulig for pasienter å få ulike medisinske behandlinger administrert i hjemmet, heller enn å måtte reise til et sykehus. Dette kan skje i form av fjernovervåkning av symptomer for å hjelpe pasienten eller å tilby selvbetjeningsverktøy for å gi pasientopplæring (for eksempel selvadministrasjon av medisin). En annen mulighet er fjernovervåking av personalet, for eksempel at en sykepleier administrerer medisinen i påsyn av lege. Dette vil i så fall kombineres med hjemmetjenester og levering av medisiner.

Kan e-helsesektoren ta over noen av oppgavene i den «analoge» helsesektoren?

Tall som det amerikanske selskapet McKinsey har samlet viser at omtrent 20 % av legevaktbesøk kunne vært håndtert gjennom e-helsetjenester. 24 % av legevisitter kunne vært digitale konsultasjoner, og rundt 9 % kunne vært håndtert gjennom en kombinasjon av digitale og fysiske konsultasjoner. Man kan tenke seg en kombinasjon av å ta prøver på laboratorium, men diskutere resultatene i en digital konsultasjon. I tillegg kunne ca. 35 % av hjemmebesøk vært gjennomført digitalt. 2 % av pasientene ved poliklinikker kunne fått behandling hjemme, ved hjelp av teknologiadministrert medisinering.

Dette utgjør omtrent 250 milliarder amerikanske helsedollar som kunne vært brukt i e-helsesektoren i 2020 dersom endringene ble innført.

E-helsesektoren kan ha en mye større fremtid enn å bare være til hjelp under en pandemi. Klarer man å skalere, kan vi øke tilgangen til tjenester der man har liten kapasitet i dag, forbedre pasientopplevelsen og forbedre resultatene.

Vil du investere i morgendagens helseløsninger?

AMS – Advanced Medical Support lanserer eClinic og søker 50 millioner i ny finansiering. Selskapet har en samlet omsetning på ca 125 millioner de siste årene, alle år – også kriseåret i fjor, med overskudd. eClinic er det første selskapet jeg har jobbet med som har et komplett økosystem i helsetech. Les flere artikler, finn annen informasjon og last ned prospektet her

Ved å implementere e-helsetjenester vil vi kunne bringe helsetjenestene inn i hjemmene. Slik kan man øke bekvemmeligheten for pasienter, gjøre tjenester tilgjengelig når pasientene trenger dem, og øke sjansen for at pasientene tar de riktige avgjørelsene for å ivareta sin egen helse.

Disse løsningene kan gjøre helsesektoren mer effektiv.

Hva bør helseaktørene gjøre for å dra nytte av denne muligheten?

Det første aktørene bør gjøre er å definere et verdibasert veikart for e-helsetjenester, og benytte seg av eksisterende data for å avgjøre hvilke tjenester som vil øke kvaliteten på helsetjenester. Dernest må det utarbeides en oppdatert strategi for hvordan e-helsetjenester kan brukes for å skape et helhetlig behandlingsløp for pasientene. Siden teknologiutviklingen skjer så raskt, er det avhjørende at aktørene har oversikt over hva som skjer med kunstig intelligens og nye praktiske løsninger med sensorer, kameraer og annet.

Norske leverandører

De store plattformselskapene investerer tungt i e-helsesektoren, i software og hardware. Det er mange gode initiativer også i Norge. Likevel kan vi ikke stikke under en stol at de store ressursene og mest avanserte løsningene finnes utenfor Norges grenser.

Norske myndigheter kan likevel spille en viktig tolle i å tilrettelegge for norske aktører og leverandører innen feltet.

Selv om sektoren har fått et løft på grunn av pandemien, er det viktig å se lengre fremover. Hvordan skal vi bruke disse tjenestene etter pandemien?

Aktørene må i tiden fremover legge ned arbeid i å finne ut av hvordan disse tjenestene skal implementeres og supplementere dagens helsetjenester. Man må stimulere til bruk av e-helsetjenster, spesielt med tanke på å komme eldrebølgen i møte.

Besparelser må komme brukerne til gode

Når man utvikler nye helsetilbud er det viktig å inkludere e-helsetjenester for å møte forbrukerens forventninger. Sannsynligvis vil forbrukeren forvente at e-helsetjenester er rimeligere enn tradisjonelle helsetjenester, og dette må det tas høyde for.

Hvordan vil en slik implementering se ut? Jeg tror at pasientens viktigste første møte med helsetjenesten er en velfungerende digital inngangsdør: Den bør skje i form av e-triage, sømløs «plug and play» -funksjoner hvor det tilbys innovative digitale løsninger. Myndigheter må tilpasse ordninger slik at hjemmetester og tjenester dekkes av frikortordninger, helseforsikringer fra arbeidsgiver og lignende.

E-helsetjenester må bli en naturlig del av behandlingsløpet.

Aktørene må også sørge for å heve standarden på teknologi og det analytiske grunnlaget for å kunne realisere det fulle potensialet i e-helsesektoren.  

Neste steg for e-helse

  • Akselerere utviklingen for å skape en digital «inngangsdør» for forbrukerne. Finne gode løsninger som integreres utover de som allerede eksisterer i markedet (for eksempel e-triage, timebestilling, legetimer og tilgang til digital pasientjournal).
  • De ulike pasientgruppene må møtes med riktig behandling og spesialkompetanse der bruken av digitale konsultasjoner kan skaleres og supplementeres med hjemmetester og andre tjenester i hjemmet.
  • Kapasitet må utvides og det må stimuleres til bruk av digitale tjenester. Riktig arbeidsflyt, sentralisert timeplanlegging og videreutdanning for aktørene. I tillegg må digitale tjenester dekkes av de samme refusjonsordningene som analoge helsetjenester, og må settes i et system som supplerer den tradisjonelle helsesektoren.
  • Verdien av digitale helsetjenester må kvantifiseres med måling av kliniske resultater, forbedret tilgang til tjenester, og pasienttilfredshet for å støtte og stimulere til videre vekst.
  • Oppdaterte strategier for å videreutvikle e-helsetjenester utover at digitale konsultasjoner kan erstatte fysiske legevisitter.

Det er nå vi må handle. Pandemien har vist hvor relevant e-helsetjenester er, og skapt et rom for å modernisere måten vi tenker helsetjenester i årene som kommer. Dette kan vi gjøre om vi lykkes med å implementere e-helsetjenester i det allerede eksisterende tjenestetilbudet i stor skala.

Artikkelen er skrevet sammen med Asgeir M. Kvam,  MD som har over 25 års erfaring fra ledelse av akuttmedisinsk tjenester og utvikling av løsninger for å kvalitetssikre akuttmedisinske prosesser. Hans spesialkompetanse er internasjonal assistanse og offshore beredskap. Asgeir er ekspert på kvalitets-systemer, prosesser og sertifiseringer.​ Asgeir har ved siden av praksis som lege på sykehus, erfaring fra SOS International og Norsk Luftambulanse og er utdannet i Tyskland og på UIO​

Recent Posts
Comments
pingbacks / trackbacks

Legg inn kommentar

Start typing and press Enter to search

Pandemien setter fart på bruk av AI i helsesektoren Helsepolitisk barometer 2021
Send this to a friend