Brookings Institution har publisert en rapport fra den globale økonomieksperten Indermit Gill som spår at den som leder AI-kappløpet i 2030 vil herske over kloden fram til minst 2100.
Det globale AI-kappløpet er i gang. Og det er mer enn et teknologikappløp – det er en kamp om økonomisk dominans, geopolitisk innflytelse og fremtidens spilleregler.
Brookings Institution omtaler kunstig intelligens som en av de fire store teknologiske revolusjonene siden 1800-tallet, på linje med dampkraft, elektrisitet og informasjonsteknologi. Ifølge økonomiekspert Indermit Gill vil den som leder AI-utviklingen i 2030, forme verden frem til 2100.
Les rapporten her: Whichever country claims AI supremacy this decade will rule the Earth
USA, Kina og EU er de største kandidatene. Hva med Norge?
Ifølge Ciscos ferske Digital Readiness Index har vi falt til 13. plass globalt – bak Sverige, Danmark og Island. Og mens Sør-Korea og Singapore topper listene, er det ikke bare teknologien som trekker oss ned. Det handler også om politisk gjennomføringskraft, tempo og evne til å satse målrettet.
Les mer: Norge faller ned til 13. plass i digital readiness index
Det hjelper lite å ha høy digital score, om vi befinner oss i den såkalte stall-out-kvadranten, som i rapporten fra The Fletcher School. Det betyr at vi står i fare for å miste moment – at utviklingen vår flater ut mens andre akselererer.
Vi har innovasjonskraft, vi har tillit, vi har institusjoner. Men spørsmålet som nå presser seg frem er: Har vi tempo?
Regjeringens AI-strategi kom på plass etter innledende nøling, og det er positivt at Norge – som eneste ikke-EU-medlem – deltar i utarbeidelsen av EUs etiske retningslinjer for kunstig intelligens. Det viser ansvar. Men ansvar er ikke nok i et globalt kappløp. Vi må også tørre å bevege oss raskere, investere tyngre og tenke større.
For mens andre nasjoner bygger AI som strategisk infrastruktur, er vi fortsatt i ferd med å organisere høringer. Det har en verdi. Det bygger tillit. Men spørsmålet vi må stille oss er:
Hva koster det å henge etter – når de ledende allerede bygger fremtiden?
Kunstig intelligens vil ikke bare påvirke arbeidslivet, men definere hvordan vi driver forretning, håndterer helse, styrer samfunn og bygger offentlig sektor. Det er ikke bare en teknologi – det er fundamentet for all digital fremdrift de neste tiårene.
AI-kappløpet handler ikke bare om å vinne. Det handler om å ikke bli akterutseilt. Og akkurat nå – i en verden hvor 2030 er i horisonten og konkurransen løper i hundremetersfart – har Norge ikke råd til å snuble.
Les også: Fremtidens teknologi: Oppfinnelsene som endrer verden i 2030
Følg de ledende AI-toppene
Om du vil holde deg oppdatert på utviklingen som skjer innen kunstig intelligens og AI-kappløpet, anbefaler jeg deg også å følge AI-toppene.
Les gjerne også min artikkel om AI-trender og kunstig intelligens og min samling av de beste artiklene om kunstig intelligens i 2020.
