Kan kunstig intelligens bli kreativ Jan Sollid Storehaug

Kan kunstig intelligens være kreativ?

Maskiner og kunstig intelligens (AI) kan løse flere og flere oppgaver som tidligere kun kunne utføres av mennesker. I mange sammenhenger overgår AI mennesker, mens i andre oppgaver er AI helt ubrukelig. Enn så lenge?

Kan kunstig intelligens noen gang møte mennesker på et område som vi i dag er overlegne? Kan AI bli kreativ – og skape kunst?

AI-generert bilde solgt for nesten 4 millioner kroner

Portrait of Edmond Belamy
Portrait of Edmond Belamy

Dette bildet ble skapt av en kunstig intelligens, en algoritme definert av en algebraiske formel. Da det gikk under hammeren hos Christie’s auksjonshus ble “Portrait of Edmond Belamy” solgt for 432.500 dollar.

Maleriet er en av en gruppe portretter av den fiktive Belamy-familien opprettet av kollektivet Obvious, med kunstnerne Hugo Caselles-Dupré, Pierre Fautrel og Gauthier Vernier.

De utforsker grensesnittet mellom kunst og kunstig intelligens med GAN (Generative Adversarial Networks).

Dette er et relativt nytt konsept innen maskinlæring, introdusert for første gang i 2014. GAN klarer nå å lage bilder av nær sagt hva som helst som ikke kan skilles fra autentiske bilder.

Et vanlig eksempel på et GAN-program er å generere kunstige ansiktsbilder og sågar film ved å lære av et datasett med kjendisansikter av levende såvel som døde mennesker.

LES OGSÅ:  Deep learning explained: Style-based GANs

AI-genererte portretter av den fiktive Belamyfamilien

For å lage portrettene bruker kunstnerne en algoritme som er sammensatt av to deler, forteller Caselles-Dupré til Christies. ‘På den ene siden er generatoren, på den andre siden diskriminatoren.”

De mater systemet med et datasett med 15 000 portretter malt mellom etter 1300-tallet frem til nå.

Madame De Belamy AI-generert kunst
Madame De Belamy av obvious-art.com

Generatoren lager et nytt bilde basert på dette datasettet, og deretter prøver diskriminatoren å se forskjellen mellom et menneskeskapt bilde og et som er opprettet av generatoren.

Målet er å lure diskriminatoren til å tro at de nye bildene er virkelige portretter. Så har de et resultat.

SE OGSÅ: Hele samlingen av “La Famille De Belamy”

Katalysator for menneskelig kreativtitet

Blir AI kun et verktøy for kreative kunstnere, eller kan vi se for oss en fremtid hvor AI på egenhånd skaper kunst?

Så langt er det maskin- og menneskesamarbeidet som gir spennende resultater.

Det gir nye tilnærminger og kombinasjoner som sannsynligvis ikke ville bli utviklet seg om noen av dem jobbet alene.

Nå kan du la GAN-nettverk helt på egenhånd lage “kunstverk” i en eneste unik versjon. Men er det kreativt? Neppe, om du legger til grunn de egenskapene vi vil beskrive i et kreativt menneske, eller en nyskapende kunstner.

I tjenesten “This artwork does not exist” skapes et nytt unikt bilde, hver gang jeg oppdaterer i nettleser. Se eksempler på bilder under. Hadde de passert i en utstilling?

Se min debut som kunstner i samarbeid med et GAN nettverk Jan Sollid Storehaug
Se min debut som “kunstner” i samarbeid med et GAN nettverk

PRØV SELV: This artwork does not exist

Verdens første robotkunstner

Om en definisjon av kreativitet er noe som er nytt, overraskende og verdifullt, mener leder for Ai-Da-prosjektet, Aidan Meller, at roboten Ai-Da’s produksjon oppfyller alle disse kriteriene. Hver av robotens kreasjoner er ulike fra gang til gang, selv med samme input.

Roboten Ai-Da (bildet øverst) har sin første utstilling på Oxford University. Ai-Da har fått sitt navn fra Ada Lovelace, verdens første kvinnelige dataprogrammerer, og utstillingen i Oxford er en hyllest til historien om AI og robotikk.

Ser du etter en foredragsholder som kan oppdatere deg og dine ansatte på nye teknologier? Digitalt eller i mindre grupper? Rig meg på 97512077 for en hyggelig prat.

I motsetning til kun en nettleser som foran, har Ai-Da armer og menneskelignende funksjoner. Hun er utstyrt med ansiktsgjenkjenningsteknologi og er drevet av kunstig intelligens.

I følge TIME er hun i stand til å analysere et bilde foran seg, som deretter mates inn i AI-systemet. Dette styrer armens bevegelse, slik at hun kan lage skisser og produsere bilder.

Hvert enkelt verk er unikt og kan ikke reproduseres.

Algoritmen er utviklet av forskere ved Oxford University. Ai-Da “ser” på bilder med et kamera i øyet. Algoritmene sender deretter instruksjoner til hennes robotarm og hånd.

Samarbeid menneske/maskin

Når konstruktørene bak Ai-Da omtaler roboten som kunstner, og det den lager som kunstverk, gjør de dette med anerkjennelse av hennes maskinstatus, og samarbeidet menneske/maskin.

Samtidig som de utvikler kunstnerens “persona” og verk som blir laget, så gjenspeiler dette samtidige strømmer, skriver de på sine nettsider. Ai-da´s verk inkluderer tegninger, malerier og skulpturer.

Alle teknologiske fremskritt har gode, farlige og banale sider, mener konstruktørene bak Ai-Da. 

Når utviklingen innen transhumanisme og bioteknologi fortsetter, vil disse spørsmålene bli stadig mer presserende og potensielt farlige. Uhindret kan disse fremskrittene føre oss til kaos, og det tjuende århundre har vist oss hvor ille det kan bli.

SE OGSÅ: Utstilling av Ai-da verk her.

Snakkende Mona Lisa

Det animerte portrettet av Lisa Mona var en av flere deepfakes skapt av forskere fra Samsungs A.I. Senter i Moskva og Skolkovo Institute of Science and Technology.

Med utgangspunkt gjerne kun i et enkelt bilde, klarte de å bringe tilbake animasjoner av for lengst døde kjendiser som Marilyn Monroe og Albert Einstein, og skapte liv i gamle malerier som Vermeer’s “Girl with a Pearl Earring”.

Foto: Egor Zakharov

Perfekt realisme

For å lage levende portretter trener en type kunstig intelligens kalt et konvolusjonalt nevralt nettverk gjennom å analysere referansebilder. Ansiktsbevegelsene gjøres om fra en serie rammer til et animert bilde, som Mona Lisa foran.

Jo flere vinkler og referansebilder, jo bedre blir det levende portrettet. I følge forskernes artikkel “Few-Shot Adversarial Learning of Realistic Neural Talking Head Models” skal AI-systemet klare å produsere perfekt realisme ved hjelp av bare 32 referansebilder.

SE OGSÅ: Den realistiske videoen av Nixon som holder en ikke eksisterende tale om da månedlandingen gikk galt og astronautene ble igjen på månen

Disse menneskene finnes ikke

Phillip Wang vakte oppsikt verden over med sitt nettsted This Person Does Not Exist.

Disse personene eksisterer ikkeHver gang siden oppdateres skapes realistiske portretter av mennesker som ikke finnes.

Stuntet ble designet for å rette oppmerksomheten mot AI-systemers økende evne til å presentere som virkelige bilder som er fullstendig kunstige.

I en verden hvor bilder er brukt som “bevis”, vil GAN ved å automatisere arbeidet som en gang krevde tusenvis av timer fra eksperter på bilder – snart tillate hvem som helst å “bevise” at alle tenkelige personer gjorde alle tenkelige ting.

Les mer i artikkelen “Disse menneskene eksisterer ikke”

Ingenting av dette finnes

Siden This Person Does Not Exist sjokkerte verden, har det blitt samlet en rekke GANs som lager realistiske falske versjoner av nesten hva som helst.

Sjekk alle mulige “dette finnes ikke” i denne samlingen av nettsteder som har dukket opp i det siste.

Alt fra katter, hester, ord, TV-programmer, utleieobjekter, presentasjon av ikke-eksisterende startups, CVér, ikke-eksisterende ord med forklaring og mye mer. Listen blir større og større, dag for dag.

Mens GAN-bilder ble mer realistiske over tid, er en av deres viktigste utfordringer å kontrollere utdataene deres, dvs. endre spesifikke funksjoner i detaljer som vi mennesker umiddelbart ser er feil,  som positur, ansiktsform og hår i et ansiktsbilde.

SE OGSÅ: Sjekk alt du kan lage som ikke finnes

Kunstig intelligens inntar en rekke nye områder

Min gjennomgang over med AI-generert “kunst” er en forsiktig begynnelse. AI utfordrer oss mennesker på stadig nye områder. Musikk, litteratur, design, – ja til og med kreative resepter for å lage mat, er områder som erobres av kunstig intelligens.

AI-genererte noveller og verdens første roman

Til nå har kunstig intelligens lykkes bra med å  generere journalistikk som inneholder “hvem, hva, hvor og når”. Det er tjenester som benyttes også av norske mediehus til f.eks sportsreferater. Men det er bare en begynnelse. Nå har AI skrevet en roman. Romanen “1 The Road” presenteres som den første romanen skrevet av AI. Den er en “protype”, forteller Goodwin til Singularity Hub. Det er anda åpenbart at romanen ikke er skrevet av et menneske.

I Japan vant nesten novellen “The Day A Computer Writes A Novel” en japansk, nasjonal konkurranse. Hitoshi Matsubara og teamet hans ved Future University Hakodate i Japan valgte ord og setninger, og satte parametere for konstruksjon før de lot A.I. skrive novellen.

Enn så lenge, er det mennesker i førersetet – men grovarbeidet gjøres av algoritmene. 

Musikk

Kan kunstig intelligens komponere musikk like godt som et menneske? I løpet av de siste 30 årene har David Cope jobbet for å bevise akkurat det. Ved hjelp av AI har han skapt mange originale komposisjoner i stil med kjente komponister.

Siste versjon, programvaren Emily Howell består av et interaktivt grensesnitt som tillater både musikalsk og språklig kommunikasjon. Ved å oppmuntre og gi motstand til algoritmene prøver David Cope å lære det å komponere musikk mer etter hans smak.

LAST NED: Music of David Cope and Experiments in Musical Intelligence

Oppskrifter

MIT’s Computer Science and Artificial Intelligence Laboratory scanner bilder av maten vi legger ut på sosiale medier. Bildene blir analysert for å forstå folks spisevaner, for deretter å foreslå oppskrifter med maten som er avbildet.

Industridesign

Den franske designeren Philippe Starck lagde sammen med 3D-programvareselskapet Autodesk den første stolen designet med kunstig intelligens. En serie stoler ble satt i produksjon presentert på Milan Design Week.

Oppsummert tenker jeg at Ai-generert “innhold” blir lagt til i vår verktøykasse som ny teknologi alltid har utviklet våre menneskelige ferdigheter. AI er langt unna – enda – på selvstendig grunnlag å nå opp til vår viktigste menneskelige evne, kreativitet.

Hva som skjer i morgen, derimot, blir både et filosofisk såvel som teknologisk spørsmål om hva som er mulig.

Hva tror du? Vil AI på selvstendig grunnlag gjøres oss overflødige? 

Picture of Jan Storehaug

Jan Storehaug

Ser du etter en foredragsholder til ditt arrangement? Ring meg gjerne på 97512077 eller finn tid som passer for et nettmøte direkte i min kalender. Ved siden av å holde foredrag er jeg daglig leder av Tenk Digitalt AS der vi jobber med digital markedsføring, bedriftsutvikling og integrering av nye teknologier som kan gi din virksomhet et konkurransefortrinn i sin bransje.