Hva betyr Covid-19 for fremtidens jobber?

COVID-19 og global lavkonjunktur i 2020 har skapt stor usikkerhet i arbeidsmarkedet. Forsvinner jobbene for aldri å komme tilbake? Blir det nye jobber og hva slags ferdigheter kreves?

Pandemien endrer og utfordrer arbeidslivet for store og små virksomheter på en rekke måter, ikke bare den åpenbare: hjemmekontoret. HR-ledere i større selskaper må tenke om planlegging, ledelse, kvalifikasjoner og opplæring for ansatte.

I denne artikkelen går jeg gjennom funn fra Gartner, World Economic Forum og norske Teknologirådet og diskuterer trender på kort sikt og ser også på utviklingen frem mot 2030.

8 viktige trender for det nye arbeidslivet

Det er avgjørende for bedriftsledere å forstå at store skift endrer hvordan folk jobber og hvordan forretninger drives» mener Brian Kropp, visepresident i Gartner. HR-ledere som møter de nye utfordringene raskt kan skape konkurransefortrinn slik at deres organisasjon skiller seg ut fra konkurrentene. Mindre virksomheter uten egen HR-leder bør være oppmerksomme på de viktigste trendene.

Nr. 1: Mer bruk av hjemmekontor

Det forventes at så mange som 48% av ansatte vil jobbe hjemmefra, i det minste en del av tiden etter COVID-19 mot 30% før pandemien, skriver Gartner i sin rapport Future of Work Trends Post-COVID-19. Utfordringene blir å sikre kompetansene de ansatte trenger for å samarbeide digitalt, skiftende ytelsesmål og hvordan ansatte erfarer endring i samarbeide med andre kollegaer.

Nr. 2: Mer overvåkning og datainnsamling

16% av arbeidsgivere bruker teknologier oftere for å overvåke sine ansatte gjennom å bruke virtuell klokke inn og ut, sporing av bruk av datamaskiner på arbeidsplassen og overvåking av ansattes e-post og intern kommunikasjon. Mens noen selskaper sporer produktivitet, overvåker andre ansattes engasjement og trivsel for å bedre forstå ansattes opplevelse.

Trenden vil bli akselerert med ny overvåking av ansatte som jobber hjemmefra og innsamling av ansattes helse- og sikkerhetsdata.

Nr. 3: Mer bruk av innleid arbeidskraft

Gartner mener at trenden utvidet bruk av innleid arbeidskraft og også bruk av nye organisasjonsmodeller for arbeidskraft. Så mange som 32% av bedriftene i Gartners undersøkelse forteller at de erstatter heltidsansatte med innleid arbeidskraft.

Nr. 4: Større ansvar for arbeidsgiver

Pandemien utfordrer arbeidsgivere til å spille en større rolle i de ansattes fysiske og mentale velvære. Flere bedrifter tar også større sosialt ansvar for samfunnet rundt seg i felles kamp mot pandemien.

Nr. 5: Fokus på arbeidsflyt og skille mellom kritiske ferdigheter og roller

Før COVID-19 ble kritiske roller sett på som roller med kritiske ferdigheter, eller de bestemte evnene en organisasjon trenger for å oppfylle strategiske mål. Trenden er å fokusere på roller som er kritiske for å lykkes med viktige arbeidsflyter.

Arbeidslivet post-pandemien bør fokusere mindre på bestemte roller og mer på ferdighetene som driver organisasjonens konkurransefortrinn og tilhørende arbeidsflyt.

Nr. 6: Dehumanisering av ansatte

Krav til effektivisering, bruk av hjemmekontor, permitteringer og oppsigelser har skapt stort press hos mange ansatte og organisasjoner. Bedrifter bør være spesielt oppmerksom på effektene ansatte har som følge av presset alle opplever med Covid-19.

Sett av egne folk til å engasjere og bygge samhold og kultur med inkludering og vær bevisst det sosiale ansvaret også utenfor organisasjonen.

Nr. 7: Større press på åpenhet

Ansatte og morgendagens jobbsøkere vil bedømme organisasjoner etter måten de behandlet ansatte under pandemien. Fremoverlente organisasjoner kommuniserer åpent og ofte for å vise hvordan de støtter ansatte til tross for gjennomføring av kostnadsbesparende tiltak.

Nr. 8: Fleksibilitet fremfor fokus på effektivitet

Organisasjoner post Covid-19 fokuserte på effektivisering av roller, forsyningskjeder og arbeidsflyt for å øke effektiviteten. Denne tilnærmingen gir ikke fleksibilitet til å svare på uforutsette endringer.

Trenden er å gi ansatte varierte, tilpasningsdyktige og fleksible roller slik at de tilegner seg tverrfunksjonell kunnskap og opplæring.

LAST NED: Gartner Future of Work Trends Post-COVID-19

The future of Jobs 2020 – 2025

I sin siste rapport, «The future of Jobs 2020» analyserer World Economic Forum hva pandemien betyr for fremtidens jobber frem mot 2025.

Tar vi i bruk nye teknologier raskere? Hvordan vil Covid-19 endre jobbens innhold og hva slags nye krav stilles til dine ferdigheter?

Rapporten baserer seg på grundige intervjuer med bedriftsledere i hele verden. World Economic Forum sammenstiller disse intervjuene med data fra offentlige og private kilder.

Rapporten ser også nærmere på 15 bransjer og 26 nasjoner.

Den fjerde industrielle revolusjon i et enda høyere tempo

Fremtidens jobbmarked er utsatt for disrupsjon i den 4. industrielle revolusjon. Pandemien har ytterligere komplisert og på mange områder fremskyndet behovet for omstilling.

Spørsmålet er ikke bare i hvilken grad den pågående automatisering vil endre arbeidsmarkedet og måten vi jobber i Norge. Vel så viktig er spørsmålet om hvordan det globale arbeidsmarkedet vil organisere seg i møte med roboter og algoritmer og hva dette vil bety for Norge.

Den teknologiske disrupsjonen som utfordrer de fleste bransjer, er i sin spede begynnelse. Endringene akselereres og forsterkes som følge av COVID-19 og en global lavkonjunktur.

Bruk av ny teknologi

Nye teknologier tas i bruk i økende tempo: Skytjenester, big data og e-handel er prioritert, etterfulgt av økt interesse for kryptering, roboter og bruk av kunstig intelligens.

Nye teknologier som tas i bruk i økende tempo Jan Sollid StorehaugI 2025 gjør maskinene halvparten av jobben

Innen 2025 vil tiden brukt på nåværende arbeidsoppgaver utført av mennesker og maskiner være likt fordelt. Økt automatisering, forsterket av COVID-19 og lavkonjunkturer, vil fremskynde endringer i oppgaver, jobber og ferdigheter.

43 % av bedriftene i undersøkelsen planlegger å redusere arbeidsstyrken som følge av nye teknologier integrasjon. 41% planlegger å leie inn ekstern hjelp, og 34% planlegger å utvide arbeidsstyrken på grunn av nye teknologier.

Nye jobber erstatter ikke lenger de som forsvinner

I tidligere industrielle revolusjoner har gamle jobber forsvunnet, men flere nye jobber er skapt. Nå ser vi for alvor at ny teknologi ikke lenger skaper nye jobber i samme hastighet som den automatiserer bort eksisterende jobber.

Arbeidsgivere forventer at innen 2025 vil overflødige roller synke fra å være 15,4% av arbeidsstyrken til 9% (6,4% nedgang), og at nye yrker vil vokse fra 7,8% til 13,5% (5,7% vekst) av det totale antall ansatte i bedriften.

I årene som kommer vil vi se helt nye stillingstitler og nye yrker som oppstår. Dette vil være yrker og stillingstitler som vi knapt evner å forestille oss i dag. Minst like interessant er at de jobbene som består, vil endre karakter og innhold. Du vil jobbe med det samme som i dag, men på en ny måte, med nye verktøy.

85 millioner jobber forsvinner

World Economic Forum anslår at 85 millioner jobber vil forsvinne helt innen 2025. Av bestående jobber vil 97 millioner få nye roller som er mer tilpasset den nye arbeidsdelingen mellom mennesker, maskiner og algoritmer.

Nye krav til ferdigheter

Nye typer oppgaver stiller nye krav til ferdigheter. Arbeidsgivere vil etterspørre evner som kritisk tenkning og analyse. Andre viktige evner er problemløsing og ferdigheter i selvledelse som aktiv læring, motstandsdyktighet, stresstoleranse og fleksibilitet.

Dette kreves av kunnskap i 2020 og i 2025 I gjennomsnitt anslår bedriftene at rundt 40% av arbeidstakerne vil trenger opplæring på seks måneder eller mindre. 94% forventer at ansatte vil lære nye ferdigheter på arbeidsplassen.

Blockchain – et tema som ikke en gang var på listen i fjor, topper listen over de mest etterspurte harde ferdigheter for 2020. Les mer om hva som etterspørres akkurat nå, av harde og myke ferdigheter i følge data fra LinkedIn

Jobb hjemmefra

Så mange som 84 % av deltakerne i undersøkelsen jobber med å digitalisere arbeidsprosesser. Flere av de største bedriftene har allerede varslet av hjemmekontor er den nye normen.

Jobb gjerne hjemmefra, også etter Covid-19, er både en oppfordring og normen fra mange av de store internasjonale selskapene.

SE OGSÅ: Microsoft makes remote work option permanent

Så mye som 44% av arbeidsstyrken som i dag jobber på kontor, vil kunne gjøre jobben hjemmefra. Utfordringene er å organisere arbeidet og bruke digitale verktøy så en lykkes med å skape en følelse av fellesskap, tilknytning og tilhørighet blant ansatte.

Ulikhetene øker

De lavest betalte jobbene, typisk gjort av yngre arbeidstakere med liten eller ingen utdanning og i «kvinneyrker» ventes å bli hardest rammet. Automatisering og krav til effektivisering skaper færre jobber i disse kategoriene, og vil sannsynligvis dermed forsterke eksisterende ulikheter.

Arbeidsledigheten er størst innen sektorer hvor det typisk jobber mange unge med liten eller ingen utdanning. Om disse arbeidsplassene forsvinner helt som følge av omstilling og bruk av nye teknologier, kan det være være få nye arbeidsplasser å gå til.

Arbeidsledighet fordelt på sektor

Arbeidsledigheten er størt i lvtlønnede yrkerUtdanning på nett

Online læring og opplæring er i kraftig vekst, men ser annerledes ut for de som er i arbeide og de som er arbeidsledige. Det har vært en firedobling av antall enkeltpersoner som søker muligheter for læring på nettet gjennom eget initiativ og en femdobling av arbeidsgivernes tilbud om læringsmuligheter på nettet.

De som er i arbeid prioriterer personlig utvikling. De som er arbeidsledige vektlegger digitale ferdigheter som dataanalyse, informatikk og informasjonsteknologi.

LES OGSÅ: This is the new skills gap for young people in the age of COVID-19

66% av de spurte arbeidsgiverne mener det lønner seg å investere i opplæring og utdanning av ansatte i løpet av kommende år. Økonomiske utfordringer som følge av Covid-19 gjør at nesten 17% er usikre om en slik investering i ansatte vil lønne seg.

LAST NED HELE RAPPORTEN:  The Future of Jobs Report 2020

Teknologirådet: biologien er største trussel – ikke teknologien

Koronakrisen kommer på toppen av den raske utviklingen innen kunstig intelligens. Maskinene kan nå ta over en rekke oppgaver som vi tidligere trodde at bare mennesker kunne utføre, også i Norge, skriver Teknologirådet i sin rapport for 2020.

Selv om teknologien ikke har gjort mennesker overflødige, må vi forvente at svært mange jobber vil endres radikalt i det neste tiåret.

Covid-19-pandemien har vist at vi fremdeles er helt avhengige av menneskelig arbeidskraft. Uten mennesker på jobb, stanser store deler av samfunnet opp. Det ser ut til at
biologien, ikke teknologien, blir den største trusselen mot jobbene våre på kort sikt.

Rapporten er en del av Teknologirådets prosjekt om livslang læring og de nye jobbene.

LAST NED: Teknologirådets rapport 2020: Hva skjer med jobbene våre?

Recent Posts

Legg inn kommentar

Start typing and press Enter to search

Topp 20-listen de beste universitetene i verden Elements of AI på norsk er her med del II
Send this to a friend